Digitalt "skrot"

- En ting er å kjøpe inn det folk ber om etter prinsippet "just in time". Fagreferenter tar også med seg aspektet "just in case". Det betyr at du kan kjøpe inn "upopulære" emner i dag, men som kan få viktig betydning senere.

Ordene kommer fra Knut Hegna, fagreferent i informatikk ved Universitetsbiblioteket i Oslo, som var en av drivkreftene bak Fagreferentkonferansen 2008 - "Biblioteket og forskningen" - som ble holdt i Oslo 2. - 4. juni.

- Av Odd Letnes

- Av Odd Letnes

Ordene kommer fra Knut Hegna, fagreferent i informatikk ved Universitetsbiblioteket i Oslo, som er en av drivkreftene bak Fagreferentkonferansen 2008 - "Biblioteket og forskningen" - som ble holdt i Oslo 2. - 4. juni.

    Fagreferentene finnes først og fremst i universitetsbibliotekene og ved noen høgskoler. De er en del av de bibliotekansatte, men har doktorgrad, hovedfag, master eller annen høyere utdanning innenfor det fagområdet de har ansvar for, og har ansvar for innkjøp av bøker, tidsskrifter og annet materiell. Fagreferentene har en viktig rolle gjennom utvalget av litteratur (seleksjon). Det er viktig å dekke fagenes historikk, sørge for at sentrale verk er med og at samlingen har gode referanseverk som en introduksjon til fagene.

    - Du kan si vi er instituttenes og fagmiljøenes forlengede arm inn i universitetsbiblioteket, sier Signe Brandsæter, som er fagreferent innenfor litteraturvitenskap og medievitenskap.

Skikkelig katalog

- Hvordan kan dere være så oppdatert at dere kan kommunisere på lik linje med for eksempel ferske doktorander med dybdekunnskap på sine områder?

    - Det kan vi ikke. Vi er generalister innenfor fagene våre, og det er det som er vår styrke. Men vi har også 15 prosent forskningstid i stillingen vår og det tas for gitt at vi skal holde oss oppdatert innenfor fagene våre, sier Brandsæter.

    - Hva slags forhold har dere til bibliotekarene?

    - Selv jobber jeg på et instituttbibliotek sammen med to bibliotekarer, og vi utfyller hverandre på en god måte. Når det kommer en bruker med et vanskelig faglig spørsmål, kommer gjerne bibliotekaren til meg slik at jeg kan intervjue brukeren og finne ut hva han eller hun egentlig spør om. Slike ting har jeg bedre forutsetning for enn en bibliotekar som ikke kjenner faget, sier Hegna.

    - Jeg kunne ikke ha gjort jobben min uten bibliotekarene. Bare det å ha en skikkelig katalog, betyr alt, og her kommer bibliotekarene inn med full tyngde. Bibliotekarene beskriver bøkene på bibliografisk nivå, mens fagreferentene beskriver dem på faglig nivå. Dette samspillet gjør at vi får en konsistent katalog, sier Brandsæter.

2.0 -??

- Det går en 2.0-bølge gjennom biblioteksektoren. Har den nådd dere?

    - Jeg tror at 2.0-diskusjonen passer bedre i folkebibliotek, som har et langt bredere nedslagsfelt. Vi har en god og direkte kontakt med målgruppa vår, og kommunikasjonen med den foregår veldig ofte muntlig og ikke elektronisk, sier Hegna.

    - 2.0 i betydning tagging i katalogen og så videre, har ikke vært noe tema her, legger Brandsæter til. Men det er et ønske om å gjøre universitetsbiblioteket mer synlig i organisasjonen. Her har tiltak som blogging, chatting og diskusjonsfora vært nevnt som muligheter, sier Brandsæter.

    - Hvordan påvirker digitalisering samlingsutvikling. Må nå den fysiske samlingen vike for elektroniske ressurser?

    - Den fysiske samlingen og utviklingen av den er fortsatt like viktig, men de elektroniske ressursene kommer som et supplement. Tidligere har bibliotekene hatt som oppgave og tatt vare på det som er nedfelt skriftlig av kunnskap. Det skal vi fortsatt ha som oppgave, men vi har i dag skjøvet mye av bevaringen ut til kommersielle interesser. Og det bekymrer meg, sier Hegna.

    - Hva tenker du på da?

    - I stedet for å ha papirtidsskrifter abonnerer vi stadig oftere på elektronisk tidsskrifter hvor arkivholdet foretas av kommersielle aktører. Disse ordningene gir oss tilgang til kvantitativt mange tidsskrifter, men vi bestemmer i mindre grad hvilke tidsskrifter vi skal abonnere på. Vi må kjøpe pakker med mange tidsskrifter. Sammen med gullet følger det en masse gråstein. Tidligere var det viktig å velge de riktige tidsskriftene. I dag må vi ta det vi får. Det er en trussel mot kvaliteten på samlingen, i den forstand at det følger med mye "skrot".

Boka står sterkt

Samtidig kommer det n å stadig flere elektroniske bøker. Brandsæters erfaring er at studentene fortsatt ikke er særlig interessert i å bruke e-bøker. De ønsker ikke å lese en bok på 600 sider på skjerm, og de ønsker heller ikke å skrive den ut. De vil ha den i hånda som en tradisjonell bok.

    - Det ironiske er at dette gjelder også mediestudenter som studerer de nye digitale mediene. De vil lese om disse mediene i tradisjonelle papirbøker.

    Hun mener at mye av diskusjonen blant hennes kolleger omkring digitale og papirbaserte bøker, er langt mer nyansert enn den halleluja-stemningen man ofte møter i mediene.

    - På utspillene i media å dømme, har den elektroniske boka for lengst danket ut de tradisjonelle mediene. Men de elektroniske lesemediene er fortsatt ikke gode nok til at folk vil bruke dem.

Googles begrensninger

Også e-bøker reiser problemer i forhold til samlingsutvikling, mener Hegna. Man kjøper ofte ikke en e-bok, man leier tilgang til den.

    - Så lenge man betaler leie, har man den. Slutter man å betale, mister man den. Iblant kan man også kjøpe rettighetene til boka - eller tidsskriftet - til "evig" tid. Men hva er evig tid i en kommersiell verden. Hva skjer dersom firmaet går konkurs eller ved neste eierskifte, spør Hegna og gir en rekke "just in case"-eksempler på at han har funnet bokskatter som har ligget urørt i biblioteket i flere tiår, men som plutselig ble vekket til live av en aktuell problemstilling.

    Det er selvsagt mange fordeler med digitaliserte samlinger, mener begge fagreferentene. I prinsippet åpner det for en langt bedre tilgjengelighet. Men, påpeker Brandsæter, mye av digitaliseringsdebatten er dominert av et kortsiktig syn på kunnskap.

    - I medisin og andre deler av naturvitenskap, er det ofte de nyeste resultatene som er viktig. Går man til filologien, historiefagene og språkfagene, finner vi et annet tidsperspektiv. Forleden var jeg i magasinet og fant en bok fra 1600-tallet som kunne svare på et vesentlig referansespørsmål. I slike situasjoner kommer Google til kort, sier Brandsæter.

Biblioteket og forskningen

Årets Fagreferentkonferanse ble arrangert av Universitetsbiblioteket i Oslo 2. - 4. juni. Da samlet nær 120 deltakere seg for å utveksle erfaringer og synspunkter på "bibliotek og forskning". Hovedtyngden lå på den forskningen som fagreferentene selv står for - både bibliotekforskning og fagfaglig forskning. Bibliotekets forhold til forskningsmiljøene blir belyst fra begge sider.

    - Konferansen er også en viktig arena for norske fagreferentene som gjennom faglig og sosialt program får en anledning til å utveksle erfaringer, avslutter Hegna.

Les mer om konferansen her:

(URL= http://www.ub.uio.no/konferanser/fagref2008/index.html)