Oslo skal få sitt nye hovedbibliotek. Det skal bli et
nasjonalt flaggskip og et stjerneeksempel på hva et moderne bibliotek kan og
skal være. Endelig får man muligheten til å vise at et
bibliotek er så mye, mye mer enn et sted hvor man bare "låner en bok".
Det er en takknemmelig situasjon.
Men hvem skal gi visjonen innhold? Hvem skal sette en midlertidig strek over det "gamle biblioteket" og starte møbleringen på nytt?
Av Odd Letnes, red.
Oslo skal få sitt nye hovedbibliotek. Det skal bli et
nasjonalt flaggskip og et stjerneeksempel på hva et moderne bibliotek kan og
skal være. Endelig får man muligheten til å vise at et
bibliotek er så mye, mye mer enn et sted hvor man bare "låner en bok".
Det er en takknemmelig situasjon.
Men hvem skal gi visjonen innhold? Hvem skal sette en midlertidig strek over det "gamle biblioteket" og starte møbleringen på nytt?
Politikerne? Arkitektene? Konsulentene?
Nei!
Ikke fordi politikerne, arkitektene og konsulentene er dumme eller vrangvillige. Tvert i mot, jeg tror de ønsker å bygge det beste av alle biblioteker. Men sannsynligheten for at de ikke er bibliotekfaglig oppdaterte, er stor. Og sannsynligheten for at de vil tråkke i gamle spor mellom de tradisjonelle reolene og skrankene, er dessverre minst like stor.
Det avgjørende i den prosessen som (forhåpentligvis) snart skal i gang, er at bibliotekarene i Oslo blir involvert fra starten av og blir med helt til nøkkelen settes i låsen for første gang og biblioteket åpnes for Oslos befolkning. Dette burde være selvsagt for nøkkelpersonene i Oslo kommune.
Debatten som døde
Samtidig er det et problem at det er vanskelig å avgrense Det Bibliotekfaglige Miljøet som skal legge de viktige premissene. Debatten i Aftenposten i vår, viste tydelig hvilke motsetninger det er - for å si det forenklet - mellom ABM-utvikling-segmentet på den ene siden og Nasjonalbibliotek-segmentet på den andre. Beklageligvis sluknet debatten altfor fort. Om det skyldes lav kvalitet på de innsendte (refuserte) innleggene eller at Aftenposten egentlig ikke bryr seg - eller verre, at avisen er like forblindet som politikerne, arkitektene og konsulentene - skal vi ikke spekulere i her.
Forsonende organ i det blå
Mange håpet at nedleggelsen av Statens bibliotektilsyn og Riksbibliotektjenesten ville føre til at det ble opprettet et nytt organ som kunne samle bibliotek-Norge. Et organ som enkelt og ryddig kunne fortelle myndighetene hva som er viktig i norsk bibliotekpolitikk. Et slikt samlende organ har vi ikke fått - og vil nok heller aldri få.
La det sprike - kjør debatt
OK, sektoren spriker. I viktige organisasjoner som ABM-utvikling, Nasjonalbiblioteket, Norsk bibliotekforening, Høgskolen I Oslo - for ikke å glemme de mange bibliotekene rundt om i landet - er man langt fra enige om hva et bibliotek skal være og hva som skal være viktige prioriteringer framover.
Men det er viktig at biblioteksektoren ikke lar dette spriket lamme debatten. Det er viktig å bruke de organer og fora som åpner for offentlig debatt og som mater beslutningsprosessene med kunnskap og argumenter.
Bok og Bibliotek vil alltid være åpen for denne typen debatt. Bok og Bibliotek leses ikke bare innenfor biblioteksektoren, men det leses også av personer som for eksempel befinner seg innenfor sjiktet "politikere, arkitekter og konsulenter".
Bruk derfor denne kanalen for det den er verdt. Ta kontakt med redaksjonen for tips om artikler, eller skriv selv. Allmennhetens - les gjerne "politikernes, arkitektenes og konsulentenes" - visjonene av det nye biblioteket former seg ikke selv!
- Odd Letnes, red.
