Som bibliotekarer flest er jeg en nysgjerrig person. Nå har jeg lest i Bok og Bibliotek at det foregår et spennende forskningsprosjekt ved Høgskolen i Oslo om bibliotek, som går under forkortelsen PLACE. Dette vil jeg vite mer om.
Den digitale ryggmargrefleksen gjør at jeg åpner Google og taster inn PLACE. Som første treff får jeg en innførsel i Wikipedia på ordet "place". Det er ikke interessant, men treff nr 2 ser lovende ut: Høgskolen i Oslo - PLACE, lyder overskriften. Klikk, så er jeg inne på Høgskolens nettsted og får en ny overskrift: PLACE, Public Libraries - Arenas for Citizenship. OK, så fikk jeg vite hva akronymet står for. Det er en god start...
Som bibliotekarer flest er jeg en nysgjerrig person. Nå har jeg lest i Bok og Bibliotek at det foregår et spennende forskningsprosjekt ved Høgskolen i Oslo om bibliotek, som går under forkortelsen PLACE. Dette vil jeg vite mer om.
Den digitale ryggmargrefleksen gjør at jeg åpner Google og taster inn PLACE. Som første treff får jeg en innførsel i Wikipedia på ordet "place". Det er ikke interessant, men treff nr 2 ser lovende ut: Høgskolen i Oslo - PLACE , lyder overskriften. Klikk, så er jeg inne på Høgskolens nettsted og får en ny overskrift: PLACE, Public Libraries - Arenas for Citizenship. OK, så fikk jeg vite hva akronymet står for. Det er en god start.
Nysgjerrigheten er vekket, men overskygges av en smule skuffelse. Forskningsprosjektets hjemmeside er på engelsk. Jeg er vel midt på treet når det gjelder engelsk, men det betyr ikke at det er like lett å lese en beskrivelse av et forskningsprosjekt på det fremmede språket. Å lese om forskning er vanskelig nok på norsk, syns nå jeg.
Førstesiden er kompakt og inneholder stort sett navnet på de forskerne som er med. Men nå må jeg ikke være så rastløs at jeg ikke prøver å få med meg det viktigste. Helt i starten er det nemlig en uthevet og understreket tekst, en lenke - The PLACE project (2007-2011) . Her er redningen for en nysgjerrig sjel. Her skal jeg endelig få greie på hva PLACE handler om.
Håpet jeg.
Men også her stanger jeg i en temmelig massiv tekst på engelsk. Ganske tidlig i beskrivelsen møter jeg for eksempel disse linjene:
"Both in the UK, US, Canada, Australia and the Scandinavian countries a relatively extensive bulk of research have been occupied with the public library's potential when it comes to sustaining local identities and communities, promoting a sense of social cohesion during wide-spread demographic changes and promoting social inclusion and citizenship. (Andreasson & Skot-Hansen, 1994; Burton et.al, 1996; DeBono, 2002; Greenhalgh et.al, 1993, 1996; Hvenegaard-Rasmussen & Jochumsen, 2000; Kerslake & Kinnell, 1997; Linley and Usherwood, 1998; Matarasso, 1998; Muddiman et.al, 2000). Some researchers have focused explicitly on the library as a meeting place. (Audunson, 2005; Carlson & Persson, 2001; Goulding, 2005; Leckie & Hopkins, 2002; Ljødal, 2004; Vårheim, forthcoming)). Webster maintains that the public library network in the UK is "arguably the nearest thing we have...to an achieved public sphere" (Webster, 2002, p.176)."
Dette snakker ikke til meg. Et mylder av navn. Jeg skjønner at disse navnene som ramses opp skjuler store betydninger, men for meg blir det mer som en akademisk name dropping. De fungerer nok bedre for den håndfulle gjengen forskere som allerede er innenfor og dermed i stand til å knekke slike koder.
Nei, dette orker jeg ikke å hakke meg gjennom. Det må da finnes noen beskrivelser som er enklere? Noe som er skrevet for sånne som meg, Henrik, en bibliotekar fra Sørlandet eller Midt-Norge (eller hvor det var)?
Jeg ruller nedover på Google-søket. Etter fire sider med null informasjon om forskningsprogrammet, gir jeg opp dette forsøket. Jeg forsøker i stedet å snevre inn søket ved å ty til en enkel boolsk kombinasjon: place + bibliotek. Her våkner nysgjerrigheten og håpet igjen. Første treff er en artikkel i Bok og Bibliotek, med lenke til nettutgaven.
Artikkelen er publisert i oktober 2008 og skrevet av en masterstudent på bibliotekarutdanningen. Her kan jeg blant annet lese:
"Det norske forskningsprosjektet PLACE - Public Libraries Arenaes for Citizenship - undersøker folkebibliotekets funksjon som møteplass og sosial brobygger. Begrepet sosial kapital står sentralt: Kan biblioteket bidra til sosial kapital ved å være en relevant møteplass i våre urbane, flerkulturelle samfunn? Møteplassbegrepet rommer flere aspekter, alt fra direkte samvær mellom mennesker til et sted der mennesker ser hverandre og gjør ting parallelt uten nødvendigvis å ha nærmere kontakt."
Uttrykket "sosial kapital" hører ikke til mitt hverdagsordforråd, men det er heldigvis forklart i artikkelen:
"Sosial kapital er limet som binder samfunnet sammen. De tette båndene mellom venner og familie er én form for sosial kapital, de løsere forbindelsene på tvers av grupper og sosiale skiller er en annen. Sistnevnte kalles gjerne brobyggende sosial kapital og er spesielt viktig for at våre flerkulturelle samfunn skal fungere. Vi er mer forskjellige enn før og har derfor behov for mer sosial kapital som kan bygge broer av forståelse og tillit over etniske og sosiale skiller."
Som sagt er ikke dette noe jeg snakker om til daglig, men jeg tror jeg forstår hva forfatteren mener. Jeg er altså blitt litt klokere når det gjelder PLACE.
Som treff nummer to får jeg også her den lite brukervennlige hjemmesiden under Høgskolen i Oslo. Den har jeg sporet av på før, så nå styrer jeg unna.
Treff nummer tre bringer meg til et sted som heter Blogg og Bibliotek . Her finner jeg to tekster om PLACE som tydeligvis er konferanseinnlegg. Jeg leser dem og, jo, jeg blir litt klokere. Men er Blogg og Bibliotek en pålitelig kilde, hvem står bak? Ukjent avsender gjør meg alltid litt skeptisk.
Det fjerde treffet holder motet oppe. Det er en pdf med tittelen "GD - bibliotek". Underteksten forteller at det handler om PLACE. Men det er dessverre en av disse komprimerte presentasjonene fra et seminar, som ikke fungerer dersom du ikke allerede har hørt foredraget.
På tiende plass finner jeg nok en pdf. Som er nok en power point som er for kompakt til at jeg kan få noe substansielt ut av den.
Sånn fortsetter jeg, bibliotekaren Henrik fra Geilo eller hvor det var. Jeg skulle gjerne hatt en enkelt og klar presentasjon av hva PLACE står for, siden prosjektet regnes for et av svarene på bibliotekets utfordringer i en ny, annerledes og digital tid.
Jeg, bibliotekar Ole fra Flekkefjord (eller Torbjørn fra Hammerfest eller hvordan det var?) er nå ganske skuffa. Hadde jeg ikke hatt et mildt lynne, hadde jeg kanskje skrevet et rasende innlegg i Bok og Bibliotek. Men jeg biter det i meg. I stedet går raseriet over i likegyldighet. La PLACE seile sin egen sjø. Som et flaggskip uten lanterner. Jeg overlever vel som bibliotekar likevel selv om jeg ikke fikk gleden av å utvide horisonten min ved å lese hva forskerne mener om biblioteket i en digital brytningstid.
Jeg husker plutselig noe jeg lærte på bibliotekarutdanningen - den eksistensialistiske definisjonen på en bok: En bok som står bortgjemt i en hylle, er en død bok. En bok blir først levende når den er i bruk. Er det slik med et forskningsprosjekt også? Et forskningsprosjekt som ingen kjenner, er et dødt prosjekt? Ikke vet jeg, en enkel bibliotekar fra Voss. Men jeg kan ikke dy meg for å spørre.
Eller er det ikke meningen av vi "enkle gutter fra landet" skal få gleden av å sette oss inn i den forskningen som foregår ved Høgskolen i Oslo?
- Hilsen Henrik, Ole, Torbjørn - eller hva det nå var
