Hvorfor vil ikke gruppa som jobber for litteraturhus i Tromsø samarbeide med
biblioteket?
- Av Marit A. Somby, litteraturformidler/bibliotekar ved Tromsø bibliotek og byarkiv
Jeg har vært på Litteraturhuset i Oslo flere ganger, det er vanskelig å ikke
bli begeistret. Jeg blir inspirert av alt det spennende de får til, ikke minst
imponerer mangfoldet og bredden på arrangementene. Men gjør dette meg til
tilhenger av litteraturhus på hvert ett nes i Norge? Ja, i den forstand at jeg
vil rope ut, de er her allerede! Bibliotekene i hver kommune er alle små eller
store litteraturhus. Det er det på tide at både politikere, bibliotekarer og
andre litteraturmennesker innser og ser nytten av. Mange bibliotek får til mye
allerede og med den nye bibliotekmeldingen kommer også håpet om at det skal
settes av mer penger til å jobbe med litteraturformidling i alle bibliotek,
selv i "fattige" kommuner.
I Dagsavisen
leser jeg at det planlegges litteraturhus på flere steder, gjerne i samarbeid
med biblioteket på stedet. Derfor blir jeg ganske forundret når jeg leser at
Jens Harald Eilertsen, som jobber for å få et litteraturhus til Tromsø, uttaler
at de ikke har planlagt noe utstrakt samarbeid med det lokale biblioteket, det
vil si Tromsø bibliotek og byarkiv. Han siteres også på at:
"Litteraturhusene er en ny type arena for litteratur som viser mangfoldet
i litteraturen. Biblioteket har bøkene, men stenger gjerne klokka sju. Der kan
du ikke spise god mat, drikke øl og vin og ha den gode litterære diskusjonen
etterpå. Man må erkjenne at det ikke er alt man kan gjøre på et bibliotek, sier
Eilertsen, som tror bibliotek og litteraturhus kan leve side om side i Tromsø.
"
Hvorfor vil ikke gruppa som jobber for litteraturhus i Tromsø samarbeide med
biblioteket? Jeg vil påstå at Tromsø bibliotek i de siste årene har vokst til å
bli den viktigste og mest synlige arenaen for litteratur i Tromsø. Vi har
opparbeidet oss masse erfaring og kompetanse, og har knyttet til oss mange
samarbeidspartnere og ikke minst en stor gruppe litteraturinteressert publikum.
Vi arrangerer "Litterær matpakke" og "Fredagseventyret",
diverse seminarer, deltar i ulike festivaler, arrangerer litteraturquiz,
forfattermøter, lesegrupper og så videre. Arrangementene er godt besøk og vi
får svært gode tilbakemeldinger. Tromsø bibliotek og byarkiv er blitt til et
aktivt, utadrettet og mangfoldig brukshus for hele byens befolkning. I 2008
hadde hovedbiblioteket 590 000 innom, vi hadde i alt 93 ulike arrangementer for
voksne, med til sammen rundt 2800 deltakere. Hvem andre i Tromsø kan vise til
slike tall som dette?
Jeg tror at folks "rødvinstørst" er betydelig overdrevet. På Verdens
bokdag den 23. april i år, arrangerte vi "Arctic passion - en
lidenskapelig kveld på biblioteket". Her ble kjente klassikere og nyere
litteratur presentert for over 60 gjester, sammen med tangomusikk, delikatesser
fra Helmersen, mørk sjokolade og alkoholfri sider. Jeg hørte ingen klage over
mangelen på alkohol, men fikk til gjengjeld særdeles positive tilbakemeldinger
fra publikum. Ja, folk kom til og med bort etter arrangementet og tok oss i
hånda og takka for en flott opplevelse. Vi fikk høre at vi "fylte rommet
med ord"! Det folk tørster etter er å oppleve litteratur i fellesskap,
gjerne med en god litterær diskusjon i etterkant (og den kan tas hvorsomhelst)!
Hvorfor ikke involvere oss og se på biblioteket som den ressursen vi er i byen?
Vi vil også i årene fremover prioritere litteraturformidling, med de ressursene
vi har tilgjengelig. Vi vil være med å utvikle byens litteraturarrangementer
videre, gjerne i samarbeid med flere. Jeg tror vi kan gjøre alt vi vil på
biblioteket og håper gruppa som jobber med å få litteraturhus til Tromsø også
ser det. Uansett hva utfallet blir: Velkommen skal dere alle være til Tromsø bibliotek
og byarkiv, et levende litteraturhus, midt i byen!
(Artikkelen har vært publisert i Nordlys og Tromsø, og gjengis her med tillatelse fra forfatteren.)
Les også kommentaren som startet debatten i Dagsavisen.
