"Jeg ble
umiddelbart imponert da jeg bladde i denne systematiske oversikten på 240 sider.
Jeg har alltid vært opptatt av gode bibliografier og arkivnøkler som effektive
og nyttige søkemidler i kulturforskning og praktisk museumsarbeid. Det er nyttig
med denne typen hendige 'database', både for bibliotekarer, i
forskningsvirksomhet og selvfølgelig for lesere som er opptatt av et gitt tema
- i dette tilfellet en bestemt skjønnlitterær forfatter," skriver Venke Åsheim Olsen
i denne omtalen av bibliografien, "Av och om Märta Tikkanen. Biobibliografi för
åren 1956-2008" (Åbo Akademi, 2010).
"Jeg ble
umiddelbart imponert da jeg bladde i denne systematiske oversikten på 240 sider.
Jeg har alltid vært opptatt av gode bibliografier og arkivnøkler som effektive
og nyttige søkemidler i kulturforskning og praktisk museumsarbeid. Det er nyttig
med denne typen hendige 'database', både for bibliotekarer, i
forskningsvirksomhet og selvfølgelig for lesere som er opptatt av et gitt tema
- i dette tilfellet en bestemt skjønnlitterær forfatter," skriver Venke Åsheim Olsen
i denne omtalen av bibliografien, "Av och om Märta Tikkanen. Biobibliografi för
åren 1956-2008" (Åbo Akademi, 2010).
Et omfattende bibliografisk verk har nettopp kommet ut i Åbo om den finlandske forfatteren Märta Tikkanen, født i Helsingfors i 1935 med pikenavn og tidlig skribentnavn Märta Eleonora Cavonius. Forkortelsen Ca som signatur brukte hun også etter at hun ble gift med kunstneren Henrik Tikkanen (1924-1984). Det er for øvrig hans portretter av Märta Tikkanen som er gjengitt på for- og baksiden av bibliografien.
Siv Storå, litteraturviter og pensjonert sjefsbibliotekar ved Åbo Akademi, står bak det møysommelige arbeidet. Jeg ble umiddelbart imponert da jeg bladde i denne systematiske oversikten på 240 sider. Jeg har alltid vært opptatt av gode bibliografier og arkivnøkler som effektive og nyttige søkemidler i kulturforskning og praktisk museumsarbeid. Det er nyttig med denne typen hendige 'database', både for bibliotekarer, i forskningsvirksomhet og selvfølgelig for lesere som er opptatt av et gitt tema - i dette tilfellet en bestemt skjønnlitterær forfatter.
Bibliografen
Siv Storå har bak seg flere bibliografier over både vitenskapelige utøvere og skjønnlitterære forfattere. Hun skrev doktoravhandling i litteratur om svensken Olof Lagercrantz, Lyriker med förhinder: studier i Olof Lagercrantz' tidiga författarskap (1990). Hun hadde allerede i 1977 gitt ut en bibliografisk oversikt over skriftene hans i perioden 1933-1950. Olof Lagercrantz delte for øvrig Nordisk råds litteraturpris for 1965 med William Heinesen fra Færøyene.
Som litteraturviter har Siv Storå også skrevet om Märta Tikkanen - fem anmeldelser i perioden 1975-1992 og fire artikler om hennes forfatterskap i perioden 1990-2008. Hun gir Märta Tikkanen ros for hennes private arkiv, som har vært viktig for å spore opp dokumentasjon. Ikke minst har de eldste arkivmappene i privatarkivet vært til stor hjelp for Siv Storå: "Jag är tacksam för det ogarderade förtroende som Märta Tikkanen har visat mig." (s.7) Men bibliografen melder også om ulykksalige hendelser som har skapt lakuner i privatarkivet til forfatteren. På en reise i Tyskland stjal noen Märta Tikkanens veske som inneholdt materiale om Århundradets kärlekssaga (1978), som var framført på et utall tyske scener. I forordet viser Siv Storå ellers til rikssvenske og finlandske registre som hun har brukt som kilder og takker særlig kolleger både ved Åbo Akademi og Turku/ Åbo Universitet.
Å få med mest mulig av Märta Tikkanens egne originale og alle oversatte tekster på ulike språk var målet. Å få med alt er bare en ønskedrøm, konstaterer Siv Storå (s.10). Dessuten har hun behandlet illustratørene, både tegnere og fotografer, ganske stemoderlig, bekjenner hun (s.13). Siv Storå forteller at hun "är litterärt och biografiskt snarare än bibliofilt inriktad" og derfor har hun ikke tatt med dato for utgivelse, størrelse på opplag eller format, men har holdt seg til ISBN-koden. Antall sider har hun bare angitt for første opplaget av de svenske originalene (s.11).
Nordiske og norske lesere
Siv Storå har nordiske lesere som målgruppe. Referansene til titler er hovedsakelig på skandinavske språk og finsk, men inkluderer også færøysk, grønlandsk og samisk. Dessuten finnes titler på utbredte språk som engelsk, fransk og tysk og mindre utbredte som for eksempel estisk og polsk.
Nordiske lesere er ikke bare mottakere, men kan også være inspirasjonskilder: "Många intervjuer som gjorts med Märta Tikkanen i samband med boklanseringar i Sverige, Norge och Danmark innehåller frågor som en finländsk intervjuare knappast hade ställt. I dem kan läsare i hemlandet möjligen upptäcka nya ingångar till hennes författarskap." (s.9) Jeg ville jo tro at det tilsvarende ville være tilfelle for norske lesere som leser intervju med Märta Tikkanen i de andre nordiske land - de kan finne nye muligheter gjennom andres oppdagelser.
Litteraturprofessor i Tromsø, Åse Hiorth Lervik (1933-1997) ble sentral for Märta Tikkanens popularitet i Norge. Hennes yngre kollega i Tromsø, litteraturprofessor Gerd Bjørhovde forteller om Åse Hiorth Lerviks initiativ i januar 1979 for å samle inn penger til en "Nordiske kvinners litteraturpris". 1) Den skulle være en alternativ pris til Nordisk råds litteraturpris som hvert år fra og med 1962 bare var gitt til mannlige forfattere. Märta Tikkanen fikk denne protestprisen i 1979 for diktsamlingen Århundradets kärlekssaga. Forfatterskapet hennes ble da godt kjent i Norge, og posisjonen hennes i "det norske litterære landskapet" ble styrket gjennom prisen, skriver Gerd Bjørhovde i 2003.
Kvinnelige forfatteres kandidatur til Nordisk litteraturpris ble også styrket, om ikke overvettes mye. Statistikken viser at i 1978 ble Nordisk litteraturpris for 17. gang på rad gitt til en mannlig forfatter og at i 1979 var bare menn nominert, som vanlig to personer fra hvert land. I 1980 nominerte hvert land en kvinne og en mann - Norge en mann og en kvinne. Det året vant Sara Lidman med "Vredens barn". Etter henne har 20 menn og 10 kvinner fått prisen, sist Sofi Oksanen i 2010, den finskspråklige kandidaten fra Finland, som har en kandidat fra hver språkgruppe. Märta Tikkanen har ikke vært nominert til denne nordiske litteraturprisen.
Registreringssystemet
Det er ikke vanskelig å finne fram i den nye bibliografien når en følger Siv Storås nøyaktige instruksjoner. Betegnelsen biobibliografi signaliserer at kartleggingen av Märta Tikkanens produksjon følger doble spor i selve verkoversikten (Verkförteckning 1956-2008, s.15-181). Parallelt med oversikt over tekster av Märta Tikkanen gir Siv Storå en fortegnelse over publikasjoner om Märta Tikkanen og forfatterskapet hennes, der nordisk materiale veier tyngst.
I verkoversikten nevnes først Märta Tikkanens egne tekster. Deretter følger ulike kommentarer av andre skribenter, fra forlagsnotiser til grundige analyser. Disse er merket med asterisk*, så det er et klart skille mellom Märta Tikkanens bidrag og andre skribenters tekster om henne.
Anmeldelsene står i en egen avdeling, Recensioner, som omfatter to deler, bokanmeldelser og teateranmeldelser. Bokanmeldelsene gjelder Märta Tikkanens originalverk samt oversettelsene til finsk, dansk, islandsk og norsk. Anmeldelser på andre språk har ikke vært lett tilgjengelige. Det har heller ikke anmeldelser i eldre nordisk materiale vært.
Teateranmeldelsene gjelder både dramatisering av bøkene hennes og hennes egne scenetekster. De er også hovedsakelig fra nordiske forestillinger, men Siv Storå har likevel med "en handfull utomnordiska." (s.211) Hun oppfatter oversikten som "ett anspråkslöst delförsök" og grupperer etter språket på scenen. Bare én forestilling på norsk er med, Århundrets kjærlighetssaga på Torshovteatret, anmeldt i Nationen 10.5.1980 ved signaturen J.B.
I noen av diktsamlingene til Märta Tikkanen har de enkelte dikt ikke titler. I innholdsfortegnelsene til disse verkene har Siv Storå gitt diktene egne ordningssiffror, for å få presise referanser til dikt som er blitt oversatt eller som blir presentert i antologier.
Personregistre
Bibliografien har to personregistre, alfabetisk ordnet. I registrene er ikke skribenter med signatur eller initialer tatt med når de ikke kan identifisere skribenten. Derfor finner vi for eksempel ikke J.B. som anmeldte forestillingen på Torshov i Nationen i 1980.
Personregister 1956-2008 viser til navn i selve verkoversikten - på (med)forfattere, redaktører, oversettere, intervjuere eller illustratører, i tekster av Märta Tikkanen og om henne. Det andre personregistret omfatter de anmelderne som har skrevet om Märta Tikkanens bøker og teaterforestillinger. Også skuespillernavn blir tatt opp i dette personregistret. Slår vi for eksempel opp på Lervik, Åse Hiorth, finner vi ti verknumre, derav ni med asterisk*, altså om Märta Tikkanen. Det tiende verknumret, 9305, er Märta Tikkanens eget dikt i festskriftet til Åse Hiorth Lerviks 60-årsdag i 1993. Ørjasæter, Tordis har to referanser, 7011* og 7822. Verknummer 7011* er en omtale i Dagbladet 1970, av Märta Tikkanens fjernsynsstykke Eller vad tycker ni? (1970) som også ble vist i NRK det året. Verknummer 7822 er Märta Tikkanens omtale av Tordis Ørjasæters 'Boken om dag Tore' i Aftonbladet 11.6.1978.
Det aller siste verknummeret er om Märta Tikkanen, Tikkanen och Oksanen i Belgrad (Hufvudstadsbladet 30.12.2008). Det siste verknummer av Märta Tikkanen er Balkan med Sofi (Västra Nyland 23.12.2008). Jeg avrunder min presentasjon av biobibliografien med Siv Storås intensjon: "Tid, liv och form samverkar i Märta Tikkanens författarskap - ett vitalt författarskap som denna bibliografi vill stimulera till fortsatt läsning av och fördjupad forskning i." (s.7)
1) Gerd Bjørhovde: "Litteraturforskning og aktivisme - i nord på 1970-tallet" (Kilden 2003) http://www.kampdager.no/arkiv/forskning/artikkel_bjorhovde.html
Omtalt bok:
Siv Storå: Av och om Märta Tikkanen. Biobibliografi för åren 1956-2008
Åbo Akademis bibliotek ISBN 978-952-12-2395-2. Åbo 2010.
(Distribution: Åbo Akademis bibliotek. E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.)
Forfatteren av artikkelen, Venke Åsheim Olsen, er utdannet etnolog.
