Bibliotekenes rolle i å styrke skoleelevenes leseferdighet må ikke glemmes i den kommende stortingsmeldingen, mener rådgiver Ine Marit Torsvik Bertelsen. Bibliotekenes rolle i å styrke skoleelevenes leseferdighet må ikke glemmes i den kommende stortingsmeldingen, mener rådgiver Ine Marit Torsvik Bertelsen.
Forskning har lenge vist at skarpere fokus på lesing fører
til en styrking av leseferdighetene til den enkelte elev. I England har
statsministeren Gordon Brown og skoleminister Ed Balls satt seg selv i spissen
for en kampanje "The National Year of Reading 2008"som gjør 2008 til lesingens
år. Kampanjen ble lansert fra
statsministerenes hus i Downing Street 10.
"The government sees libraries as key to the success of the National Year of
Reading 2008".
I Danmark ønsker man etter mal fra den engelske kampanjen å innføre et lignende nasjonalt prosjekt. "10 minutters læsning om dagen kan gøre en forskel i et barns muligheder i livet." Det sosiale argumentet står sterkt: "Det sociale argument er lige så vigtigt som de kulturelle og dannelsesmæssige. Ved at læse kan vi udligne sociale forskelle."
I Finland har leseferdighetene til elevene vært på topp i flere år. Styresmaktene i Finland forklarer dette med at "this is due in part to a highly developed library system. Children and young people are by far the largest group of borrowers at public libraries."
Bare en skolesak???
Er satsing på litteratur og lesing kun en sak for skolen? Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell lanserte i januar i år tre ulike områder som blant annet skulle styrke leseferdighetene i skolen, i det han betegner som "en skole for framtida". De tre punktene var følgende:
"For det første må vi satse på lærarane. Det inneber at vi må ha betre lærarutdanning. For det andre må elevane dei første åra få fleire timar enn no med god undervisning i grunnleggjande dugleikar som lesing og rekning. For det tredje må vi hugse at foreldra har ei viktig rolle."
Skole- eller folkebibliotek ble ikke nevnt i denne sammenhengen, selv om erfaringer fra andre land tilsier at bibliotekene i stor grad driver litteraturformidling og leselystprosjekter som styrker leseferdighetene hos barn og unge i skolen i dag.
Det er betimelig å sette et stort spørsmålstegn ved hva som er grunnen til at ministeren velger ensidig sektortekning framfor økt tverrfaglig samarbeid mellom sentrale aktører for å styrke leseferdighetene til barn og unge.
Mer synlige biblioteker
Litteraturen har en viktig plass i en tid med store endringer og omstillinger i samfunnet. For bibliotekene er det klart at kulturdepartementet har et ansvar på lik linje som kunnskapsdepartementet for å utvikle en overordnet litteraturpolitikk som tar opp i seg de endringene som finner sted på litteraturfeltet. Det er derfor nødvendig at ulike institusjoner og aktører på litteraturfeltet endrer og fornyer handlingsmønstre for formidling av litteratur som styrker leseferdighetene til barn og unge. Dette krever økt kunnskap, sektoroverbyggende tiltak, og en felles offentlig arena for de ulike fagmiljøene. For å imøtekomme og styrke lesekunnskapene til unge i dag kreves samordning av et tverrfaglig fagmiljø.
Satsningen på litteraturformidling i grunnskolen er i dag underlagt to ulike departement, Kultur- og kunnskapsdepartementet som tradisjonelt ikke har samarbeid om større prosjekter i grunnskolen. Den manglende kommunikasjonen mellom kultur- og skolesektoren vanskeliggjør en effektiv, enkelt og oversiktlig implementering av litteraturformidlingsprosjekter i grunnskolen.
Skolesektoren har lang erfaring med å implementere ulike prosjekter i grunnskolen, med blant annet lærerplaner, mens kultursektorens implementeringsforsøk bærer preg av å være en utenforstående aktør på "besøk" i skolefeltet. Men det er kultursektoren gjennom skole- og folkebibliotekene som besitter kunnskapen som skolesektoren i dag etterlyser. Dette er litteraturpolitikk, men også utdanningspolitikk og sosialpolitikk. Kun ved et økt samarbeid mellom kultur- og skolesektoren vil man tilføre eleven økt leseferdigheter.
Det vil derfor være avgjørende viktig at biblioteksektoren synliggjør kompetansen sin på dette feltet, slik at den sammen med kunnskapssektoren kan styrke leseferdighetene til barn og unge. Samtidig trenger også biblioteksektoren et løft, med økte midler for å nettopp å styrke, utvikle og synliggjøre vår kompetanse som litteraturformidlere. Det krever at bibliotekene er tydelige på dette fagfeltet slik at bibliotekenes kunnskap i langt større grad blir oppdaget og anerkjent.
Veien videre
En nasjonal satsning på økt leseferdighet blant skoleelevene må også favne biblioteksektoren. I dag er det flere enkeltprosjekter innenfor biblioteksektoren som har utmerket seg nasjonalt når det gjelder å styrke leseferdighetene til barn- og unge. Biblioteksektoren mangler likevel en helhetlig nasjonal strategi som kan synliggjøre det potensialet biblioteksektoren faktisk har. Aldri før har mulighetene til å "promotere" vår sektor vært større. Det er et nasjonalt fokus på leseferdigheter til barn og unge, det er en vilje hos myndighetene til å styrke den norske skolen, og ikke minst media er opptatt av problemstillingen.
Stortingsmeldingen om bibliotek kommer til våren. Her må det skisseres opp en helhetlig nasjonal strategi for å styrke leseferdighetene til den enkelte elev ut i fra kompetansen til det enkelte skole, folke- og fylkesbibliotek. Vi må etterstreke en helhetlig tanke som gjør at vi fremstår som samlende med våre kunnskaper, som sammen med skolesektoren kan styrke leseferdigheten til elevene.
I en Nasjonale strategi for biblioteksektoren bør følgende elementer inngå og det bør synliggjøres hvordan man kan styrke samarbeidet mellom de ulike elementene:
- Skolebiblioteksløftet
- Litteraturen i den kulturelle skolesekken
- Skole- og folkebibliotekslokaler til barn og unge
- Digitale løsninger for barn og unge.
Det er ikke noe tvil om at det skjer meget utviklingsarbeid innenfor feltet litteraturformidling, leseferdigheter og leselyst i biblioteksektoren lokalt, men for å fremstå som en nasjonal strategi fra biblioteksektoren må vi øke samarbeidet internt og utvikle en helhetlig strategi hvor alle 4 elementene inngår. Dette er et arbeid som det enkelte skolebibliotek, folkebibliotek og fylkesbibliotek må være seg bevist. Ellers vil vi fremstå som en fragmentert sektor og ikke som en samarbeidspartner for skolesektoren. Fordi målsetningen er den samme uavhengig sektor - å øke leseferdighetene hos den enkelte elev.
Av Ine Marit Torsvik Bertelsen, rådgiver, Rogaland fylkeskommune
