Mens ABM-U venter på Giske

ABM-U venter. På stortingsmelding om bibliotek. Og evaluering, dommen over seg selv. Men direktoratet går ikke på tomgang, forteller den nylig konstituerte direktøren, Leikny Haga Indergaard.

 - Av Odd Letnes

ABM-U venter. På stortingsmelding om bibliotek. Og evaluering, dommen over seg selv. Men direktoratet går ikke på tomgang, forteller den nylig konstituerte direktøren, Leikny Haga Indergaard.

- Vi jobber målbevisst videre med "Bibliotekreform 2014" i bunnen, forteller hun.
Offentlige institusjoner med penger og innflytelse over et felt, blir alltid gjenstand for spekulasjoner. Det gjelder også ABM-utvikling. Man har for eksempel visst lenge at den tidligere direktøren, Jon Birger Østby, skulle gå av 15. januar. Men det kom aldri noen utlysning av direktørstillingen. I stedet ble det i midten av januar sendt ut en melding om at Indergaard er konstituert i stilingen, for et halvt år.

Hva er denne mangelen på utlysning et uttrykk for, spør mange, en krise i ABM-U?

- På ingen måte, svarer Indergaard kontant. - Grunnen til at stillingen ikke ble utlyst henger sammen med at ABM-U skal evalueres i løpet av året. Det har vi visst i over et år. Ja, det skulle ha vært satt i gang for et år siden, men er blitt forsinket.

- Ser du for deg store forandringer i ABM-U som følge av evalueringen?

- Det vet vi ingen ting om og det vil jeg heller ikke gjette på. Vi jobber videre etter samme kurs som vi har gjort de siste årene. Her er det på ingen måte noen unntakstilstand.

- Hva forventer du av evalueringen?

- Jeg håper selvsagt at den blir positiv i forhold til hva vi har gjort og det mandatet som ligger i bunnen av organisasjonen. Vi mener absolutt vi har oppnådd en god del. Men hvis vi ser på den stortingsmeldingen, "ABM-meldingen", som ligger forut for etableringen av ABM-U, så foreslo den tiltak og aktiviteter til en sum av 80-90 millioner 1999-kroner. Vi har bare fått omkring fem millioner. Og det sier seg selv at vi ikke kan oppnå det samme med mindre ressurser.

Hjertesak

- Har du noen saker du vil legge særlig vekt på framover?

- Sammenslåingen av Riksbibliotektjenesten og Statens bibliotektilsyn har vært viktig. Det gjør at vi kan se ressursene i sammenheng og biblioteksektoren under en og samme paraply. Det gjør det mulig å utvikle Norgesbiblioteket til et samarbeidende nettverk av alle bibliotektyper, som samlet sett skal tjene hele befolkningens ulike bibliotekbehov.

- Mange har rastløse forventninger til etableringen av Norsk Digitalt Bibliotek. Hva tenker du om det?

- Norsk Digitalt Bibliotek har høy prioritet. Da ABM-U ble opprettet - jeg satt da i interimstyret - samlet vi inn forslag til tiltak i bibliotekmiljøene. Den tydeligste tilbakemeldingen var et ønske om felles digitale tjenester. Vi satte deretter ned en gruppe, som utarbeidet en rapport - og i rapporten fremmes det ønsker om en bred vifte av tiltak. Så mange tiltak krever betydelige ressurser, men det har vi dessverre ikke fått. Vi har derfor måttet begynne med enkeltprosjekter som svarer på noe av det sektoren etterspør, sier Indergaard og nevner NORA, Skrivebua, Ønskebok og Biblioteksvar.

- Biblioteksvar, for eksempel, begynte som to tjenester, en i Vestfold og en ved Deichman i Oslo. Disse slo vi sammen og løftet dem opp på et nasjonalt nivå.

- Det går for langsomt med Norsk Digitalt Bibliotek, mener enkelte?

- Vi har en rekke prosjekter på gang, som skulle ha vært ferdig i perioden 2003-2008, men vi mangler fortsatt penger. Så nå venter vi på den varslede stortingsmeldingen om bibliotek, og håper at det kommer noen signaler om å fortsette satsingen på digitale fellestjenester i bibliotekene.

Nasjonalt samsøk

- Hvor blir det av søk i Norgesbiblioteket?

- Det er også et høyt prioritert tiltak. Vi har hatt et forprosjekt sammen med Nasjonalbiblioteket, som nå tas et skritt videre. Vi skal ha møte med systemleverandører og drøfte saken på Bibliotekmøtet i Bergen i mars. Målet er at vi tidlig på våren vil kunne gå ut med tempoplanen og rammen for et pilotprosjekt.

Men, forteller direktøren, nasjonalt fellessøk er ikke noe enkelt prosjekt, og det avspeiler også at det ikke bare er enkelt å samle fag- og folkebibliotekene under samme paraply. I et nasjonalt samsøk skal brukeren kunne få tilgang til alle landets bibliotekressurser, enten man befinner seg i Oslo, Lillesand eller Kirkenes.

- Det betyr blant annet at vi må se på hele fjernlånsordningen og rollefordelingen blant de ulike bibliotektypene. Dersom brukerne gis adgang til ubegrenset bruk av bibliotekene, vil det for eksempel kunne føre til en sterk vekst i fjernlånet. Hvordan håndterer vi det, spør Indergaard. Hun legger til at hun er optimistisk også på dette området, og tror man også her vil ha en pilot for utprøving om ikke altfor lenge.

- Er ABM-portalen fortsatt en god ide?

- Den sto på dagsorden allerede i 2004, men mye har skjedd på det digitale området siden den gang, og jeg vil derfor nødig si "ja" eller "nei" her og nå.

Loven for fall?

Bibliotekloven har vært en solid skanse for biblioteksektoren. Paragraf 5 sier at alle norske kommuner "skal ha fagutdannet biblioteksjef". Men flere departementer har forsøkt å oppheve loven, og i dag har for eksempel 138 kommuner dispensasjon fra paragraf 5. Selv om dette bekymrer Indergaard, vil hun ikke skrive under på at loven har mistet sin funksjon.

- Jeg tror ikke at vi hadde hatt et like godt bibliotekvesen uten loven. Den setter et minstekrav, en standard, som kommunene er nødt til å forsøke å følge opp. Men dette kravet er helt klart problematisk i mange små kommuner. De avsetter kanskje 20, 30 eller 40 prosents stillinger til biblioteket, og det sier seg selv at det er lite attraktivt på arbeidsmarkedet. Fagutdannede bibliotekarer søker derfor til andre steder hvor de kan få fulle stillinger.

- Det oppleves også som et problem for mange å være den eneste ansatte på et bibliotek, og ikke en del av et fagmiljø. Alt dette er viktige grunner til at vi foreslår konsolidering, det å slå sammen biblioteker til større enheter. På den måten vil vi fortsatt sikre lovens krav om at det skal være bibliotek i alle kommuner. Selv om en del av bibliotekene i de minste kommunene ikke vil ha fagutdannet bibliotekar, vil de likevel bli del av et fellesskap i en større enhet. Det vil kunne bøte på noe av problemet med at 138 kommuner i dag ikke har faglært biblioteksjef.

- Men, legger hun til, hva som nå skjer med bibliotekloven, vet vi ikke før stortingsmeldingen kommer.

- Hva håper du blir videreført i stortingsmeldingen av Bibliotekreform 2014?

- Alt, svarer Indergaard uten betenkningstid. - Vi gjorde et grundig arbeid med den, og det er den som ligger i bunnen for det arbeidet vi gjør nå.