Vi
kan ikke se logikken i at ansvaret for russisk litteraturtjeneste skal ligge i
Oslo, som i denne sammenhengen kan kalles en provins. Med sin nærhet til
Russland og de store planene om sterk internasjonal vekst de kommende årene, er
det naturlig å legge ansvaret for denne litteraturen til Kirkenes.
Det bør regjeringen ta ad notam, og sørge for at bevilgninger til slik tjeneste kommer inn på statsbudsjettet for 2010... (forts.)
(Nr. 1-09) Biblioteksjef Hildur Eikås har
siden muren falt i 1998 vært en aktiv døråpner mellom Norge og Russland. Det
har ført til en rekke samarbeidsprosjekter og gitt Sør-Varanger bibliotek
landets største russiske boksamling.
Det begynte med at russiske sjømenn kom innom og spurte etter bøker de kunne lese mens båten lå ved kai. Da var det godt å ha Deichman og Det fremmedspråklige bibliotek (DFB) å støtte seg til, og det gikk stadig bokkasser mellom Oslo og Kirkenes med russiske bøker. Men for sjømennene virket mange av disse bøkene gammelmodige og ikke så spennende.
Da tenkte Eikås og kollegene: Hvorfor låner vi bøker fra Oslo når vi har all verdens mulighet til å handle bøker direkte i Russland? Så begynte de å reise til Nikel for å handle bøker. I dag har biblioteket landets største russiske boksamling og 25 prosent av utlånet er på russisk.
- Styrken til den russiske litteratur- og informasjonstjenesten i Kirkenes og det som skiller denne fra DFB ved Deichmanske bibliotek, er aktiviteter som kommer i tillegg til mediatilbudene: vandreutstillinger, forfatterturneer, konferanser, hospiteringer, besøk over grensene, dukketeater, konkurranse om håndlagde bøker og litteraturleir, mener fylkesbiblioteksjefen i Finnmark, Sissel Jakola. Å utvikle en norsk-russisk bibliotek- og informasjonstjeneste i Sør-Varanger, mener hun, vil være en kulturell konkretisering av regjeringens nordområdestrategi. Her er Kirkenes omtalt som hovedstaden i Barentsregionen.
Fylkesbiblioteket og Sør-Varanger bibliotek har søkt om å få en nasjonal, russisk bibliotek- og informasjonstjeneste finansiert over statsbudsjettet, men det kom ikke med på budsjettet for 2009.
Vi kan ikke se logikken i at ansvaret for russisk litteraturtjeneste skal ligge i Oslo, som i denne sammenhengen kan kalles en provins. Med sin nærhet til Russland og de store planene om sterk internasjonal vekst de kommende årene, er det naturlig å legge ansvaret for denne litteraturen til Kirkenes.
Det bør regjeringen ta ad notam, og sørge for at bevilgninger til slik tjeneste kommer inn på statsbudsjettet for 2010.
» » » »
(Nr. 1-09) Vi kan ikke stole på at kommunene i
framtida sikrer bibliotekene nødvendige penger til å gi brukerne det tilbudet
de har krav på. Den kommende stortingsmeldingen om bibliotek gir en god
anledning til å stille krav til et sterkere statlig engasjement:
• Staten bør ha ansvar for overordnede fellesløsninger og ha øremerkede penger til bokbusser og biblioteklokaler.
• Staten bør stille krav gjennom bibliotekloven om personalets kompetanse og ikke tillate ytterligere utvanning av §5.
• Det bør lages et nasjonalt program for styrking av litteraturformidling gjennom den kulturelle skolesekken, folkebibliotekene og andre partnere.
• Staten må overføre penger til hvert enkelt fylke/hver region, som kan brukes til lokale prosjekter.
- Odd Letnes, redaktør
