Er Google-avtalen en trussel for bokbransjen?

Det litterære landskapet endrer seg. De tradisjonelle aktørene - forfattere, forleggere, bokhandler og bibliotek, samt naturligvis leserne - er fremdeles viktige. Imidlertid har nye og mektige aktører begynt å gjøre seg gjeldende på det som tidligere var en nokså oversiktlig arena. En av de mektigste er den amerikanske søkemotorgiganten Google.

Av informasjonskonsulent Magnus Holm, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF) og Jørgen Lorentzen, leder NFF

Av informasjonskonsulent Magnus Holm, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF) og Jørgen Lorentzen, leder NFF

14. desember 2004 annonserte Google at de hadde inngått en avtale med en rekke biblioteker, deriblant universitetsbibliotekene i Oxford og ved Harvard, om å skanne bøkene deres og gjøre dem tilgjengelige for fulltekstsøk på internett. Bøker som er falt i det fri kunne leses i sin helhet på nettet. Når det gjaldt rettighetsbelagte bøker, fikk leseren bare se korte utdrag av teksten, såkalte "snippets".

     I en pressemelding skrev Google at "Library content will be displayed in keeping with copyright law". Imidlertid var langt fra alle enige i at Googles skanning og bruk av rettighetsbelagte bøker var lovlig. Mens Google hadde kommet til enighet med bibliotekene om en avtale som var gunstig for begge parter, hadde selskapet ingen avtale med forfattere og forleggere. De hadde ikke en gang bedt om lov til å skanne bøkene og gjøre dem søkbare på nett. Det falt ikke i god jord hos forfattere og forleggere at Google hadde tatt seg til rette på denne måten, og i september 2005 ble Google saksøkt av den amerikanske forfatterforeningen Authors Guild og representanter for Association of American Publishers (AAP). Rettighetshaverne kalte Googles skanning og tilgjengeliggjøring for "wholesale copyright infringement", mens Google mente at deres bruk av bøkene falt innenfor det som kalles "fair use" i amerikansk lovgivning, og at de ikke hadde gjort noe ulovlig.

Forliksavtalen. I oktober 2008 ble det kjent at Google og rettighetshaverne hadde inngått forlik. I et informasjonsskriv fra Authors Guild het det at" This agreement will enable us to do more together than copyright owners and Google could have done alone or through a court ruling".

     Det er ingen tvil om at forliksavtalen lar Google gjøre langt mer med de skannede bøkene enn de kunne ha drømt om å gjøre uten en slik avtale. Mens Google før forliket bare hadde latt brukerne se korte utdrag av bøkene, åpner forliksavtalen for at Google kan selge tilgang til hele bøker, samt institusjonsabonnementer på hele samlingen av skannede bøker.

For oss i NFF var det noe overraskende at den amerikanske forfatterforeningen var villig til å inngå forlik med Google etter at de hadde tatt seg til rette og skannet bøker uten tillatelse, og vi var i utgangspunktet nokså skeptiske til hele forliket. Etter en nærmere gjennomgang av avtalevilkårene ble det imidlertid klart at selve avtalen på mange punkter var god, også for de amerikanske forfatterne. For det første gir avtalen den enkelte forfatter muligheten til selv å bestemme om og hvordan Google skal få bruke de skannede bøkene. For det andre sikrer avtalen rettighetshaverne en relativt anstendig betaling for bruken av bøkene. 63 % av alle inntekter fra enhver bruk av bøkene skal tilfalle rettighetshaverne, mens Google får 37 %.

Reaksjoner på avtalen. Selv om dette kan virke som en gunstig avtale, kanskje spesielt i amerikansk målestokk, var forliket likevel ikke uproblematisk, og sommeren 2009 begynte innvendingene mot forliket å strømme inn. Europeiske forfattere og forleggere reagerte med sinne på hvordan Google hadde tatt seg til rette, og på at en avtale forhandlet fram av amerikanske organisasjoner også skulle gjelde dem. Også i USA satte forliket sterke følelser i sving. Motstandere av forliksavtalen - deriblant Googles viktigste konkurrenter Microsoft, Yahoo og Amazon - fryktet at forliket vil gi Google et monopol på innskannede bøker på nett, mens tilhengere av avtalen påpekte at prosjektet ville gjøre de innskannede bøkene tilgjengelig for millioner av mennesker som i dag ikke har tilgang til disse verkene.

     Etter at både U.S. Copyright Office og de tyske og amerikanske justisdepartementene gikk hardt ut mot forliksavtalen, ble det klart at det opprinnelige avtaleutkastet neppe ville bli godkjent av retten, og i november oversendte partene et nytt avtaleutkast til rettsbehandling. Den nye avtalen gjelder bare bøker som enten er publisert i USA, Canada, Storbritannia eller Australia eller var registrert ved U.S. Copyright Office innen 5. januar 2009. Dermed vil den i utgangspunktet bare omfatte ikke-amerikanske forfattere som har gitt ut bøker for et engelskspråklig marked.

Fordeler. Som nevnt mente mange det var urimelig at en avtale forhandlet frem av amerikanske organisasjoner også skulle gjelde europeiske rettighetshavere. Det er både rett og rimelig at det nye avtaleutkastet bare omfatter bøker utgitt for et engelskspråklig marked, og det nye avtaleutkastet er derfor på mange måter en seier for norske forfattere.

     Imidlertid innebærer forliket også en rekke fordeler som norske forfattere nå vil gå glipp av.

Google Book Search gir brukere i USA muligheten til å søke i millioner av bøker som ikke lenger finnes i handelen, noe som vil føre til økt oppmerksomhet rundt både bøkene og forfatterne som har skrevet dem. Avtalen åpner også for at forfatterne kan la Google selge tilgang til hele bøker, noe som gir forfatterne nye muligheter til å tjene penger på bøkene sine, samtidig som brukerne får tilgang til bøker som ellers kan være vanskelige å få tak i. Nå må brukerne nøye seg med engelskspråklig litteratur, og norske forfattere går glipp av en økonomisk mulighet.

     Googles bokskanningsprosjekt er et godt eksempel på at nye og mektige aktører gjør seg gjeldende - og tar seg til rette - i det internasjonale litterære landskapet. Denne utviklingen byr på både muligheter og utfordringer for både forfattere, forleggere, bokhandlere, biblioteker og alminnelige lesere. Dersom forliksavtalen blir godkjent av retten, er det ingen tvil om at dette vil styrke Googles allerede enormt sterke posisjon i informasjonsmarkedet. Imidlertid er det ikke sannsynlig at de vil få monopol på digitalisert litteratur, med mindre vi ønsker å gi dem det.

Norske forhold. For oss nordmenn er det en fremmed tanke å overlate digitalisering og tilgjengeliggjøring av litteratur til én kommersiell aktør. Her i Norge har vi gjennom lang tid bygget opp mekanismer som både sikrer befolkningen tilgang til norsk litteratur - blant annet gjennom bibliotekene - og sørger for at rettighetshaverne får betalt for bruken. Vi har altså utviklet et system som balanserer allmennhetens behov for tilgang og forfatternes og forleggernes krav om å kunne råde over egne verk. Vi er også velsignet med politikere som ser det som en viktig oppgave å opprettholde denne balansen også i en digital verden, og som har innsett at digitalisering av kulturarven er en altfor viktig oppgave til at den kan overlates til kommersielle aktører. Nasjonalbibliotekets digitaliseringsprosjekt Bokhylla.no, som ble muliggjort gjennom den særnorske ordningen med avtalelisenser, er et godt eksempel på dette.

     Det er dermed langt fra sikkert at Google vil ha interesse av en avtale med norske rettighetshavere etter amerikansk modell, og enda mindre sikkert at en slik avtale vil være i vår interesse. Likevel kan det ikke utelukkes at enten Google eller andre aktører vil være interessert i å implementere en lignende forretningsmodell på det norske markedet.

     Google-forliket vil få minimal praktisk betydning for de aller fleste norske rettighetshavere i denne omgang. Likevel er det svært interessant og viktig også for oss. Ved å følge prosessen fra Googles uautoriserte skanning fram til en eventuell rettskraftig forliksavtale foreligger, vil vi stille langt bedre forberedt når nye og mektige aktører gjør sin inntreden også på det norske bokmarkedet.