Deichmanske bibliotek fikk innpå 40 prosent av
bibliotekpotten da ABM-utvikling delte ut årets prosjektmidler. Til sammen mottok
biblioteksektoren om lag 5,8 millioner kroner.
- Av Merete Lindstad, frilansjournalist
Deichmanske bibliotek fikk innpå 40 prosent av
bibliotekpotten da ABM-utvikling delte ut årets prosjektmidler. Til sammen mottok
biblioteksektoren om lag 5,8 millioner kroner.
- Av Merete Lindstad, frilansjournalist
Pendlerbibliotek på Oslo S. Digitale fortellinger fra Vestfold. Og merkevarebygging av bibliotek i Østfold og Aust-Agder. Det er stikkord for noen av tiltakene som har fått prosjektstøtte for 2009 fra ABM-utvikling.
Alt i alt kom det inn nesten 40 søknader fra biblioteksektoren til årets fordeling. Hele ønskelista hadde en prislapp på drøye 11 millioner. Flere enn halvparten av søkerne fikk imidlertid avslag da prosjektmidlene på 22,3 millionene til både arkiv, bibliotek og museum ble fordelt.
Nytt og nyttig
- Vi er opptatt av prosjekter som skaper noe nytt og som har en nytteverdi som kan overføres til andre, forteller ABM-utviklings Tone Moseid, når vi spør om hva som styrer valg av støtteverdige prosjekter. Som konstituert direktør i avdeling for bibliotekutvikling har Moseid vært sentral i arbeidet med søknadene.
- Mange prosjekter kan ha elementer av utvikling mot noe nytt. Men det holder ikke hvis det bare er relevant for det lokale tjenestetilbudet og er tiltak som allerede finnes andre steder.
Søknader om penger til utstyr eller til oppgaver som er del av den ordinære driften, faller også igjennom. Private bedrifter og næringsdrivene kan heller ikke få støtte.
Alle søknadene behandles internt i ABM-utvikling, og hvert prosjekt vurderes av minst to saksbehandlere. Endelig beslutning blir tatt av ledergruppen, som består av direktøren og de seks fagdirektørene.
Hele veien jaktes det etter de nyskapende og nyttige prosjektene. Ideer, planer og aktiviteter som innebærer samarbeid på tvers av institusjonsgrenser og sektorer får også spesiell oppmerksomhet.
Samtidig må prosjektene ligge innenfor et av ABM-utviklings prioriterte arbeidsområder. For bibliotekene gjelder det spesielt tre områder: læring, kunnskaps- og kulturformidling, utvikling av digitale tjenester og nytenking innenfor organisasjons- og nettverksbygging.
Tildeling i grenseland
Den store vinneren ved årets tildeling er Deichmanske bibliotek, som fikk 2,38 millioner. Mesteparten, 1,8 millioner, gikk til Biblioteksvar. Det er en nasjonal referansetjeneste som besvarer henvendelser fra publikum gjennom chat, sms og epost.
Biblioteksvar er imidlertid ikke lenger ett prosjekt, men en etablert og innarbeidet tjeneste. Siden 2006 har ABM-utvikling og Deichman hatt en driftsavtale for Biblioteksvar, og den fornyes hvert år.
Tone Moseid bekrefter at støtten til Biblioteksvar langt på vei er en driftsstøtte. Og at det strider mot reglene for bruk av prosjektmidler.
- Biblioteksvar er et viktig tiltak for at bibliotekene skal kunne gi brukerne gode digitale tjenester, og vi har holdt tjenesten oppe i påvente av stortingsmeldingen, som har dratt ut i tid, sier Moseid.
- Men tildelingen til Biblioteksvar er en tildeling i grenseland. Det er en tjeneste vi holder liv i selv om prosjektperioden er over.
Støtten til Skrivebua hos Nordland fylkesbibliotek ligger også i dette grenselandet. I prosjektsøknaden sin gjør biblioteket det ganske klart at man ber om midler til drift. I 2009 fikk Skrivebua en halv million.
Uønsket praksis
Moseid mener at enkelte av årets tildelinger til digitale tjenester handler om å opprettholde viktige og i mange tilfeller nasjonale digitale tjenester. Det er en situasjon ABM-utvikling er lite tilfreds med.
- Vi ønsker å gi klar beskjed om at vi ikke kan bruke prosjektmidler til å støtte drift av nasjonale digitale tjenester i framtida, forteller Moseid.
Beskjeden er allerede gitt i budsjettforslaget for 2010 som er oversendt Kultur- og kirkedepartementet. Der påpeker ABM-utvikling at de nasjonale digitale tjenestene ofte har problemer med "robust finansiering etter prosjektperioden" og etterlyser "statlig delfinansiering av de mest sentrale av disse tjenestene."
Ønsker erfaringsdatabase
Alle som mottar prosjektstøtte plikter å formidle sine erfaringer til andre. Det kan skje ved at prosjektet ender i et produkt som er tilgjengelig på nettet, eller med en skriftlig rapport som kan offentliggjøres. Deltakerne i prosjektet forventes også å stille opp på kurs og seminarer for å legge fram sine erfaringer og resultater.
ABM-utvikling har ingen fyllestgjørende oversikt over hvilken nytteverdi andre har hatt av de mange prosjektene som er blitt støttet i årenes løp. Moseid ønsker å få opprettet en erfaringsdatabank med alle prosjektene som har fått støtte.
- Et første skritt på veien dit, er å legge alle søknadene ut på nett. Det har vi fått til i år.
Etterlyser fagbibliotekene
Tross flere prosjektsøknader enn det er penger til, vil ABM-utvikling ha flere med. Før neste søknadsfrist til høsten, er det spesielt en gruppe som oppfordres til å hive seg på: fagbibliotekene.
Helt siden de i 2003 fikk tilgang til å søke om prosjektmidler, har ytterst få fagbibliotek søkt om midler. Tone Moseid er usikker på årsaken.
- En grunn kan være at universitets- og høyskolebibliotekene arbeider med så store rammer at eventuelle midler fra ABM-u spiller en mindre rolle, sier Moseid.
- Kanskje er det behov for mer og bedre dialog mellom fagbibliotekene. De gode søknadene vi får inn ellers, er ofte de der det er flere som samarbeider om et prosjekt.
