Suksess i Londons fattigstrøk

"Jack is back", står det med rødt på veggen i Whitechapel Road, Jack the Rippers jaktmarker. I dette området finnes de mest særegne bibliotekene i London.

Bildet viser inngangen til Idea Store Whitechapel.

- Tekst og foto: Odd Letnes, redaktør

Tekst og foto: Odd Letnes, redaktør

Ikke mange kvartaler fra London City skifter byen brått karakter. Det er som å gå over en grense, inn i en annen verden. Her i East End, i bydeler som Whitechapel, Spitalfield, Mile End, Bow... - er det langt mellom dressene og slipsene. Her ser du ikke hoteller hvor de ansatte hilser ved døra iført bowler og kashmirullfrakk. Hit finner ikke turistene veien. Lommekartet stopper ved Tower.

   Men East End eksisterer. I denne enorme østlige delen av London bor det flere ganger så mange mennesker som i Oslo. Her er det marked i gatene, her ligger East London Mosque, her møter du mennesker fra 120 forskjellige nasjoner, minst.

   Her ligger også de nye bibliotekene som har fått navnet Idea Store. For vel 10 år siden merket man at besøket ved de tradisjonelle bibliotekene i Øst-London hadde sunket dramatisk. Dette ønsket metropolens myndigheter å gjøre noe med, og da bydelen Tower Hamlets - som blant annet omfatter deler av East End og Docklands - i 1998 bestemte seg for å ruste opp bibliotektjenestene, var planen å lage sju Idea Stores som erstatning for de 12 eksisterende tradisjonelle bibliotekene.

Suksess. Når bare 20 prosent av innbyggerne brukte bibliotekene på slutten av 1990-tallet, var det viktig å finne ut hva som skulle til for at de resterende 80 prosent ville bruke biblioteket. Kulturmyndighetene fikk ressurser til å engasjere et profesjonelt byrå som drev med markedsundersøkelser, og de intervjuet 800 personer hjemme etter timeavtale - og betalte dem 20 pund hver for å stille opp. Denne undersøkelsen var avgjørende for hvilket konsept de landet på.

   Ambisjonen var å doble bibliotekbruken i området. Seks år senere, etter at det var etablert fire Idea Stores, var allerede de mest optimistiske målene nådd. Med 2 100 000 besøk i året, var besøkstallet firedoblet siden i 1998.

   Fortsatt er det tre tradisjonelle biblioteker i drift i East End, men de utgjør bare 15 prosent av aktiviteten, så man kan trygt si at Idea Store-konseptet har vært en suksess.

Kultur og læring. Hva er så en Idea Store? Et tradisjonelt bibliotek med nytt navn?

   Nei, det er mer enn det. Det er et nytt konsept som kombinerer bibliotek, læringssenter og informasjonstjenester, under samme tak. Målet er å gjøre det enkelt for brukerne og låne bøker og multimedia eller delta på noen av de 1000 kursene som tilbys hvert år. Vi snakker om utdanning og etterutdanning, kulturelle opplevelser og informasjonstjenester som kan bidra til å øke brukernes livskvalitet. Eksempler på kurs kan være massasje, aromaterapi, yoga, dans, økonomi, språk, fotografering, mote og informasjonsteknologi. Mange tilbud er også skreddersydd for hele familier.

   Det brede spekteret av tilbud, krever tilsvarende bred kompetanse blant de ansatte. I tillegg til utdannede bibliotekarer, som faktisk er i mindretall, finnes det både lærere, administratorer, kunstnere, informasjonsmedarbeidere, folk med erfaring fra barne- og ungdomsarbeid, studenter med deltidsjobb og folk med bakgrunn i forretningslivet.

Nytt navn. Myndighetene i Tower Hamlets hentet inspirasjon fra næringslivet da de utviklet Idea Store-konseptet, blant annet om hvordan næringslivet tilpasser seg og omstiller seg for å utvide sine markeder. For det var et mål for bydelen å nå ut til ikke-brukeren.

   Bibliotekvirksomhet er fortsatt en av grunnpilarene i Idea Store. Men institusjonen tilbyr så mye mer enn man finner i et vanlig bibliotek. Derfor valgt man et annet navn. Målet var å nå ut til en gruppe mennesker som vanligvis tenker at et tradisjonelt bibliotek ikke har noe å tilby dem.

   Idea Store er kjennetegnet ved sømløse overganger mellom det de har å tilby. Hvis for eksempel en bruker som låner en bok, sier at han kunne tenke seg å gå på et spanskkurs, blir han ikke henvist til en ekstern språkskole eller brevkurs. Nei, da blir han oppfordret til å delta på et av spanskkursene som går i regi av Idea Store.

   Underveis i kurset vil de fort oppdage at de kan låne spanske romaner, reisehåndbøker, filmer og musikk fra Spania. På den måten blir opplevelsen mye rikere.

Mindre enheter. Suksess, ja. Men tid for å hvile på laurbærene? Nei, ingen ting tyder på det. De siste årene har man stukket fingrene i jorda og sett framover og startet med å fornye den 10 år gamle strategien. Idea Store Strategy Refreash, kalles det arbeidet, og resultatene vil bli offentliggjort senere i år. Etter hva Bok og Bibliotek har fått vite, vil det bli bygget ut et nettverk av mindre, lokale avdelinger som vil utfylle de store enhetene.

   Myndighetene vil igjen se på hvordan næringslivet endrer seg i forhold til nye rammevilkår. Men idegrunnlaget som "public service" vil bestå:           Å stimulere til sosial tilhørighet og forbedre folks livskvalitet ved å gi dem tilgang til bibliotek-, lærings- og informasjonsressurser - av høyeste kvalitet.

- - - -

Oslo trenger Idea Store. Idea Store-konseptet i Londons East End er en suksess og mer aktuelt enn noen gang. Her har man klart å kombinere opplysning, opplevelse og møteplass på en helt særegen måte. Hit kan du komme som du er og alltid finne et tilbud som passer deg, alt fra tradisjonelle bibliotektjenester til kurs i språk, økonomi, anatomi eller yoga. Konseptet legger stor vekt på aktiviteter i lokalet, og har på den måten en utpreget sosial funksjon.

     Sentrum av Oslo øst trenger en Idea Store, det samme gjelder noen av drabantbyene i øst. I forhold til Idea Store'ene i London, drives norske bibliotek ofte som om det bare dreier seg om utlån av bøker. Det er også det bildet som har lettest for å feste seg i allmennheten.

     Vel så viktig er stedet, at biblioteket er det danskene kaller et godt "være-sted". Å få brukerne til å oppholde seg i et miljø der det foregår aktiviteter knyttet til kultur, læring og informasjon - slik Idea Store-konseptet legger opp til - har en verdi i seg selv.