Dette enkle spørsmålet i en kronikk i Aftenposten 29. april fikk bibliotekfolk til å forskanse seg i skyttergravene - i stedet for å ta i mot invitasjonen til en åpen og saklig debatt.
- Mads Liland og jeg er på ingen måte noen fiender av bibliotekene. Det er motsatt - vi ser på bibliotekene som viktige institusjoner innenfor kultur- og kunnskaps-Norge. Vi mener derfor at det er nødvendig med en bred bibliotekdebatt i Norge nå, sier Trond Andreassen til Bok og Bibliotek.
- Av Odd Letnes
Dette enkle spørsmålet i en kronikk i Aftenposten 29. april fikk
bibliotekfolk til å forskanse seg i skyttergravene - i stedet for å ta i mot
invitasjonen til en åpen og saklig debatt.
- Av Odd Letnes
Når vi spør Trond Andreassen, generalsekretær
i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF), om hvordan han ser
på den digitale utfordringen, kaster han først et blikk i bakspeilet og ser tilbake
til 1986 da Aftenposten tente en brannfakkel med navn Atekst.
Som første avis i landet ønsket Aftenposten å lage et elektronisk klipparkiv til erstatning for det gamle papirarkivet. Den store forskjellen var at Aftenposten også påberopte seg rett til fri gjenbruk av de elektroniske dokumentene, enten det gjaldt journalistenes eget stoff eller innkjøpt materiale. Det betydde at dersom Aftenposten kjøpte en kronikk av Hans Hansen, måtte han samtidig gi Aftenposten rett til å bruke den fritt senere. Det brøt radikalt med norsk praksis på området og NFF gikk tungt inn på banen.
- Å publisere et digitalt dokument om igjen, betyr ny eksemplarframstilling. Det kan man ikke gjøre uten avtale med opphavspersonen. NFF gikk inn i forhandlinger på vegne av sine medlemmer, og fikk etter hvert inngått avtaler som sikret rettighetshavernes interesser, forteller Andreassen og viser fram dokumenter fra debatten - blant annet en publikasjon om forfattere og opphavsrett og et "A-moralmagasin", som et ironisk apropos til daværende A-magasinet.
- Det prinsipielt spennende ved Atekst-saken var at den reiste en del nye problemstillinger rundt eksemplarframstilling, rettigheter, honorar og så videre. Problemstillinger som i dag fortsatt møter oss med full tyngde.
Dessuten viste diskusjonen på 80-tallet at det først og fremst var deler av faglitteraturen som var mest egnet for digitalisering og gjenfinning i digitale arkiver og databaser. - Vi leste oss derfor opp på temaet og kan i dag møte utfordringene med et våkent blikk.
Statens rolle
Senere fikk problemstillingen ny
aktualitet gjennom Jan Kokkin-saken. Kokkin var frilansjournalist som blant
annet publiserte artikler - på papir - i Dagens Næringsliv. En dag oppdaget han
at over 500 av artiklene hans var lagt ut i avisens digitale arkiv og kunne
hentes fram på nettet.
Med NFF og rettighetsorganisasjonen LINO i ryggen gitt Kokkin til rettssak, og fikk fullt medhold i sitt krav om tilleggshonorar for gjenbruk av hans artikler i digital form. Lagmannsretten fastslo at publisering på papir og utlegging av artikler på internett ikke er to sider av samme sak. Dommen ble en viktig prinsippavgjørelse, hvor det blant annet heter at det er et vilkår for elektronisk publisering at opphavsmannen samtykker i dette. En ensidig erklæring fra avisens side om rett til elektronisk publisering er ikke tilstrekkelig som avtale.
- I dag, 22 år etter Atekst-saken og tre år etter Kokkin-saken, er problemstillingen mer aktuell enn noen gang, også for biblioteksektoren. Biblioteksentralen, for eksempel, sliter med å få sin pilot, BS Weblån på skinner. Prosjektet strander på økonomiens bredder - det blir for dyrt og det er uklart hvordan og hvem som skal betale. Ønsker NFF utlån av digitale dokumenter, for eksempel faglitteratur, fra bibliotekene?
- Selvfølgelig. For oss er det i så måte ingen forskjell på papirbøker og digitale dokumenter. Vi må få en diskusjon om statens rolle i dette. Slik NFF ser det, må staten ta et solid grep for å sikre at norskprodusert kunnskap og kultur får levedyktige vilkår i tiden framover. Det handler om kulturpolitikk og verdivalg. Blir vi sittende med hendene i fanget, er sjansen stor for at vi blir oversvømt av produkter og tjenster produsert av kommersielle aktører i utlandet, som ikke har noen forpliktelser overfor norsk kultur.
Den provoserende kronikken
Her penser Andreassen over på kronikken
i Aftenposten (29.4.08) hvor han og Mads Liland, daglig leder i forvaltningsorganisasjonen LINO,
stilte noen enkle spørsmål til biblioteksektoren. Andreassen resonnerer høyt:
Alt som produseres av sakprosa, annen informasjon og skjønnlitteratur, foreligger i dag elektronisk. NB Digital ruller med stor fart. Jo mer som foreligger digitalt, jo større vil trykket bli på at dette skal kunne formidles og brukes.
- Vi arbeider i dag med flere modeller for vederlag til rettighetspersonene, og når det arbeidet er i havn, vil brukerne av biblioteker i prinsippet kunne sitte hjemme og hente fram de digitale dokumentene via sine private datamaskiner.
Her kommer Andreassens utfordring: Innenfor slike rammer, må folkebibliotekene definere sin rolle på nytt. Han gjentar et av spørsmålene fra kronikken:
- La oss tenke oss at Nasjonalbiblioteket om en 10 års tid har fått digitalisert alle sine samlinger, og at det er inngått avtaler med rettighetshaverne om alt før år 2000 vil være fritt tilgjengelig, hvordan vil folkebibliotekenes rolle da bli? Når tersklene for å hente fram informasjon blir så lav, hva skal da bibliotekene gjøre, hva skal de tilby brukerne - hvilke merverdier skal et fysisk bibliotekbesøk gi i forhold til å bruke det virtuelle biblioteket på nettet?
Viktig diskusjon
Andreassen sitter ikke på svaret,
men han er overbevist om at denne diskusjonen er biblioteksektoren nødt til å
ta, ellers er han redd for at bibliotekenes grunnmur kan slå sprekker som på
sikt kan svekke hele legitimiteten og troverdigheten.
- Men diskusjonen lar vente på seg, eller den holdes på et veldig internt nivå og innenfor interne fora. Her blir dere oppfattet som en slags bibliotekfiender. På nettsidene til Norsk bibliotekforening omtales dere både som svært pessimistiske og hevdes å ha "liten tiltro til norske folkebibliotek". Kjenner du deg igjen i det?
- Det er noe av det som har forundret meg meste den siste tiden. Liland og jeg er på ingen måte noen fiender av bibliotekene. Det er motsatt - vi ser på bibliotekene som viktige institusjoner innenfor kultur- og kunnskaps-Norge. Vi mener derfor at det er nødvendig med en bred bibliotekdebatt i Norge nå.
- Debatten er ikke bare viktig. Den er kanskje helt avgjørende for at vi i framtiden skal ha et like godt bibliotektilbud som i dag. Vi må nå snakke høyt om hva dette tilbudet skal inneholde, og bli mer konkrete enn det diskusjonen dessverre har lett for å bli når temaet tas opp til diskusjon internt i bibliotekkretser.
