Opphavsretten opphører ikke med internett. De som skaper åndsverk skal
selvsagt ha betalt for jobben også i en digital tid. I det perspektivet er Bokhylla.no et interessant prosjekt.
Tekst og foto: Odd Letnes
Opphavsretten opphører ikke med internett. De som skaper åndsverk skal
selvsagt ha betalt for jobben også i en digital tid. I det perspektivet er Bokhylla.no et interessant prosjekt.
Tekst og foto: Odd Letnes
Orden kommer bestemt fra styreleder i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF), Jørgen Lorentzen. Han understreker at de nordiske landene lenge har hatt et velfungerende regime i forhold til opphavsrett, som gjennom kollektive avtaler har sikret forfatterne det de har krav på av inntekter. Men det er ikke slik at den digitaliseringen vi nå står overfor innebærer noe grunnleggende nytt i forhold til piratkopiering, mener han. I store deler av verden, for eksempel Øst-Europa og Kina, finnes det en lang tradisjon for piratkopiering av papirbøker, som selges for en slikk og ingenting og fratar forfatterne sine rettigheter.
Det som gjør det særlig vanskelig i en digital tidsalder, er at mange har et forhold til internett som et sted der alt skal være gratis.
- Nedlasting fra nettet skal liksom være gratis, uansett hva det handler om, mener enkelte. I forhold til slike holdninger er utfordringen å vise at opphavsretten ikke opphører med internett. Opphavsretten gjelder utansett teknologi, og dens funksjon er å sørge for at de som skaper åndsverk får betalt for det. Det er faktisk en jobb. Forfattere er hardt arbeidende mennesker som ofte sliter i årevis for å få ut en bok. For å få denne forståelsen ut til enkelte av de mest rabiate miljøene på nettet, kreves et opplysningsprosjekt.
Lorentzen tror ikke på det enkelte ønsker å gjøre til dogme - at ingen vil betale noe på nettet. Han viser til iTunes, hvor du kan kjøpe musikk over nettet.
- iTunes viser at det faktisk finnes en betalingsvilje blant brukerne. Men brukerne forventer at musikken skal være noe billigere enn i platebutikken, og det er forståelig siden man har fjernet en del av distribusjonsleddet. Dette må vi spinne videre på og lage gode og enkle betalingssystemer for e-bøker.
- La alt på nettet være gratis, forfatterne må heller sørge for inntekter på andre måter enn å selge bøker, er det mange som mener.
- Jeg merker meg at noen mener det. Men det blir ikke bøker av at forfattere for eksempel hele tiden reiser rundt på foredragsturne. Det blir ikke bøker av at forfattere blir en del av reklamebransjen. Det blir bøker av at forfatterne sitter i ro, ofte i ensomhet, over lang tid - og skriver. Og når de har kommet til det punktet hvor de sender manus til forlaget, starter en ny og viktig prosess. Da kommer konsulentene inn i bildet, eller motstanden om du vil. Her foregår det ofte en langt større bearbeiding av manus enn det folk flest er klar over, sier Lorentzen som selv er forsker og forfatter.
Han kjøper heller ikke argumentet om at forlagene bare er fordyrende mellomledd og at alt burde vært utgitt direkte på nettet.
- Til dem som mener at forlagene bare kan legges ned, er det bare en ting å si. Vet dere noe om forlagsverdenen? Sett dere inn i prosessen bak en bokutgivelse. Den involverer langt mer kvalitetssikrende arbeid enn det man skulle tro. Dersom vi ender der at alle blir sitt eget forlag og publiserer rett på nettet, da vil det føre til en enorm kvalitetsforringelse, noe som igjen vil gå ut over hele kultur- og kunnskapssamfunnet.
- Du mener at Bokhylla.no-prosjektet er et godt eksempel på hvordan man kan håndtere opphavrettutfordringen i en digital tid. Hvorfor?
- Bokhylla-prosjektet og rammeverket rundt den, viser hvordan den nordiske copyrighthåndteringen kan tilpassen en digital tid. Det er derfor bra at Nasjonalbiblioteket og Kopinor nå har startet et pilotprosjekt som vil gi oss viktig kunnskap om folks lesevaner i en stadig mer digital tid.
