SNL-debatt: Professor Johan Tønnesson gir her en alfabetisk ordnet liste over argumenter for hvorfor vi trenger Store Norske Leksikon (SNL).
SNL-debatt: Professor Johan Tønnesson gir her en alfabetisk ordnet liste over argumenter for hvorfor vi trenger Store Norske Leksikon (SNL).
Argumenter for å forbedre og videreutvikle Store norske leksikon til en virkelig nasjonal-encyclopedi: 1. Folk trenger en faglig autorisert, norskspråklig kunnskapsbase, for sin egen skyld, og for å kunne være myndige deltakere i demokratiet og arbeidslivet. 2. Elever og studenter fortjener en autoritativ, norskspråklig kunnskapskilde som kan refereres, siteres - og kritiseres. Litt.: Francis Sejersted: « Nasjonal dugnad. Om nødvendigheten av å videreutvikle Store Norske.»
Bibliotekarer landet over, fra det minste folkebibliotek til det største fagbibliotek, må være synlige, hørbare og aktive i den nasjonale leksikondugnad som nå seiler opp. (Se A)
Cirka-oppfatninger om fenomener som klima, Bjørnson, fotosyntese og tuberkulose er utilstrekkelig når vi skal føre kvalifiserte samtaler. Lexicare necesse est.
Dagens snl.no er ufullkomment, og mange artikler er faglig sett dårligere enn de tilsvarende på Wikipedia. Men redaksjonsprinsippene bak de to nettleksikonene er, og skal være, så forskjellige at det ene aldri kan overflødiggjøre det andre. (Se W)
Encyclopedi kommer av det greske ordet encyclopaideia, dvs. undervisning eller dannelse hele sirkelen rundt. Dette viktige meningsinnholdet gir grunn til å utvide diskusjonen fra å gjelde et leksikon til å gjelde en virkelig nasjonalencyclopedi (Se G og N)
Forskningsformidling, den tredje lovpålagte universitetsoppgaven, har vist seg vanskelig å verdsette. Hovedkanalen for moderne forskningsformidling er internettet, hvor det allerede er etablert en rekke faglig redigerte nettsteder med stor brukerkontakt. Ved å akkreditere og premiere slik formidling er mye av verdsettingsproblemet løst. (Se G)
Gyllen er sjansen som byr seg når Kunnkapsforlaget nå kaster og tilbyr snl.no gratis: Man kan etablere et konsortium av faglig redigerte og kvalitetssikrede nettsteder hvor det videreutviklede snl.no lever side og side med elektroniske ordbøker, tekstbaser, faglige og jevnlig oppdaterte nettsider om lokalhistorie, språkvansker, kreft og mye, mye annet. (Se F)
Huitfeldt ga kanskje "nye Store norske" en god dytt framover ved å smelle døra igjen for Kunnskapsforlaget 11. mars 2010 for deretter demonstrativt å fortsette å blokkere døra i tanke, ord og gjerninger. Når en kulturminister nærmest avviser behovet for et faglig autorisert leksikon med begrunnelsen at forskere ofte er uenige og at internettet er blitt så informasjonsrikt, egger hun til motsigelse og dermed kreativ tenkning.
Irreversibel er en avgjørelse om å stanse oppdateringen av nettleksikonet. Makter vi ikke å komme opp med en løsning i år, vil 200-årsjubileet for landets første og største universitet innledes med en kombinert gravlegging av et tradisjonelt leksikon og et fosterdrap på en ny og storartet idé. (Se O)
Johnsen, Sigbjørn med pengesekken, synger selvsagt i bakgrunnen når kulturministeren og forskningsministeren kappes om å fraskrive seg økonomisk ansvar for en nasjonalencyclopedi. (Se K og P)
Kunnskap skal styre rike og land. Gjøres det et unntak for verdens rikeste land? (Se J, P og Ø)
Livslang læring fordrer gode kunnskapskilder som kan leses av alle. (Se A)
Mangfold i internettets kunnskapsformidling kan ikke bety at alt skal baseres på inntjening, profilering eller entusiasme. (Se D og W)
Nasjonalencyclopedi, nasjonalencyclopedi, nasjonalencyclopedi. (Poetisk ref. M. Kolberg)
Ottersen, den offensive UiO-rektoren, er velkommen til å ta ledertrøya i den faglige delen av felttoget. (Se F, G og I)
Penger trengs selvsagt til å gjennomføre den store ideen. Mange av pengene til det som kan inngå i et konsortium finnes allerede på universitetene. Men uten friske, offentlige penger vil vi ikke få dette til. (Se J, K og Ø)
Quo vadis, Store norske? Det bør være spørsmålet blant elever, studenter, lærere, bibliotekarer, journalister og de såkalt vanlige folk. (Se A)
Rik blir man ikke lenger av å drive fagfolk-forfattede leksika. Men uten slike blir man fattig i ånden. (Se J, K, P og Ø)
Salige er de som tørster etter kunnskap.
Tafatt har den rødgrønne regjeringen vært til nå. Ta nå fatt! (Se J og Aa)
Universitetene har i det utvidede snl-prosjektet en stor, ny mulighet med langt videre perspektiver enn leksikontradisjonens underbetalte artikkelskriving på kveldstid. (Se F)
Vågemot trengs. Fritt Ord har gått foran. Hvem følger etter?
Wikipedia er en konkurrent bare i den forstand som to norske langrennsløpere er konkurrenter i Vancouver-OL. Vi vil ha begge! (Se D)
X = idérikdom, Y = politisk vilje, Z = systematikk. XYZ = nasjonalencyclopedisk suksess.
Æres den som æres bør. Blir det regjering eller opposisjon denne gang?
Økonomi er alltid viktig. Men Onkel Skrue er intet forbilde.
Aasland, hører du?
(Red.: Johan L. Tønnesson, professor i sakprosaforskning, Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet i Oslo)
Se også:
Olav Anders Øvrebø: Store Norske Kunnskapsbase
Sekken Leif:Bibliotekarenes taushet rundt SNL
