Hva tenker Vigdis Moe Skarstein om det året som har
gått siden stortingsmeldingene om bibliotek og digitalisering ble
behandlet? Og
hvordan ser hun på framtiden?
Av Odd Letnes, redaktør
Hva tenker Vigdis Moe Skarstein om det året som har
gått siden stortingsmeldingene om bibliotek og digitalisering ble behandlet? Og
hvordan ser hun på framtiden?
Tekst og foto: Odd Letnes, redaktør
Det har vært et år fullt av diskusjoner, om ABM-utvikling, om Nasjonalbiblioteket, om de store trekkene i norsk bibliotekpolitikk. Debatten har til tider vært både høylytt og grovkalibret. Hva synes nasjonalbibliotekaren om den?
- Det er helt naturlig, og flott, at det er bred debatt om bibliotekpolitikk! Noen har anklaget oss for å unnlate å delta i debatten. Som en profesjonell organisasjon har vi valgt å vise hva vi står for i handling og ikke i form av polemikk. Vi forholder oss til vår oppdragsgiver og utfører de oppgavene vi til enhver tid har i forhold til vårt mandat. Men jeg må også si at jeg synes det er leit at debatten innimellom har handlet om mistenkeliggjøring av Nasjonalbibliotekets motiver og holdninger, som om vi skulle ha en skjult agenda.
- Noen mener at dere ikke er åpne nok?
- Det gjør at vi spør oss selv om det virkelig er tilfelle? Vi deltar i en rekke samarbeidsprosjekter, vi inviterer til arrangementer, vi formidler erfaringer, for eksempel fra bokhylla.no, vi stiller til intervjuer når vi blir spurt om det, vi har flere ganger invitert til dialogmøter med andre deler av biblioteksektoren uten at vi alltid har fått respons. Jeg kan ikke forstå at dette kan tolkes som at vi er en lukket organisasjon. På den annen side er vi ydmyke overfor slike signaler og tar de med videre i utviklingsprosessen.
Den brede dialogen
- Hva blir det viktigste i den brede dialogen dere nå skal inn i?
- Helt overordnet blir det viktig å etablere et tillitsforhold. Når det er sagt, så tror jeg i utgangspunktet at vi faktisk har tillit og at flertallet ikke er skeptisk til oss. Det er i alle fall det både jeg og andre i Nasjonalbiblioteket opplever når vi har møter ute i sektoren, og det vil vi bygge videre på, sier Moe Skarstein.
Den aller første oppgaven etter at det nye mandatet trer i kraft 1. juli, vil være å ta vel i mot de som flyttes over fra ABM-utvikling, forteller hun.
- Det blir viktig å få vite mer om de enkeltes arbeidsfelt, hvilken kompetanse de har, hvordan den kan forenes med det vi kan og så videre. På den måten skal vi utvikle en ny organisasjon med høyere kompetanse enn den vi hittil har hatt hver for oss.
- Noen har ment at dere ikke vil kunne se det enkelte folkebibliotek?
- ABM-utvikling har allerede sitt nettverk, Nasjonalbiblioteket har allerede kontakt med en rekke bibliotek gjennom de tjenestene vi yter, og det vil også være naturlig for oss å se på fylkesbibliotekene som noder i nettverket vårt. Norge er et lite land og det burde være fullt mulig å samle det i ett bibliotekvesen.
Bukk, havresekk?
- Nasjonalbiblioteket er et operativt bibliotek og skal nå bli en nasjonal koordinator og sentral i utviklingsarbeid. Er det et problem?
- Jeg har merket meg at noen har spurt om det. La meg aller først si: Vi har i dag en rekke tjenester som biblioteksektoren allerede utnytter, alt fra nasjonalbibliografien og standarder i digitalisering til ISBN, depotansvar og det å være infrastruktur for forskning. Når vi nå også får ansvar for koordinering og utvikling, vil det føye seg inn i bildet på en positiv måte. Da kan vi se drift og tjenesteyting, strategi og utvikling under ett, som to sider av samme sak. Det har vi ikke hatt muligheten til hittil, sier Moe Skarstein og legger til:
- Når statsråden har valgt oss til å overta B'en fra ABM-utvikling, tror jeg det brede spekteret vårt av tjenester og produkter har spilt en rolle - og ikke minst vår sentrale posisjon og kompetanse innenfor digitalisering og digitale tjenester. Vi er helt klart det mest multimediale biblioteket i Norge, som kringkastingsarkiv, avisarkiv, som pop- og rock-arkiv, med billedsamlinger og filmarkiv, for å nevne noe.
- Er det noen grunn til å frykte at dere vil prioritere dere selv når midlene til for eksempel utvikling skal fordeles?
- Det ville jo være å skyte seg selv i foten og så uprofesjonelle ville vi aldri være. I forhold til forskning vil vi selvsagt knytte til oss eksperter som gir råd og innstillinger om hvordan midlene skal fordeles. Det er slik både for eksempel Kulturrådet og Forskningsrådet arbeider, sier Moe Skarstein og benytter anledningen til å tenke høyt:
- Kanskje vi skulle tenke helt nytt når det gjelder midler til forskning? Hva er det med biblioteksektoren som er så spesielt at vi selv må forvalte forskningsmidlene? Kanskje ville bibliotekforskningen fått økt status dersom midlene, eller deler av dem, ble bevilget gjennom Forskningsrådet?
Bibliotek er profesjon
Spør du nasjonalbibliotekaren hva hun mener bibliotek er, svarer hun "bibliotek er profesjon". Bibliotek er "det vi kan", og ikke hvordan vi er organisert.
- Bibliotekvesenet må avspeile samfunnets behov og bibliotekene må utvikles i nært forhold til hva brukerne ønsker og i forhold til sine lokalmiljøer. Det er viktig at staten stiller krav, men det er store variasjoner i Norge kommunene imellom. Det beste er at bibliotekene blir så gode at kommunepolitikerne med glede satser på bibliotek. Nasjonalbiblioteket vil selvsagt lytte til de enkelte bibliotekenes behov og se om vi kan bidra med vår kompetanse og på den måten styrke folkebibliotekene og vår egen kunnskap om sektoren.
- Snakker vi her om Nasjonalbiblioteket som et "bibliotekenes bibliotek"?
- Det kan vi godt si. Gjennom alle våre funksjoner og oppgaver har vi et fått et samfunnsoppdrag som i framtiden vil komme alle bibliotek til gode.
Trekke i lag
Har vi nå fått et bibliotekvesen som kan løse morgendagens utfordringer, spør vi. Men her får vi verken et ja- eller nei-svar. Moe Skarstein mener at det ikke er den rette måten å spørre på. Det vi må ha som mål, mener hun, er å ha et bibliotekvesen som til enhver tid svarer på den samfunnssituasjonen vi har og de utfordringene som ligger i den. Hun bruker framveksten av sosiale medier som et utgangspunkt:
- Tidligere hadde vi noen få medier som dominerte samfunnsdebatten, først og fremst NRK og de største avisene. Skal du delta i debatten i dag, må du i tillegg følge politikerne på Tvitter og Facebook, du må lese blogger og andre elektroniske publikasjoner. Men hvem klarer å følge med i alle disse mediene? Behovet for å sortere og formidle er større enn noen gang. For tjue år siden snakket vi også om kunnskapsorganisering som en bibliotekarisk kjerneoppgave, men da siktet vi til den store innholdsproduksjonen. I dag må vi også forholdet oss til et voksende antall plattformer og kanaler.
- En annen utfordring som følger med digitaliseringen, er denne: Hva skjer hvis forfatterne etter hvert begynner å legge ut bøkene sine gratis på nettet, finansiert gjennom reklame eller andre former for inntekter. Hvor vil da brukerne gå for å laste ned bøker, til biblioteket eller andre nettsteder? Og hva skjer da med de 89 millionene staten i dag betaler i bibliotekvederlag? Jeg har ikke svar på disse spørsmålene. Jeg nevner dem for å vise hva vi må være i stand til å takle i årene som kommer.
- Svaret på spørsmålet ditt må derfor bli: Vi har i dag de beste mulighetene til å møte framtiden på en offensiv og godt faglig fundert måte, så lenge vi kan samarbeide konstruktivt og trekke i lag i samme retning, avslutter Vigdis Moe Skarstein.
Bok og Bibliotek nr 3/10 gikk til utsending 7. juni.
