Biblioteksjef Liv Sæteren: - For å tilfredsstille brukernes krav og forventninger, må vi tenke
langt mer enn reoler med bøker.
Av Odd Letnes, red.
Biblioteksjef Liv Sæteren: - For å tilfredsstille brukernes krav og forventninger, må vi tenke
langt mer enn reoler med bøker.
Av Odd Letnes, red.
(Oslo) Det urgamle bildet av et bibliotek er et sted hvor man går inn for å låne en bok og så ut igjen. Slik har det til en viss grad vært en gang, men i de senere årene har biblioteksektoren tenkt mange nye tanker. Framtidens bibliotek vil være ganske annerledes enn det arketypiske bildet av et rom med bokreoler og en skranke, men som fortsatte er det mange forbinder med et bibliotek.
Når Oslo nå skal få sitt nye bibliotek, er det en gyllen anledning til å starte med blanke ark, mener biblioteksjef Liv Sæteren ved Deichmanske bibliotek.
- Det viktige nå er at vi ikke gjenskaper det gamle biblioteket, hvor bøkene var de eneste og mest sentrale mediene. La oss heller "kaste ut" alt det gamle og begynne å tegne rommet på nytt og innrede det på en måte som tiltaler morgendagens brukere.
Bra vedtak
Biblioteksjefen i Oslo er glad for at det nå foreligger et konkret vedtak som ser ut til å være gjennomførbart, selv om det alltid finnes en usikkerhet i det politiske spillet rundt slike store investeringer. Det var på tide, mener hun. Selv har hun vært på banen med tanker om det "nye Deichman" helt siden begynnelsen av 1990-tallet. Den gang var det Galleri Oslo som sto på dagsordenen.
- Galleri Oslo ville ha blitt et fantastisk flott bibliotek, med rom for en masse nye og forskjellige aktiviteter. Men forslaget var kontroversielt og skapte stor mediedebatt, og ble ikke realisert. Men nytt hovedbibliotek var nå kommet høyt på den politiske dagsordenen.
Deretter falt politikernes blikk på Vestbanen. Her kom man et skritt videre og arrangerte til og med arkitektkonkurranse. Etter en lang prosess etter arkitektkonkurransen ble omsider prosjektet skrinlagt, og nå i vår ble den store "kulturpakken" lansert med ny plassering av både hovedbiblioteket og Munchmuseet i Bjørvika.
Foreløpig er fremdriftsplanen for nytt bibliotek ikke spikret, selv om alt så langt tyder på at det kommer til å ligge mellom Operaen og Thon Hotell Opera - midt i dagens trafikkmaskin.
Viktig delaktighet
Det alle Oslos bibliotekansatte nå lurer på, er på hvilken måte bibliotekmiljøet vil bli delaktig i prosessen.
- Jeg mener det er uhyre viktig at vi får en planleggingsmodell der biblioteket er gitt stor medvirkning. Vi har allerede kommet langt i vår tenkning rundt hvordan framtidens bibliotek skal se ut, vi har tett kontakt med fagfeller i andre land, og nå har vi muligheten til å kommunisere dette til både administrasjon, politikere og arkitekter, sier Sæteren, som er leder i IFLAs seksjon for "storbybiblioteker".
- Hvorfor er dette så viktig?
- Det er viktig at vi som skal jobbe i det nye biblioteket får et eierskap til det, at det er noe vi er stolt av. Den beste måten å oppnå det, er å involvere de bibliotekansatte i prosessen. Her har vi mye å lære av planleggingsprosessen for den nye Operaen. Operaens suksess kan blant annet forklares ved den positive energi som har blitt bygget opp i hele planprosessen, med sterk forankring og medvirkning fra operaens ansatte og positiv kommunikasjon med omverdenen.
- Medvirkning er også viktig for å unngå å havne i et bygg som kan være fint og vakkert, men som ikke fungerer som bibliotek. Så må vi for all del unngå at vi ender opp med det arketypiske biblioteket, hvor boka er det eneste og aller helligste mediet.
- La oss heller begynne med å spørre: Hva er bibliotekets funksjon? Da har vi i alle fall fire viktige knagger: Opplysning og informasjon, opplevelse og sosial møteplass. For å tilfredsstille brukernes krav og forventninger i forhold til det, må vi tenke langt mer enn reoler med bøker, sier Sæteren og nevner elektroniske medier, film, musikk, foredrag, kafe, undervisningsopplegg, utleiekontorer - mens hun skisserer på blanke ark foran seg på pulten.
- Det er foreløpig for tidlig å være konkret i alle detaljer. Det viktigste er å være bevisste på at vi må benytte anledningen til å tenke nytt.
Dette er saken:
Byrådsleder Erling Lae, kulturbyråd Torger Ødegaard og kulturminister Trond Giske presenterte i 28.5.2008 det de kalte et ”historisk kulturløft for hovedstaden”:
• Munchsamlingen flyttes til nye lokaler ved siden av Operaen i Bjørvika. Samlingen vil der samlokaliseres med Stenersenmuseet, og sammen vil de to utgjøre et av verdens viktigste museer for billedkunst.
• Deichmanske hovedbibliotek flyttes også til Bjørvika, i et separat praktbygg i umiddelbar nærhet til Operaen og det nye kunstmuseet.
• Staten kjøper Vestbanetomten, og flytter Nasjonalmuseet for kunst fra Tullinløkka til Vestbanen.
- Dette er en fantastisk dag for Oslo og Norge, og vil bidra til å sette Oslo på kartet som en av Europas fremste kulturbyer, sa byrådsleder Erling Lae i Byrådets pressemelding.
