Årets nye bibliotekarstudenter ser framover. Men hva ser de? Hva slags kompetanse vil de få de neste 3-5 årene?
- Bibliotekarer mangler kompetanse og interesse for nye medier. De er for glade i boka, mener IT-ansvarlig ved Drammensbiblioteket, Jonas Svartberg Arntzen.
Tekst: Merete Lindstad, frilansjournalist
Foto: Odd Letnes, red.
Årets nye bibliotekarstudenter ser framover. Men hva ser de? Hva slags kompetanse vil de få de neste 3-5 årene?
- Bibliotekarer mangler kompetanse og interesse for nye medier. De er for glade i boka, mener IT-ansvarlig ved Drammensbiblioteket, Jonas Svartberg Arntzen.
Tekst: Merete Lindstad, frilansjournalist
Foto: Odd Letnes, red.
- Mange bibliotekarer ser på dataspill bare som et lokkemiddel for å få unge til biblioteket. Mener du noe annet, risikerer du beskyldninger om å drive ungdomsklubb i stedet for bibliotek, sier Jonas Svartberg Arntzen.
Rett før sommeren hadde han og kollegaen Øyvind Svaleng et debattinnlegg i Dagbladet, der de gikk hardt ut mot sine egne, mot bibliotekarstanden. "Et av hovedproblemene med norske bibliotek er at det jobber for mange bibliotekarer der," hevdet de to.
Dette er et problem fordi bibliotekarene er for like. De har "samme kompetanse og forståelseshorisont", og flesteparten av dem er "ideologisk sett ganske like," "politisk korrekte" og "med fokus på såkalte myke verdier."
Ifølge Svaleng og Svartberg Arntzen har bibliotekarer flest ikke fulgt med i timen. Det vil si i den digitale utviklingen og framveksten av sosiale medier. I hvert fall virker det slik om man skal dømme etter den labre interessen og svake kompetansen, mener de to og spør: "Har man hatt nesen sin altfor langt ned i papirboka og håpet at Internett skulle gå over?"
- Mange bibliotekarer er mer opptatt av hva de selv vil med biblioteket enn hva brukerne ønsker. De synes det er greitt at folk låner Jo Nesbø. Men det beste er jo poesien, sier Jonas Svartberg Arntzen, som selv er utdannet bibliotekar. I 2006 tok han bachelorgraden i bibliotek- og informasjonsvitenskap ved Høgskolen i Oslo (HiO).
Kunstnere, pedagoger og designere. Svaleng og Svartberg Arntzen mener bibliotekene må få inn andre og nye yrkesgrupper for å følge opp bibliotekets endrede rolle. For eksempel designere, it-eksperter, pedagoger, kunstnere og kulturarbeidere.
Helt greitt, mener Bibliotekarforbundets leder Monica Deildok.
- Det er positivt med ny og annerledes kompetanse inn i bibliotekene. Bibliotekarer har mye å lære av andre profesjoner, slik også andre kan lære av oss.
Men å hevde at det er for mange bibliotekarer, er å snu ting på hodet.
- Det er for få bibliotekarer i norske bibliotek, understreker Deildok. - Vi trenger personale for å gjennomføre omstillingsprosesser. Mange biblioteksjefer er frustrerte fordi de har for knappe personalressurser til å kunne utvikle tjenestene sine.
Monica Deildok sier seg enig i kritikken om at en del bibliotekarer kan være for opptatt av ord skrevet på papir. - Men å gå fra det papirbaserte til det elektroniske er en utfordring for alle - ikke bare for bibliotekarer.
Hun mener bibliotekarer kan bli flinkere til å dyrke forskjellighet.
- Der er vi allerede litt på vei. Stadig flere tar master eller annen tilleggsutdanning. Dessuten er det mange som spesialiserer seg gjennom arbeidet de gjør.
Ingen bremsekloss. Forestillingen om at bibliotekarer er mer opptatt av den gode boka - fortrinnsvis diktsamlingen - enn av brukernes behov og ønsker, stemmer dårlig overens med erfaringene til biblioteksjef Paul Henrik Kielland i Tromsø.
- I medarbeidersamtalene våre er det et spørsmål vi er spesielt opptatt av: Hva er en god dag for deg? Svarene vi får er at "det er en dag jeg har utført noe givende for brukeren," forteller Kielland.
Han kjenner heller ikke igjen beskrivelsen av bibliotekarer som en ganske ensartet gruppe og lite opptatt av å utvikle nye bibliotektjenester. Tromsø bibliotek er blant de som har et svært bredt spekter av tilbud. Blant annet advokattjeneste, leksehjelp, konserter, foredrag, utstillinger og en rekke forskjellige nettjenester.
I utviklingen av nye tilbud har bibliotekarene ikke fungert som noen bremsekloss, påpeker Kielland. - Nei, på ingen måte.
Men biblioteksjefen skulle gjerne sett at bibliotekarene hadde mer kunnskap innenfor enkelte områder. For eksempel markedsføring. Som kanskje er litt tabu?
- Iblant blandes markedsføring med formidling. Og mens formidling er edelt blant bibliotekarer, er markedsføring kommersielt.
Kielland etterlyser også mer pedagogisk kompetanse. Det er viktig for å nå ut til barn.
Ufaglært sjef
Tromsø bibliotek ble i våres kåret til Norges beste folkebibliotek. Kåringen skjedde i regi av Dagbladet og tidsskriftet Prosa. Til glede for noen og forargelse for andre, viser det seg at sjefen for det prisbelønte biblioteket slett ikke er bibliotekar. Har det vært et savn, undrer vi.
- Nei, egentlig ikke, sier Paul Henrik Kielland og tenker etter. Ledelse er et fag i seg selv, påpeker han. Og det er et fag han behersker etter mange år som informasjonssjef i Tromsø kommune i tillegg til andre typer lederjobber.
- Jeg mener det er viktig å fokusere på det man kan, og i ledelsen er det to bibliotekarer og meg. Så for meg har det vært lett. Jeg kan konsentrere meg om det strategiske arbeidet, og det definerer jeg ikke som bibliotekarfaglig.
Men ledere må kjenne feltet man skal lede, og Kielland ser det som viktig å vite litt om hva bibliotekararbeid handler om. Derfor tar han skrankevakter hver uke.
Rabalder. Sjefen for nummer to i bibliotekkåringen, Drammensbibliotekets Sølvi Tellefsen, har heller ikke bibliotekarutdanning. Det er hun glad for.
- Hadde jeg hatt bibliotektekning ville det vært en hemsko, sier biblioteksjefen. Hun viser til tenkningen med "låntakere". - Det jeg jobber med, er å få inn kundeperspektivet i stedet for dette med låntakere. Og mens mange bruker ordet formidling, snakker jeg om å selge.
Sølvi Tellefsens bakgrunn omfatter blant annet jusstudier, høyskoleutdanning innen omstilling i offentlig sektor og BI-bachelor i prosjektledelse og organisasjonsutvikling. Noen år jobbet hun med trygderett, og før hun kom inn i biblioteksjefjobben som vikar i 2003, hadde hun vært personal- organisasjons- og plankonsulent i Drammen kommune.
Etter vikariatet i 2003-2004, fikk Tellefsen tilbud om å bli fast biblioteksjef. Det gikk ikke upåaktet hen.
- Det ble rabalder. Både i lokalpressen og i Bibliotekarforbundet, forteller Tellefsen.
Kunnskapsforløsere
- Regelen om at biblioteksjefen skal være utdannet bibliotekar er viktig på mindre bibliotek på små steder. Men hos oss, med over 30 ansatte og nært samarbeid mellom tre bibliotek, har det vært viktig å kunne ledelse.
Sølvi Tellefsen viser til arbeidet med å etablere Drammensbiblioteket, som ble offisielt åpnet våren 2007. Drammensbiblioteket er det første i Norge der tre bibliotek med forskjellige målgrupper, ulike eiere og forvaltningsnivå går sammen om å danne et felles tilbud til publikum.
Bibliotekarenes viktigste oppgave er å være veiledere og finne fram kunnskap, ifølge Sølvi Tellefsen: - Bibliotekarer er veldig gode på å finne ut hva du som kunde egentlig er på jakt etter. Jeg kaller dem kunnskapsforløsere.
Det er likevel ikke nok.
- Flere og flere av våre brukere er vant med Twitter og Flickr, Facebook og blogger. Og de kommer hit og trenger hjelp til for eksempel bloggen sin, forteller Tellefsen. - Da blir det like viktig å stille opp på det, som å kunne søke på internett.
Etterlyser spesialisering
Verken Drammen eller Tromsø har bare bibliotekarer blant de ansatte på bibliotekene.
- Det er nyttig med folk som har ulike fag og ulik bakgrunn, sier Paul Henrik Kielland i Tromsø. - For bibliotekarutdanningen har en tendens til konformitet, til å gjøre folk like. Men det gjelder også for andre profesjonsutdanninger.
I sitt debattinnlegg i Dagbladet tar Jonas Svartberg Arntzen og Øyvind Svaleng til orde for endringer i bibliotekarutdanningen. De mener det er skadelig at alle går igjennom den samme grunnutdanningen, det treårige bachelorstudiet ved Høgskolen i Oslo (HiO).
- Man lærer litt om veldig mye, men vi får ingen dyp kunnskap, sier Svartberg Arntzen. - Skal man jobbe i små bibliotek kan det være nyttig. Men utdanningen kan ikke lages bare for de små bibliotekene.
Svartberg Arntzen mener studentene bør spesialisere seg tidligst mulig.
- Kanskje vi kan ha et felles første år med ideologi, demokrati og hva biblioteket er. Og så kan man spesialisere seg på kunnskapsorganisering, formidling eller andre områder.
Profesjonsutdanning. Hvert år endres om lag ti prosent av innholdet i bibliotekutdanningen ved HiO. De siste årene har endringene vært mest knyttet til digitalisering, formidling og utviklingen av biblioteket som møteplass, forteller Øivind Frisvold, dekan ved Bibliotek- og informasjonsvitenskap.
- Vi er opptatt av å utdanne bibliotekarer til alle typer bibliotek. Men vi må sørge for at alle har en grunnleggende kompetanse. Kjernekompetansen i bibliotekfaget er å beskrive, lagre, gjenfinne og formidle alle typer dokumenter, og dette er kunnskaper som det er stort behov for.
Frisvold er positiv til forslag om endringer og justeringer. Både ledelse og markedsføring er relevante. - Ledelse er allerede inne som viktig emne, men markedsføring kan klart styrkes.
Frisvold ser det som vanskelig å få til en spesialisering tidligere enn i tredje studieår, slik som nå: - Bibliotekutdanningen er en forholdsvis bred utdanning, og vi har vurdert fram og tilbake spørsmål om spesialisering. Erfaringer fra Sverige viser at det ikke er så lett å få til.
Kritikken om at bibliotekutdanningen fostrer generalister som kan litt om alt, er uproblematisk. Slik er det også med journalistutdanningen og de fleste andre profesjonsutdanningene, påpeker Frisvold.
- Og husk at tre år er en kort utdanning. Bachelorstudiet er bare en grunnutdanning, som må suppleres med videreutdanning og mastergrad.
- - - -
Flere vil bli bibliotekarer
Bibliotekutdanningen ved Høgskolen i Oslo hadde i år 258 primærsøkere til de 130 plassene på første studieår. Det var 25 prosent flere enn de 201 som søkte i 2008. I 2007 ønsket 217 seg til bibliotekstudiet.
På masterstudiet er det 20 plasser i første studieår. I år søkte 45, omtrent like mange som tidligere år.
- - - -
Bibliotekarer i knapt flertall
I 2007 hadde folkebibliotekene til sammen 943 årsverk som var besatt av bibliotekarer, ifølge Bibliotekarforbundet. Det vil si 52,5 prosent av de i alt 1796 årsverkene. Fra 1998 til 2007 ble det 105 færre årsverk i folkebibliotekene.
- - - -
Master uten bachelor
Ved Universitetet i Tromsø (UiT) er det fra høsten 2009 mulig å ta mastergrad i dokumentasjonsvitenskap uten treårig bachelor i bibliotekfag. Opptakskravet er bachelor eller cand.mag. innen fagområdene humaniora, samfunnsfag, realfag, rettsvitenskap eller helsefag. Karakteren må være minst C eller 2,5.
- Dokumentasjonskompetanse er i dag nødvendig i mange flere sammenhenger enn bare i bibliotek, blant annet på grunn av internett. I flere fag er det ønske om mer dokumentasjonskompetanse knyttet til faget, forklarer Niels Windfeld Lund, professor i dokumentasjonsvitenskap ved UiT.
- Vi har helt siden starten lagt vekt på at dokumentasjonsvitenskap ikke nødvendigvis skal være rent bibliotekfaglig, men et fag vid siden av et hvilket som helst annet fag. Det vi gjør nå, er å introdusere den amerikanske modellen. Der er bachelor i bibliotekfag sjelden. I stedet tar man andre fag først, og så master i bibliotekfag.
Det nye tilbudet ved UiT gjelder studieretningen dokumentforvaltning og kvalifiserer til blant annet stillinger som fagutdannet biblioteksjef. To av de fire som begynner på master i høst, er tatt opp etter den nye ordningen.
- - - -
Nytt utdanningstilbud ved HiO
Neste år starter Høgskolen i Oslo en helt ny videreutdanning for bibliotekarer; "Spill i bibliotek". Utdanningen skal gi både praktiske spillferdigheter, kritisk refleksjon og teoretisk kunnskap.
Tilbudet er utviklet i samarbeid med Norges informasjonsteknologiske høyskole (NITH), ABM-utvikling og Drammensbiblioteket.
- - - -
Spesialisering lagt på is
Høgskolan i Borås, som er størst på bibliotekutdanning i Sverige, startet i 2007 et tilbud om treårig grunnutdanning som informasjonsspesialist og som informasjonsarkitekt.
Både i 2008 og 2009 var det imidlertid så få nye søkere at tilbudet ble lagt på is. Deler av programmet vil sannsynligvis bli tilgjengelig som valgbare kurs i den eksisterende utdanningen.
- Den labre interessen handler nok om at man ikke vet riktig hva man blir og om man får jobb, sier Margareta Lundberg Rodin, sjef for bibliotekutdanningen i Borås. - Når man starter opp utdanning til yrker med nye navn, kan det kanskje bli litt mye å satse tre år.
