E-lån: Fordobling i Malmø

Flagg-SwedenCS.jpgFrykten for at bibliotekene kan påvirke salg av medier negativt, er overdrevet, Tobias Johansson, Malmö stadsbibliotek, i et mailintervju.

 

Flagg-SwedenCS.jpgFrykten for at bibliotekene kan påvirke salg av medier negativt, er overdrevet, sier Tobias Johansson, Malmö stadsbibliotek, i et mailintervju.

 

Bok og Bibliotek (BoB): Når begynte dere med utlån av digitalt materiale i Malmø?

 

Johansson: Vi begynte med utlån av elektronisk materiale online i 2001, men da handlet det kun om ebøker og tilbudet var ganske lite. I 2005 begynte det å hende saker på alvor og vi kunne tilby flere tjenester, ny teknikk i form av streaming og et større tilbud.

 

BoB: Hva slags materiale dreier det seg om? Hva er mest populært?

 

Johansson: Vi tilbyr ulike digitale medier online. De mest populære er ebøker og elydbøker, hvor vi har både fag- og skjønnlitteratur, først og fremst på engelsk og svensk. Vi har også digitale musikktjenester som de virtuelle brukerne setter stor pris på. I nær framtid vil vi også tilby filmtjenester online.

 

BoB: Hva slags utlånsomfang snakker vi om?

 

Johansson: Når det gjelder ebøker og elydbøker ser vi en markant økning av utlån og brukere. I første kvartal av 2010 hadde vi ca. 2000 utlån av ebøker og lydbøker, noe som er en fordobling sammenliknet med samme periode i fjor.

 

BoB: Tjenestene er gratis for brukerne, men hvor mye må biblioteket betale per utlån av en ebok?

 

Johansson: Det finnes ulike betalingsmodeller. Til vår leverandør av engelske ebøker betaler vi en fast pris basert på antall innbyggere i kommunen. En annen leverandør velger å ta betalt for hvor mange innbyggere som kan benytte tjenesten samtidig. Fra bibliotekets synsvinkel er dette greie modeller som er enkle å administrere.

      Elib har en annen betalingsmodell som innebærer at vi betaler per utlån. Denne modellen er utarbeidet sammen med bibliotekene for å gi bedre kontroll i og med at bibliotekene betaler for den faktiske bruken. Denne modellen er imidlertid noe komplisert da det er vanskelig å regne på et budsjett når man ikke kan forutse hvor mye tjenesten kommer til å bli brukt. Det er også vanskelig å markedsføre tjenesten, siden den vil gi biblioteket større utgifter jo mer den blir brukt.

 

BoB: Hvem går Elib-avgiften til - forfattere, forleggere?


Johansson: Vi betaler 20 kroner til Elib. Hvordan de i sin tur fordeler pengene, vet jeg ikke, men det er et interessant og komplekst spørsmål. Mange leverandører og forleggere har hatt problemer med å tilpasse modeller som er utformet for den fysiske verdenen til den virtuelle verdenen. Det finnes dessverre ingen enkel løsning på problemet omkring betaling og tilgjengelighet slik at alle blir fornøyd. Men det begynner å dukke opp leverandører med nye spennende og lovende ideer.

 

BoB: Fører utlån av ebøker til at utlån av papirbøker går ned?

 

Johansson: Generelt har utlånet av fysiske bøker sunket i Sverige de siste årene, samtidig som bruken av ebøker og elydbøker har økt. Det ser imidlertid ikke ut som om det er noen sterk kobling mellom de to medietypene. Det er mange faktorer som spiller inn når det gjelder det synkende bokutlånet. Det at vi tilbyr flere veier til et innhold, kan faktisk øke interessen for innholdet uansett medieform - og det er jo det viktigste.

 

BoB: Når brukerne kan laste ned elektronisk materiale til sin egen PC hjemme, fører det til at besøket på biblioteket går ned?

 

Johansson: Samtidig som at utlånet har sunket, har antall besøkende her i Malmø økt. En stor del av våre besøkende - to av tre - kommer hit for å gjøre andre ting enn å låne bøker. Det har skjedd en forandring i vår måte å bruke bibliotekene, der biblioteket spiller en større rolle som møteplass.

 

BoB: Og hvordan påvirker bibliotekenes utlån av ebøker det kommersielle ebokmarkedet? I Norge frykter bokhandlerne at salget av bøker vil gå ned, da brukerne heller vil låne gratis på biblioteket i stedet for å kjøpe?

 

Johansson: Det problemet gjelder for bibliotek uansett hva vi tilbyr av material, men det er først og fremst når nye medieformer dukker opp at frykten for å bli utkonkurrert av biblioteket kommer på tale. Fra vårt ståsted handler det om en demokratisk rettighet for å gi brukerne adgang til matereialet uansett format.

      Det viser seg ofte at bibliotekene ikke påvirker salget negativt. Når vi begynte med utlån av tv-spill for fem år siden, var en del av aktørene i spillindustrien redde for at vi skulle konkurrere med butikkene, men det viste seg at vi snarere påvirket salget positivt gjennom å gjøre spillkulturen mer tilgjengelig.

 

BoB: Påvirker det elektroniske materialet bibliotekets/bibliotekarenes rolle? I så fall - på hvilken måte?

 

Johansson: Rollen som formidler av innhold forandres ikke, men å tilby materiale som krever en viss teknologisk utrustning, stiller krav til bibliotekarenes kompetanse ettersom vi bør kunne hjelpe de besøkende i å bruke det materialet vi tilbyr.