Forbløffelse. Irritasjon. Og regelrett sinne.
Reaksjonene er langt fra positive blant forfattere som rent tilfeldig oppdager
at bøkene deres ligger ute i fulltekst på Bokhylla.no. Flere har trukket
tilbake bøkene sine og kritiserer mangelen på informasjon.
Av Merete Lindstad, frilansjournalist
Forbløffelse. Irritasjon. Og regelrett sinne.
Reaksjonene er langt fra positive blant forfattere som rent tilfeldig oppdager
at bøkene deres ligger ute i fulltekst på Bokhylla.no. Flere har trukket
tilbake bøkene sine og kritiserer mangelen på informasjon.
Av Merete Lindstad, frilansjournalist
- Umiddelbart ble
jeg ganske enkelt sur. Det var en stor overraskelse å se bøkene mine i
fulltekst ute på nettet, og jeg så det som direkte uforskammet at noen hadde
lagt dem ut uten å informere meg, sier John Haugan.
På nyåret 2010 mottok Haugan et brev fra NKI Forlaget stilet til forlagets forfattere. Der ble han gjort oppmerksom på at alle som hadde skrevet bøker på 1990-tallet, høyst sannsynlig ville finne en digital kopi gratis tilgjengelig på Bokhylla.no.
John Haugen, som til daglig er dosent i realfag ved Høgskolen i Oslo, gikk inn på Bokhylla.no og søkte på navnet sitt. Da dukket den ene etter den andre boka opp, lærebøker han hadde skrevet innen fysikk og andre realfag.
I dag er de ikke der lenger, ikke alle sammen.
- Jeg valgte å trekke flere av bøkene. Jeg syntes ikke noe om at de skulle ligge tilgjengelig for alle i fulltekst på nettet. I tillegg har dette en økonomisk side, ettersom det er bøker som fortsatt er i salg og gir royaltyinntekter, forklarer Haugan.
Informasjonssvikt
Haugan er langt fra den eneste forfatteren som føler seg overrumplet av Bokhylla.no. Hva? Er det sant? Kan de bare gjøre det uten videre? Hva med rettighetene mine? Det er reaksjoner som går igjen når Bok og Bibliotek forhører seg blant forfattere som har bøker på Bokhylla.no.
Selv de som kjenner godt til nettstedet blir overrasket når de forstår omfanget av Bokhylla-prosjektet - at her er det ikke bare eldre litteratur fra Ibsen og Bjørnson, men også alle bøker fra 1990-tallet.
- Nei, dette er jeg ikke så veldig
begeistret for, sier Anne Hege Simonsen, førstelektor ved journalistutdanningen
på Høgskolen i Oslo. Hun ante ingen ting før vi ramser opp bøkene hennes vi
finner på Bokhylla.no. - Dette hadde jeg forventet å få vite om på forhånd.
Når Bok og Bibliotek gjør oppmerksom på at hun som rettighetshaver har full anledning til å be om at bøkene fjernes, er det en mulighet hun vil tenke over. Men hun er forbauset over mangelen på informasjon, det være seg fra Kopinor, Nasjonalbiblioteket, NFF (Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening) eller forlagene hun har utgitt bøker på.
- Dette synes jeg er alvorlig, sier Simonsen. - Her må noe ha gått virkelig galt i informasjonsarbeidet.
Oppfordrer til reservasjon
Både forlag og forfattere har vært dårlig informert om Bokhylla-prosjektet, mener Marianne Løvdal, forlagssjef i NKI Forlaget.
- Intensjonen bak Bokhylla.no er flott,
understreker Løvdal. Men hun er kritisk til at Kopinor ikke har sendt ut
informasjon til forlagene om avtalen og hva den innebærer.
Den som selv oppsøker nettstedene til Kopinor og Bokhylla.no må også bale en del for å finne informasjon. Et søk med "bokhylla" hos Kopinor resulterer i en broket forsamling med treff til alt fra Kopinors historie til nyhetsartikler fra lanseringen av Bokhylla.no i mai 2009.
Et av treffene - "Avtale om digital formidling" - går rett inn på avtalen om Bokhylla.no, viser det seg. Vi leser gjennom avtalen og finner en paragraf med overskriften "Reservasjonsrett", der det står "Kopinor kan i løpet av avtaleperioden trekke enkeltverk fra avtalen".
Ingen steder blir det forklart at dette faktisk betyr at forfatterne selv kan trekke sine verk, og verken hos Kopinor eller på Bokhylla.no finner vi informasjon om hvordan en forfatter gjør det og hvor man henvender seg.
- Vi ble klar over omfanget av Bokhylla-prosjektet gjennom en av våre forfattere som hadde funnet bøkene sine på Bokhylla.no, forteller Marianne Løvdal. - Da kontaktet vi noen av våre andre forfattere med godt salg av bøker fra 1990-tallet. Vi anbefalte dem å reservere seg dersom de mente at tilgangen på nettet kunne gå ut over boksalget og dermed royaltyinntekter.
Etter at NKI Forlaget også sendte ut et informasjonsbrev om Bokhylla-prosjektet til alle sine forfattere på nyåret, har andre forlag gjort det samme. Det gjelder først og fremst de som utgir fag- og yrkeslitteratur til videregående, høyskoler og andre utdanningsinstitusjoner. Dette er en type bøker der mange av titlene fra 1990-tallet fortsatt er i salg.
Avventende forleggere
At forlag oppfordrer sine forfattere til å vurdere om de skal trekke bøkene sine fra Bokhylla.no, er uproblematisk. Det mener administrerende direktør Per Christian Opsahl i Den norske Forleggerforening.
- Jeg ser ikke noe galt i det. Snarere
tvert i mot. Det enkelte forlag og den enkelte forfatter må vurdere om titlene
deres bør delta i prosjektet eller ikke.
Forleggerforeningen ser på Bokhylla.no som et tidsbegrenset prøveprosjekt og er glade for pilotprosjekter på det digitale området, som kan gi kunnskap om bruken og brukerne.
- Sånn sett er Bokhylla.no nyttig. Men hvis vi ser at dette går på tvers av medlemsforlagenes interesser og muligheter, blir det vanskelig, mener Opsahl. - Hvis leserne venner seg til at dette er gratis, vil forlagene få problemer den dagen man vil ta betalt. Det er mulig at 1990-tallet er for nært og aktuelt til at det skal delta i slike prosjekter.
På banen sent, men godt
Drøye 90 av landets 3-400 aktive forlag er medlemmer i Den norske Forleggerforening. Ifølge Per Christian Opsahl kan ikke Forleggerforeningen ta ansvar for informasjon ut til forlag som ikke er medlemmer.
På spørsmål om hvilken informasjon Forleggerforeningen har gitt medlemmene sine, får vi vage svar. Vi purrer flere ganger, men får ikke noe mer konkret enn at det i sin tid ble sendt ut informasjon om Bokhylla.nos forløper, Nordområdeprosjektet.
Etter at Bok og Bibliotek har etterspurt opplysninger om hvorvidt og hva slags informasjon som er sendt medlemmene, registrerer vi at noe skjer. Sekretariatet sender ut et informasjonsskriv til alle medlemmene, et såkalt "Firmasirkulære", med detaljerte opplysninger om Bokhylla.no og muligheten for å trekke ut bøker.
Også på foreningens nettsted skjer det forandringer. Tidligere har vi ikke fått noen treff på søk etter "bokhylla". Mens så en dag får vi plutselig et treff. Det er en lenke til avtaleteksten. Et par dager senere kommer det enda mer. Øverst på forleggerforeningen.no ligger en godt synlig tekst med overskrift "Bokhylla.no" og lenke til en lang og innholdsrik redegjørelse for prosjektet, avtalen og hva den innebærer.
Magert fra NFF
Forleggerforeningen er ikke alene om å komme sent på banen med informasjon om Bokhylla.no. Ifølge NFFs stedfortredende generalsekretær Mads Liland, har medlemmene blitt orientert gjennom de vanlige informasjonskanalene, det vil si NFFs nettsted og medlemsbladet NFF-bulletin. Resultatet er imidlertid magert når vi går gjennom bulletinene for 2009 og 2010, årsmeldingen for 2009 og gjør søk på nffo.no. Ingen steder finner vi verken avtaleteksten, informasjon som utdyper hva Bokhylla-prosjektet innebærer for medlemmene, eller opplysninger om reservasjonsretten.
NFFs eneste budskap synes å være at Bokhylla.no er et flott tiltak. I en av NFF-bulletinene leser vi at "Departementet fortjener godord for både handlekraft og tempo i denne prosessen. (...)Dette er god kulturpolitikk, god litteraturpolitikk og god språkpolitikk. "
Bok og Bibliotek gjør Mads Liland oppmerksom på hva vi har funnet av informasjon. Og hva vi etterlyser, blant annet selve avtaleteksten og opplysninger om reservasjonsretten.
- Hvis det ikke står noe om reservasjonsretten, så ser jeg at det
er noe som burde vært der. Det var helt klart under arbeidet med avtalen at man
måtte ha med en reservasjonsrett. Spesielt for bøker som fortsatt er
kommersielt aktive, sier Liland.
- Men når dere var opptatt av å få dette inn i avtalen, var det vel også viktig å få informasjon om det ut til medlemmene?
- Det kan du selvfølgelig si. Men avtalen ligger på Nasjonalbibliotekets nettsted, og lurer man på noe, kan man selvsagt kontakte oss.
Kaster ballen til Kopinor
Mads Liland forteller at foreningen har fått noen, men ikke så mange, henvendelser om Bokhylla.no fra medlemmene.
- De har spurt om hva dette er og om det er slik at tekstene kan legges ut uten deres samtykke. Og så har de lurt på om det kommer noen penger. Da har vi forklart om Kopinor-avtalen og ordningen med avtalelisenser.
Mange faglitterære forfattere er ikke medlem av NFF. Liland ser det ikke som NFFs oppgave å informere disse. Det må eventuelt være Kopinors ansvar ettersom Kopinor representerer alle rettighetshavere, både organiserte og uorganiserte, mener han.
Liland og NFFs sekretariat er imidlertid raske med å rette opp svakheter i sin informasjon. Kort etter intervjuet med den stedfortredende generalsekretæren, blir Kopinor-avtalen lagt ut på nffo.no.
Beklagelig
Per august 2010 er innpå 40 000 bøker digitalisert og gjort tilgjengelig på Bokhylla.no. 393 verk er trukket. Det er beklagelig, mener Assisterende nasjonalbibliotekar, Roger Jøsevold.
- Når titler
trekkes blir de ikke med i evalueringen, og da blir verdien av forsøket
redusert. Men jeg vil fremheve at det er bare et marginalt antall bøker som er
trukket.
Jøsevold kjenner til at det er forfattere som ikke har vært klar over at bøkene deres er lagt ut.
- Men dette er et område som ivaretas av Kopinor, som har ansvar for rettighetshavernes del av avtalen. Alle rettighetshaverne er omfattet av Kopinor-ordningen, og det er den kollektive avtalelisensens natur at Kopinor gjennom avtaler forplikter alle uten at enkeltrettighetshavere må klareres på forhånd, sier Roger Jøsevold.
- Har ikke Nasjonalbiblioteket som eier av Bokhylla.no og dermed utgiver av de digitale bøkene, også et ansvar for å sikre informasjon ut til rettighetshavere?
- Vi er ikke utgivere. Vi er formidlere etter en avtale som er inngått med Kopinor.
Hvem har ansvaret?
Både forleggere og forfattere vi er i kontakt med, etterlyser informasjon fra Kopinor. Hos Kopinor får vi bekreftet at de ikke har sendt ut noen egen informasjon til de enkelte rettighetshaverne.
- Kopinor er en organisasjon av
organisasjoner, og vi forholder oss til våre medlemsorganisasjoner, som eventuelt
kan informere via sine kanaler og adresseregistre, sier administrerende
direktør, Yngve Slettholm.
Når vi beskriver hvordan man må søke og lete etter informasjon om avtalen og reservasjonsretten på Kopinors nettsted, er Slettholm uenig i at dette er vanskelig tilgjengelig. Han ser det ikke som Kopinors ansvar å sikre at den enkelte opphavsmann vet hvordan man kan trekke bøker fra Bokhylla.no.
- Vi oppfordrer i utgangspunktet ikke rettighetshavere til å reservere seg, men har forståelse for at enkelte av ulike grunner ønsker å trekke bøker fra prosjektet. Bokhylla.no er et pilotprosjekt på tre år og skal evalueres i 2011. Da håper vi å ha flest mulig bøker liggende ute slik at vi kan høste erfaringer.
- Hva vil du si til forfattere som av ulike grunner er negative til bokhylla og har trukket bøkene sine?
- De er i sin fulle rett til å trekke verkene, og det aksepterer vi uten spørsmål. Men vi imøteser gjerne en dialog med dem for å drøfte fordeler og ulemper.
Slettholm oppfordrer forfatterne til å vurdere dette som det treårige prøveprosjektet det er.
- Vi kan høste unike erfaringer for om dette er en modell som kan videreføres og hvilke endringer som eventuelt er påkrevet. I siste runde vil jeg minne om at Kopinor får drøyt 10 millioner for Bokhylla.no i prosjektperioden, og dette er penger som skal pløyes tilbake til forlag og opphavsmannsfondene.
- - - -
Bokhylla.no er et treårig pilotprosjekt der Nasjonalbiblioteket legger ut alle bøker utgitt i Norge i 1690-, 1790-, 1890- og 1990-årene på nettstedet Bokhylla.no. Bøkene er ikke tilrettelagt for nedlasting eller kopiering, bare for lesing på skjerm.
Opptil 50 000 av bøkene er opphavsrettlig beskyttet og lagt ut etter avtale med Kopinor.
Avtalen er inngått gjennom ordningen med avtalelisens, en bestemmelse i Åndsverkloven. Det innebærer at avtalen om Bokhylla.no omfatter alle rettighetshavere, ikke bare de som er tilsluttet Kopinors medlemsorganisasjoner.
