- Det er et faktum at tradisjonelle leseferdigheter går nedover, sier
Terje Hillesund, førsteamanuensis ved institutt for medie- kultur- og
samfunnsfag på Universitetet i Stavanger.
- Det er et faktum at tradisjonelle leseferdigheter går nedover, sier
Terje Hillesund, førsteamanuensis ved institutt for medie- kultur- og
samfunnsfag på Universitetet i Stavanger.
Mange er bekymret, men i stedet for å skylde på late elever og udugelige lærere, ser Hillesund nedgangen i et kulturelt perspektiv.
Det er bare et par hundre år siden leseferdighetene ble allment utbredt i Norge. Den stille lesingen er ikke mye eldre. I middelalderen var det vanlig å lese høyt, enten man var alene eller i grupper. Utviklingen av trykkekunsten ga lesekunsten gode vilkår, med et høydepunkt i det 19. og 20 århundre, og det var da vi fikk dagens forståelse av lesing som individuell og sammenhengende lesing av lange tekster.
Leser for lite
Men framveksten av visuell kultur, med fotografi, film, fjernsyn og internett, skyver nå boka ut av kulturens sentrum.
- Leseferdighetene går ned i alle vestlige land, også i Finland, sier Hillesund og hinter dermed til PISA-undersøkelsen der Norge skåret dårlig, mens Finland var glansbildet. I følge denne undersøkelsen var det de lange tekstene ungdommene hadde størst problemer med å tolke.
- Tida som brukes til lesing går ned, særlig blant gutter. Men ungdommen har ikke sluttet å lese. Derimot er lesingen blitt oppstykket, diskontinuerlig, sier han.
Når barn og unge bruker mindre tid til lesing, bruker de desto mer tid til audiovisuell underholdning som film og internett. Hillesund mener det har ligget dypt i barne- og ungdomskulturen de siste 15-20 årene.
Hopping, ikke stopping
Problemet med de nye nettbaserte mediene, som nettavisene, er at de hele tida inviterer oss til å hoppe videre. De inviterer ikke til at vi skal stoppe opp for å lese en lengre sammenhengende tekst. Utallige lenker, samt mengder med audiovisuelle innslag som bilder og videosnutter, motarbeider en sammenhengende lesing på nettet.
For å eksemplifisere viser Hillesund til den britiske undersøkelsen «Information behaviour of the researcher of the future» der en så på brukernes oppførsel i et digitalt bibliotek. Det viste seg at alle, både studenter og professorer, oppførte seg likt. De klikket i vei og stoppet kun for å skumlese.
- De sa at brukeren oppførte seg som ekorn som hoppet av gårde og samlet inn informasjon for lagring, enten digitalt eller ved å skrive det ut for senere bruk. Men uten å lese det først, forteller han.
Tradisjonelle medier, som aviser og ukeblader, men også lærebøker, er i stadig større grad blitt multimodale, der artiklenes innhold gis i et samspill mellom bilder og tekst. Mange lesere blar kjapt gjennom avisa og får nyhetene med seg i stikkordsform ved å titte på bildene, overskriftene og ingressene som dominerer avissidene. Heller ikke her blir det lenger invitert til lesing av lengre artikler.
Kortere tekster
- Tekstbolkene blir kortere. Det gir mer fragmentert lesing, konstaterer han og fortsetter: - De nye versjonene av tradisjonelle tekstmedier er enkle, informative og flotte på sitt vis. Men det er i lengre tekster en best får fram sammenhengene. Det er her det er plass til å argumentere både for og i mot, sier Hillesund.
I dag er det hovedsaklig i romaner og tyngre fagbøker en kan lese lengre tekster.
- Er det én ting PISA-undersøkelsen viste, er det at leseferdighetene henger sammen med lesing av bøker, særlig romaner. Og blant gutter er romanlesing ut. Harry Potter og Tolkien er bare unntakene som bekrefter regelen, sier han.
Redusert leseevne kan få framtidige konsekvenser, for flere funksjoner i samfunnet avhenger av evnen til å lese lengre tekster, det være seg innen forskning, undervisning eller offentlig forvaltning.
Digital fare
Hva så med bokbransjen og bibliotekene? Skjeler en til musikkbransjen, kan deres erfaringer skremme. Cd-salget stuper, og platebutikkene legges ned en for en. For eksempel har Stavanger sentrum, i en by med over 120.000 innbyggere, kun én butikk igjen som selger cd-er. Ungdommen laster ned musikk og enkeltsanger fra nettet, ofte gratis, i stedet for å kjøpe cd-er i butikken.
- Musikkbransjen har ikke klart å omstille seg fort nok. Her har bokbransjen fortsatt et fortrinn. Cd-ene var allerede digitale, så det var enkelt for hackere å videreformidle dem gratis. Bøker er analoge, og dermed ikke like enkle å formidle via nettet, sier han.
Hillesund har stor tro på forskningsbibliotekenes evne til å overleve, som han mener har vist en voldsom omstillingsevne, ikke minst innen digital tilrettelegging og som publiseringsinstitusjoner.
Folkebibliotekenes framtid er han mer usikker på. Det hevdes til stadighet at biblioteket er mer enn bøker, at det er et sted for informasjonsformidling, også digitalt. Og allerede i dag leies det ut musikk og filmer. Men det er boka som er bærebjelken i biblioteket. Vil folkebiblioteket overleve en digital framtid der papirbøkene gradvis forsvinner til fordel for digitale bøker, som kan distribueres via nettet, og det en sitter igjen med i hyllene er billedbøker for barn?
Av Kjetil S. Grønnestad, frilansjournalist
