Å skape et "2.0-nettsted" for et stort bibliotek er en formidabel
oppgave. Det viser de erfaringene Stockholms stadsbibliotek har høstet fra
arbeidet med Biblioteket.se.
- Av Odd Letnes, red.
Å skape et "2.0-nettsted" for et stort bibliotek er en formidabel oppgave. Det viser de erfaringene Stockholms stadsbibliotek har høstet fra arbeidet med Biblioteket.se.
- Av Odd Letnes, red.
Da jeg besøkte Stockholms stadsbibliotek for et år siden, var biblioteket i ferd med å legge siste hånd på det nye nettstedet sitt, før den offisielle lanseringen i mars 2008. Forventningene var store, det samme var usikkerheten. For det handlet ikke bare om redesign. Målet var - eller ble under veis - å "flytte" deler av biblioteket ut på nettet og skape et nytt samspill mellom biblioteket og brukerne.
- Utviklingen av Biblioteket.se er en måte å reformere biblioteket, med hovedmål å gjøre Stockholms biblioteker mer brukervennlige og forsvare de verdiene bibliotekene er satt til å verne om, sa Oskar Andersson Laurin, hovedredaktør for Biblioteket.se, til Bok og Bibliotek den gang (nr 1/08).
Bibliotekutvikling. Utiklingen av nettstedet begynte som et nokså begrenset prosjekt av typen "ny organisering og ny lay out". Etter hvert dukket det opp en rekke store spørsmål som Laurin og kollegene hadde behov for å svare på - og ut i fra det vokste det nye nettstedet fram. I dag fremstår prosjektet først og fremst som et omfattende bibliotekutviklingsprosjekt med en rekke nye funksjoner, som ble delt i tre hovedgrupper.
Den første kalte prosjektgruppen "mediene i kontekst". Mediene (bøker, CD'er, tidsskrifter...) er fortsatt det sentrale i bibliotekets virksomhet, det er rundt dem det vil møte brukerne. En bok skal presenteres sammen med omtaler og aktuelle arrangementer. Klassifiseringen skal være enkelt og forståelig og suppleres av bilder, bokomslag, lenker til andre medier (om du liker denne, liker du kanskje også...), tagger, anmeldelser, diskusjonsinnlegg og "karakterer", prisinformasjon og så videre.
Den neste hovedgruppen ble kalt "engasjere biblioteket". Poenget her er å løfte fram medarbeidernes kompetanse. De som ønsker det, kan skrive om mediene og etablere temaer, lister og sammenhenger med andre medier.
Den tredje hovedgruppen fikk etiketten "invitere inn brukerne". Her er målet at brukerne får være med å utforme nettstedet. De kan gi karakterer, skrive anmeldelser, tagge, diskutere, kontakte andre brukere og så videre. Det handler om rene bibliotek 2.0-funksjoner, selv om det aldri har vært et særskilt tema i prosjektet.
Mat for Google. Hvordan har det så gått med Biblioteket.se? Har det
tatt av på den måten prosjektgruppen håpet for et år siden? Både og, får vi
vite da vi treffer Oskar Andersson Laurin og systemansvarlig, Marie Palmqvist,
i Stockholm i november.
I forhold til det første punktet, "mediene i kontekst", er det viktigste som har skjedd at bibliotekets sider har blitt indeksert på Google, noe som har gitt en økning på hele 89 prosent besøk det siste året. Veldig mange treff går utenom nettstedets hovedside, direkte fra Google og til for eksempel en bokomtale.
- Dette er en gledelig utvikling, sier Laurin. - Men det stiller også krav til at de sidene brukerne kommer til har mye god informasjon om de mediene de leter etter.
Bare 10 prosent. Det bringer over på det andre hovedpunktet. På ett vis har det nye nettstedet klart å engasjere bibliotekets ansatte til å bidra med stoff til sidene. Eller rettere sagt - å engasjere noen av de ansatte til å bidra, forteller Palmqvist.
For det er kun en mindre gruppe av de over 400 bibliotekarene som leverer tekster til nettstedet. Det er tydelig at det er de tradisjonelle daglige gjøremålene som får første prioritet, og at skriving til weben kommer i annen rekke. Det hører med til bildet at Stadsbiblioteket har hatt en grundig organisasjonsgjennomgang det siste året, med omplasseringer og frykt for oppsigelser. Mange har i den situasjonen prioritert mer synlige arbeidsoppgaver, kanskje rett og slett for å vise at de fyller stillingen sin på en fornuftig måte.
- Det er også legitimt å spørre om bibliotekets ledelse har vært tilstrekkelig opptatt av å videreutvikle det nye nettstedet. Mange ser nok fortsatt, dessverre, på nettstedet som noe som "kommet i tillegg" til bibliotekets kjerneoppgaver. Det er en lite fruktbar holdning i en tid hvor stadig flere informasjonsressurser etableres på nettet, sier Laurin.
- Det er også mulig at vi må gi en bredere kursing enn bare å lære folk å bruke publiseringsverktøyet, for eksempel kurs i å skrive for nett. Hvordan skal man for eksempel skrive en bokomtale, hva slags stil skal man bruke, er spørsmål det kunne være behov for å se nærmere på.
Komplisert. Det som kanskje så enkelt ut for et år siden har også blitt komplisert. I bunnen av Biblioteket.se ligger fortsatt den gamle katalogen med sine tørre bibliografiske fakta. Men det merker ikke brukerne, alt ser nytt og veldig annerledes ut. I stedet for å søke via Biblioteket.se, kommer nå flertallet av de besøkende direkte fra Google og til katalogposten. Her kan for eksempel brukeren finne lenke til en omtale av boka, skrevet av en av bibliotekets ansatte.
- I dag spør vi: Kanskje burde brukeren heller komme direkte til omtalen, hvor det så ligger en lenke til selve katalogposten, spør Laurin.
Varierende brukeraktivitet. Hva så med brukerne? Har nettstedet blitt det interaktive 2.0-stedet som man håpet på, hvor brukerne kan legge inn bokomtaler og karakterer, bidra med tagger eller delta i diskusjoner?
Tja, må vel være riktig å svare mener Laurin og Palmqvist. Dette ser ut til å være et stort lerret å bleke. Engasjementet hos brukerne har foreløpig ikke vært så stort som man håpet for et år siden. Det brukerne mest benytter seg av, er å gi medier karakterer, noe de er blitt vant til fra pressen de siste årene.
Taggingen har ikke engasjert i like stor grad. Tagging er muligens noe som webkulturen er opptatt av, mens vanlige brukere ikke ser ut til å være så opptatt av det. - Burde vi gi opplæring i bruk av tagger, eller er det tvert i mot en overflødig tjeneste? Vi vet ikke helt hvordan vi skal tolke det, sier Laurin.
Bokomtaler og diskusjoner er heller ikke noe brukerne har kastet seg over. Man skulle tro at mange ville bidra på disse punktene, blant annet fordi bloggsfæren har hatt en stor vekst de siste årene. Men, mener Laurin, bloggene har en mer lokal utbredelse. Mye tyder på at terskelen for å skrive til et medium som når et bredt publikum er fortsatt høy.
Døråpner. Har ildsjelene ved Stadsbiblioteket så lyktes i å skape et bibliotek på nettet?
- Det målet vi fortsatt jobber mot, er å synliggjøre at vi ikke lenger kan snakke om biblioteket på den ene siden og nettstedet på den andre. Motsetningen er kunstig, det handler om en integrert enhet, sier Palmqvist.
- Prosjektet har også fungert som et markedsføringsprosjekt i hele Sverige, kanskje også utenfor våre grenser. Flere biblioteker har begynt å tenke nytt. Det samme har de svenske systemleverandørene, sier Laurin. - Det var ikke tilsiktet, men samtidig er det kanskje en av de viktigste effektene av prosjektet.
