- Departementet kommer ikke til å legge føringer på hvordan skoleeier
organiserer stillingsressursene, sier kunnskapsminister Vegar Solhjell til Bok
og Bibliotek.
Tekst: Odd Letnes
Foto: Bjørn Sigurdsøn, Scanpix
- Departementet kommer ikke til å legge føringer på hvordan skoleeier organiserer stillingsressursene, sier kunnskapsminister Vegar Solhjell til Bok og Bibliotek.
Skolebibliotekprogrammet (2009) er lagt opp slik at det kan søkes midler knyttet til prosjekter for utvikling. Prosjekter er bra, mener skolebibliotekarene. Men det de trenger mest av alt, er tiltak av varig karakter.
- Hvordan svarer programmet på den forventningen?
- Programmet er et svar til disse forventningene på to måter: For det første går programmet over en periode på fire år. Det vil gi tid til å få frem gode tiltak som andre kan lære av og samarbeid med som igjen vil danne basis for fremtidige aktiviteter på skolebibliotekområdet. For det andre tror jeg at et slikt program vil heve skolebibliotekenes status. Vi setter med dette fokus på skolebiblioteket som læringsarena og som virkemiddel for blant annet leseferdigheter og leseglede for alle, sier ministeren.
- Det sies at programmet ikke skal erstatte eller svekke det ansvaret lov og forskrift legger på skoleeier. Mange mener at å styrke lovverket slik at det virker mer forpliktende for skoleeier, må være veien å gå for å skape positiv utvikling på skolebiblioteksektoren. Hvilken kommentar har departementet til det?
- Internasjonale undersøkelser og nasjonale prøver viser at for mange av elevene våre skårer på de laveste mestringsnivåene. Dette er en alvorlig utfordring, fordi grunnleggende leseferdigheter er en forutsetning for læring og utvikling innenfor de aller fleste fag. En satsing på skolebibliotek for bedre leseopplæring passer godt inn i vår samlede satsing på tidlig innsats. Ett av de fire tiltaksområdene i programmet er regelverk og statistikk. Vi har satt opp dette området for å sikre at vi har tilstrekkelige kunnskaper om skolebiblioteket (statistikk) og at regelverket er på linje med sektorens behov. Jeg skal ikke forskuttere endringer i regelverket, men vi skal se på regelverket med et åpent sinn og vurdere behovet for endringer, sier Solhjell.
- Her er det på tide å bringe inn det som er en kjepphest for mange bibliotekarer: Vi får aldri et skolebibliotekløft uten at det bevilges penger til tilstrekkelige stillingsressurser!
- Departementet kommer ikke til å legge føringer på hvordan skoleeier organiserer stillingsressursene. Når det er sagt: Jeg håper jo at lærere som får ta del av kompetansesatsingen på dette området blir attraktive som skolebibliotekansvarlige ute i skolene våre. Det er jo nettopp derfor legger inn midler her slik at vi kan tilby mer og bedre opplæring til skolebibliotekansvarlige og lærere som ønsker og trenger det.
- Er det bare innen lærerutdanningen at kompetanseløftet skal skje. Hva med bibliotekstudentene?
- Jeg mener at programmets satsing på kompetanse både skal føre til en styrking av kompetansegivende tilbud så vel som kortere og mer fokuserte opplæringstilbud. Satsingen er ikke reservert en bestemt gruppe. Det må være mulig å gjøre kompetansesatsingen interessant for lærere, lærerstudenter og bibliotekstudenter.
- Inneholder programmet noe som kan initiere forskning på dette feltet, slik at det blir lettere å føre en faktabasert argumentasjon for at gode skolebibliotek er viktig for elevenes lesekompetanse/informasjonskompetanse?
- Programmet inneholder ikke egne forskningsinnsatser. Vi har valgt å vinkle programmet tydelig mot styrking av elevenes leseferdigheter og leseglede. Det bør gi inspirasjon til FoU-arbeid om skolebiblioteket som læringsarena. Videre vil jeg peke på at utviklingsprosjektene som får midler fra programmet bør sørge for at effektene av tiltakene blir tilstrekkelig dokumentert, og at tiltakenes overføringsverdi sikres, sier Solhjell.
- Av Odd Letnes, redaktør
