Er det noen forskjell å se en svart-hvitt tegning av et samleie i en
bok og en snutt hardporno på YouPorn?
Er det noen forskjell å se en svart-hvitt tegning av et samleie i en
bok og en snutt hardporno på YouPorn?
For 40 år snek ungdom i tenåra seg rundt i bibliotekenes voksenavdeling, der de hadde adgang til den, og kikket på bøker de ikke fant hjemme i bokhylla. Jeg husker særlig en bok med rødt granitolomslag, som jeg for lengst har glemt hva het, men som handlet om kroppen og "hvordan et barn blir til". Den valfartet vi til og bibliotekarene på Tveita var ikke de som stoppet oss. For i den boka var det en tegning av et samleie i misjonærstillingen. Stillingen var anbefalt som et godt utgangspunkt for å lage barn. Jeg husker det sto noe sånn som at hvis kvinnen ønsket at mannen skulle komme lenger inn, kunne hun bare sprike mer med beina. Eller kanskje det sto at hun kunne løfte beina opp og bakover? Spennende var det i alle fall for en 13-åring å smugkikke i slike bøker.
Det var en uskyldig tid. Vi snakker om en enkel svart-hvitt tegning publisert i en bok som på ingen måte var i nærheten av å bryte Norges lover. Bibliotekarene var sikkert klar over at vi ikke bare var på jakt etter bøker om religion og botanikk der vi snuste med røde kinn. Men de lot oss få lov. Men å låne boka, hadde vi nok ikke fått lov til. Det var en voksenbok, dermed basta.
I dag er den røde slitte boka for lengst kassert. Ungdommen sniker seg ikke lenger rundt i voksenavdelingen for å smugkikke på tegninger av misjonærstillingen. I dag har de internett, hvor tilbudet av porno vokser for hver time. Og porno ser de på, det vet alle tenåringsforeldre. Og mange av disse foreldrene har gnidd seg i hodet på kveldstid og lurt på hvordan de skulle hindre 13-, 14- eller 15-åringene sine i å se porno. Porno har som kjent 18-årsgrense. For noen blir løsningen å sette opp et "foreldrefilter" som stanser hardpornoen. Effektivt, ja, men omstridt. Over noen glass rødvin på en foreldrefest kan dette lett bli en heftig diskusjon hvor moralske argumenter om frihet og sensur fort legger seg som et muggent teppe over stemningen.
Men det er ikke bare i bak hjemmets vegger dette dilemmaet dukker opp. Det er i høyeste grad aktuelt i bibliotekene, særlig folkebibliotekene. For hva gjør bibliotekaren i dag når de merker at Ola eller Kari på 13 sitter og smugkikker på voksenporno? Bibliotekaren kan enten late som ingen ting og skyve ansvaret over på brukeren, eller ta affære og si at "Hør nå her, unge mann eller dame, du er nå inne på nettsteder hvor du ikke har lov å være." I verste fall gå til myndighetene?
Vi kunne her gjort en parallellforskyvning og sagt det samme om ungdom som laster ned ulovlig musikk eller film, for eksempel fra steder av typen Pirate Bay. Er det greit, eller noe biblioteket må slå ned på? Dersom bibliotekene etter hvert skal formidle DRM-frie digitalbøker, kan de lett ende opp som sentraler for ulovlig fildeling. Ville det være OK?
Hele denne innledningen koker ned til fire sentrale etiske/juridiske spørsmål, som ble framlagt som etiske dilemmaer for bibliotekene av Harald Müller fra Max Planck-instituttet i Tyskland, på årets IFLA-konferanse:
- Skal bibliotekene gi fri tilgang på internett eller blokkere visse sider?
- Skal biblioteket ha ansvar for brukernes brudd på opphavsrett?
- Skal brukerne være sikret anonym tilgang?
- Skal brukernes rett til personbeskyttelse overtrumfe eventuelle lovbrudd, for eksempel bruk av porno?
Hvordan tenker bibliotekarene omkring dette? Finnes det en felles holdning? Vi har gjort en rundspørring og sendte disse spørsmålene til 36 biblioteker:
Mener du at:
1. biblioteket skal gi fri tilgang på internett eller blokkere visse sider?
2. biblioteket skal ha ansvar for brukernes brudd på opphavsrett?
3. brukerne skal være sikret anonym tilgang og at brukernes rett til personbeskyttelse skal overtrumfe eventuelle lovbrudd?
Følgende bibliotek fikk spørsmålene: Moss, Halden, Asker, Ullensaker, Elverum, Hamar, Lillehammer, Østre Toten, Hol, Kongsberg, Horten, Larvik, Bamble, Skien, Arendal, Grimstad, Søgne, Lindesnes, Sola, Tysvær, Bømlo, Voss, Sogndal, Eid, Ålesund, Kristiansund, Orkdal, Skaun, Verdal, Levanger, Bodø, Vågan, Tromsø, Harstad, Alta og Hammerfest.
Det kom inn 24 svar.
- - - -
SVARENE:
Halden folkebibliotek
Biblioteksjef Elizabeth Arendt:
1) Biblioteket skal gi fri tilgang til informasjon. Biblioteket skal ikke gjøre forsøk på å blokkere visse sider. Vi praktiserer ikke dette i barneavdelingen heller.
2) Biblioteket kan ikke være ansvarlig for kunders brudd på opphavsrett på Internett. Snu på spørsmålet: Er biblioteket ansvarlig dersom en låner kopierer noe av bibliotekets materiale for videresalg? Det kan vi selvfølgelig ikke være. Men det påhviler informasjonsplikt fra bibliotekets side om at adgang til bibliotekets internettjenester er tillatt bare i henhold til norsk lov.
3) Dette er aktuelt for oss. Vi fikk nylig en henvendelse fra politiet i en svært alvorlig sak. En bombetrussel ble sendt til en flyplass i Norge via et webskjema fra politiets hjemmeside og bibliotekets IP-adresse ble sporet som avsender. Det første trusselbrevet ble etterfulgt av flere i dagene etterpå. Politiet ønsket lister over internettbrukerne i denne perioden utlevert, noe jeg avslo. Politiet kom deretter med en skriftlig begjæring fra politiadvokat om utlevering med hjemmel i lovverket. Etter råd fra en av kommunens jurister utleverte jeg listene. Dette var en vanskelig avgjørelse og problemstillingen kom overraskende på oss. Vi hadde ikke drøftet hvordan vi skulle håndtere en slik situasjon, men det bør bibliotekansatte gjøre. Slike situasjoner vil komme til å oppstå flere ganger i årene som kommer. Jeg har ikke fasitsvar på spørsmålet, men i en så alvorlig sak som dette var tok jeg beslutningen om å utlevere informasjon til politiet.
Ullensaker folkebibliotek
Biblioteksjef Eli Wilhelmsen:
1) Generelt sett er jeg av den oppfatning at biblioteket bør være den arenaen som trygger demokratiet og sikrer ytringsfriheten. Det innebærer i prinsippet fri tilgang til all informasjon. Så vet vi alle at denne frie tilgangen kan misbrukes på ulike måter. Av erfaring vet vi også at slikt skjer, eksempler:
- det surfes i og dyktige sjeler laster også ned uetiske sider. Dette kan være til sjenanse for neste bruker og for barn.
- informasjon kan misbrukes til stjeling og misbruk av identitet i og utenfor bibliotekets lokaler
- informasjon kan misbrukes til politiske uakseptable formål
Jeg er litt ambivalent her. Biblioteket er et offentlig rom for alle, og det handler også om å ta hensyn til våre medmennesker. Subjektivt synes jeg derfor det er greit med noen blokkeringer. De fleste har nå internett hjemme og kan benytte dette nettverket til spesielle aktiviteter.
2) Etter min mening bør ansvaret for brudd på opphavsrett ligge hos den enkelte låner. Bibliotekloven pålegger bibliotekene "å stille bøker og annet egnet materiale gratis til disposisjon for alle som bor i landet". Hvordan den enkelte bruker benytter materialet bør være den enkeltes ansvar. Følgelig vil det da påhvile bibliotekene å opplyse om dette, eventuelt bør slik informasjon tas med i det kommende arbeidet med ny biblioteklov.
3) For meg er det logisk at rett til personbeskyttelse ikke kan overtrumfe lovbrudd. Slik er det ikke ellers i samfunnet, brudd på lov medfører i teorien konsekvenser for den enkelte. I praksis vil dette medføre informasjonsplikt fra biblioteket og tilrettelegging for så mye anonymitet som lovverket tillater.
Elverum folkebibliotek
Biblioteksjef Gerd Bieltvedt:
1) Jeg er for fri tilgang på Internett. Viktig i vårt demokratiske samfunn med fri tilgang til informasjon. Vi skal ikke være barnepiker.
2) Det er den enkelte brukers ansvar å forholde seg til lover og regler. Voksne mennesker må ta ansvar for sine egne handlinger. Vi kan eventuelt informere.
3) Ja, brukerne skal være sikret anonym tilgang. Jeg mener også at brukernes rett til personbeskyttelse skal gjelde. Vi har taushetsplikt i forhold til hva brukerne låner, så den må gjelde her også.
Lillehammer folkebibliotek
Biblioteksjef Berit Strømshoved:
1) Jeg mener at bibliotekene i utgangspunktet skal gi fri tilgang til internett. Hos oss har vi lagt inn Teachers Smart card på publikumsmaskinene som står i barneavdelingen, der ligger det noen sperrer. På maskinene i voksenavdelingen er det ingen slike sperrer. Vi har forøvrig oppslag ved maskinene hvor vi opplyser om at besøkende: surfer på eget ansvar, man skal ikke bryte norsk lov, nedlasting av programmer er forbudt. Det har hendt at vi har bedt besøkende om å logge av sider, f.eks. når voksne menn på egen lap-top surfer på pornosider, plassert sånn i lokalet at han ønsker at de unge jentene på ungdomsavdelingen skal se hva han holder på med...
Ellers så er det jo veldig mange etter hvert som har med egen lap-top og benytter seg av trådløst nett.
2) Biblioteket kan ikke ta ansvar for brukernes brudd på opphavsrett, vi har ingen mulighet til eller ønske om å sjekke og passe på hva de bruker maskinene til. Brudd på opphavsrett er brukers ansvar.
3) Brukerne her er i utgangspunktet ikke sikret anonym tilgang, de booker pc ved bruk av lånekort. Når det gjelder eventuelle lovbrudd er det et kinkig spørsmål, men vi ville ikke uten videre gitt ut opplysninger om låneforhold/lovbrudd begått her. Vi har hatt en diskusjon på akkurat dette temaet og ikke kommet til noen klar konklusjon, men ved eventuell rettskjennelse må man vel levere ut opplysninger? Det samme gjelder jo i biblioteksystemet vårt hvor låneopplysninger slettes så snart boka er levert inn.
Østre Toten folkebibliotek
Biblioteksjef Hanne Gihleengen:
1) Jeg mener at biblioteket skal gi fri tilgang til internett. Det er ikke bibliotekets oppgave å sensurere bort enkeltsider på internett.
2) Lovbrudd begått av enkeltpersoner må hver person stå ansvarlig for. Biblioteket kan legge til rette for å unngå lovbrudd. Det er for eksempel naturlig at biblioteket informerer om hva som er lov og ikke lov. Legger til rette for gode holdninger hos brukerne. Definerer uønsket aktivitet. Informerer om nettvettregler. Sørger for at PC-ene ikke har ulike typer virus som kan stjele informasjon fra brukerne.
3) Biblioteket skal naturligvis holde seg innenfor norsk lov. Jeg kjenner ikke til at det er bibliotekets oppgave å samle inn informasjon om brukernes aktivitet på nett. Antagelig har ikke biblioteket lov til å samle slik informasjon. Hos oss er det i dag ingen direkte kobling mellom en bruker og dennes aktivitet på nett.
Hvis politiet henvender seg til biblioteket med en kjennelse fra en domstol/rettsinstans vil de opplysningene vi eventuelt måtte ha om en enkeltbruker utleveres.
Hol folkebibliotek
Biblioteksjef Anne Marie Bekk:
1) Fri tilgang. Men kan ha retningslinjer for bruk som gjør det mulig å bortvise ekstremtilfellene som er til sjenanse for andre i biblioteket, og info om norsk lov.
2) Nei. Brukeren er selv ansvarlig for egne brudd. Vi bør informere om hva som er tillatt, og hva som er brudd. Men det blir i form av oppslag og ikke overvåking av bruken.
3) Helt anonym blir den ikke. Biblioteket har fast ip-adresse, og ved køer fører vi logg på bruk. I tillegg er det på et mindre bibliotek mulig å huske hvem som har vært innom. Dette blir som med håndtering av utlån av bøker, vi skal ikke ta vare på historikk om lånerens bruk, og hvem som låner hva skal ikke brukes for annet enn administrasjon av samlingen.
Med trådløst internett blir det mer uoversiktlig og mer anonymt. Og med trådløst internett og folks private datamaskiner blir det i enda større grad brukers eget ansvar og valg på anonymitet.
Personvernet? Biblioteket skal ikke overvåke lånernes bruk av internett, samtidig som vi omhyggelig sletter all utlånshistorikk for annet materiale. Personvernet er viktig. I forhold til Internett blir dette mest opp til brukernes egen kompetanse. Biblioteket kan tilrettelegge for brukere, blant annet ved at det er lett for folk å huske på å logge seg ut av alle chat-klienter osv. før de forlater publikumsmaskiner. Trådløst nett bør heller ikke være veldig åpent for overvåking av trafikk utenfra.
Kongsberg folkebibliotek
Biblioteksjef Geirr Karlsen:
1) Biblioteket skal gi fri tilgang til alle sider på nettet. Ingen ting skal utestenges med filter o.l. (Det betyr ikke at biblioteket skal tillate sider som krenker folks oppfatning av hva som er høvelig å drive på med i det offentlige rom, men dette må slås ned på av bibliotekarene, etter hvert enkelt bibliotek sine felles retningslinjer.)
2) Ansvaret ligger hos den enkelte bruker.
3) Generelt mener jeg personbeskyttelse bør overtrumfe lovbrudd. På Kongsberg blir logg over bruk oppbevart i 14 dager, så blir den makulert. Loggen har bare jeg tilgang til. For å få tilgang i løpet av disse 14 dagene må politiet vise til en hjemmel, eller ha rettslig kjennelse.
Horten folkebibliotek
Biblioteksjef Marit Bunæs Gossner:
1) Biblioteket skal gi fri tilgang til internett. Men det betyr ikke at biblioteket tillater alt. Biblioteket har skilt ved hver pc som advarer mot søk på sider med pornografisk, rasistisk eller voldelig innhold. Heller ikke annen bruk som strider mot norsk lov, er tillatt.
2) Ansvaret for brudd på opphavsrett skal ligge hos den enkelte bruker.
3) Brukerne skal være sikret anonym tilgang og rett til personbeskyttelse.
Skien folkebibliotek
Biblioteksjef Ove Gaathaug:
1) Man skal blokkere "visse sider".
2) Ansvaret ligger hos den enkelte bruker (hvis mulig).
3) Man skal være sikret anonym tilgang.
Arendal folkebibliotek
Biblioteksjef Ola Eiksund:
1) Dette er et spørsmål som det er vanskelig å svare bare ja eller nei på. Ideelt sett burde vi gi fri tilgang, men samtidig kunne kreve at brukerne forholder seg til gitte retningslinjer. Å stenge av gitte sider har vist seg å ha noen uønskede "bivirkninger" (filter tar mer enn ønskelig) og er vanskelig å håndheve. Vår løsning har vært å formulere "regler" som vi forventer at brukerne kan forholde seg til - brudd på disse medfører tap av rettigheter for en begrenset periode.
2) Dette er et vanskelig område. Vi har valgt å fokusere på at personalet forholder seg til konsekvensene av opphavsretten, men at vi vanskelig kan bruke tid og ressurser på å sjekke at brukerne gjør det samme. Vi opplyser våre brukere om hva som gjelder, men ansvaret for å forholde seg til dette ligger hos den enkelte bruker.
3) Dette viser hvilket "minefelt" som her belyses - etter min mening finnes ingen enkle svar på dette. I praksis forholder vi oss til dette slik at det i utgangspunktet er den enkeltes rett til personbeskyttelse som gjelder, men at dette i praksis begrenses av vår "kontrakt" med brukerne i form av "regler" som tidligere nevnt. Tilgang til nettet via bibliotekenes maskiner foregår i det offentlige rom, noe vi dermed mener legger noen begrensinger/restriksjoner på brukernes frie tilgang og rett til personbeskyttelse.
Grimstad folkebibliotek
Biblioteksjef Brit Østerud:
1 - 3)
Dette var vanskelig å svare på. I utgangspunktet tenker jeg at dette ikke burde være opp til hvert enkelt bibliotek å forholde seg til, men at det må være noen felles retningslinjer ut fra hva som er lovlig. Enkeltbibliotek kan ikke ta ansvar for hva våre brukere benytter internett til. Brudd på opphavsretten må være brukers eget ansvar - vi kan f.eks. ikke kontrollere om de tar ut et bilde og masseproduserer det, legger det på egen blogg eller lignende.
Søgne folkebibliotek
Biblioteksjef Torvald Hellum:
1) Biblioteket skal gi fri tilgang, men opplyse om at vi har nettvett-regler og ber publikum unngå sider med rasistiske uttrykk, pornografi og ekstreme ideologiske og politiske ytringer.
2) Ansvaret ligger hos den enkelte bruker. Helt klart.
3) Biblioteket skal sikre den enkeltes personvern og eventuelle mindre lovbrudd skal i hovedsak ikke varsles, med unntak av ekstreme handlinger, oppfordring til terrorhandlinger, sabotasje etc.
Lindesnes folkebibliotek
Biblioteksjef Rolf Steinar Bergli:
1) Vi bør av sikkerhetshensyn og sedelighetshensyn blokkere visse sider. For vår kommunes del slipper vi å ta stilling til dette, siden vi allerede er innenfor kommunens system og begrenses av deres policy. Dette er i det store og hele en fordel for vårt lille bibliotek.
2) Ansvaret bør ligge hos brukeren. Hvis ikke slik tillit gis bruker i biblioteklokalene hvordan skal vi tørre å sende materiale med hjem til folk?
3) Vanskelig spørsmål. Jeg mener brukere må være sikret anonym tilgang.
Disse spørsmålene er helt klart aktuelle og modne for omfattende debatt.
Sola folkebibliotek
Biblioteksjef Britt Ellingsdalen:
1) Fri tilgang, eventuelt en systematisk blokkering av konkrete uønskede nettsteder (f.eks. rene pornonettsteder). Det siste er ressurskrevende, men jeg syns ikke alternativet, en mekanisk blokkering av sider som inneholder bestemte ord eller lignende, fungerer i praksis.
I vårt bibliotek (og alle andre bibliotek jeg kjenner til) er det ikke lov f.eks. å surfe på porno- eller andre nettsteder som kan vekke alminnelig anstøt eller skremme andre brukere (barn), men vi finner det mest formålstjenlig og enklest å følge opp dette forbudet ved å snakke med de (få) som prøver seg på dette underveis. I et lite eller mellomstort bibliotek er dette en grei strategi, men kan sikkert være vanskeligere å få til i et større bibliotek.
2) Det endelige ansvaret for eventuelle lovbrudd må ligge hos den enkelte bruker, men det er mulig at bibliotekene burde ha ansvar for en mer systematisk informasjon om opphavsrett, hva som er brudd på opphavsretten og hvilke strafferettslige følger det kan få.
Det kunne vært nyttig med klare retningslinjer og en felles profil på denne typen informasjonsarbeid. Kompetansen på opphavsrett varierer nok enormt fra bibliotek til bibliotek.
3) Ja. Ikke fordi jeg vil beskytte lovbrytere, men fordi jeg ikke kan se for meg hvordan vi kan overvåke eventuelle lovbrudd uten at det går på bekostning av det generelle personvernet og retten til privatliv.
Tysvær folkebibliotek
Biblioteksjef Aud Grimstveit:
1) Hos oss er det IT-avdelinga i kommunen som avgjer sperring, og blokkering av sider gjev sperring utover det som er tenkt. Lite tilfredsstillande, men vanskeleg å unngå om ein skal ha sperring. I prinsippet ynskjer vi ikkje sperring, men skulle gjerne kunne blokkere sider for dei yngste brukarane. I praksis vanskeleg i små bibliotek der ein ikkje har eigne maskiner på barneavdelinga.
2) Vil det ikkje i praksis vere umogleg å fylgje opp eit bibliotekansvar for at det ikkje blir brot på opphavsretten? På den andre sida: Skal brotet førast tilbake til brukaren må ein kunne påvise den konkrete personen. Skal biblioteket ha ansvaret, treng vi i alle fall klare retningsliner.
3) Nei, eg meiner ikkje at personvernet skal overtrumfe eventuelle lovbrot. Men hos oss kan vi i alle fall ikkje seie konkret kven som har brukt den einskilte maskina til ei kvar tid. I praksis trur eg bare det vil bli gjennomført om kvar einskilt må logge seg på med personopplysningar.
Kristiansund folkebibliotek
Biblioteksjef Rannei Husby Furre:
1) Fri tilgang.
2) Hos den enkelte.
3) Personbeskyttelse, men jeg har selv kontaktet politiet med bekymringsmelding da en ungdom over lengre tid kikket på lettkledde småjenter.
Verdal folkebibliotek
Biblioteksjef Eli Kristoffersen:
1) Vi må gi fri tilgang til Internett, vi skal da ikke drive sensur, det får eventuelt. andre ta seg av. Men... vi må hele tida presisere for brukerne at de må holde seg til norsk lov.
2) Ansvaret for brudd på opphavsrett må ligge hos brukeren. Biblioteket må informere og også her vise til norsk lov.
3) Brukerne må være sikret anonym tilgang, men fremdeles er det norsk lov som gjelder.
Levanger folkebibliotek
Biblioteksjef Guri M. Sivertsen Haugan:
1) Ja, bibliotekene skal gi fri tilgang til internett. Forsøk på å blokkere sider med ulovlig innhold vil ofte også føre til at man blokkerer sider med lovlig innhold. Man må heller satse på informasjon om "nettvett", ha daglig (eller helst oftere) "rens" av PC-ene ved hjelp av installert programvare, og egne PC-er for barn.
2) Dette ansvaret må ligge hos den enkelte, alle er pliktige til å følge loven. (Det er ikke eieren av bilen som er skyldig om noen kjører for fort.) Men også her har bibliotekene et informasjonsansvar.
3) Det må være brukernes rett til personbeskyttelse som veier tyngst i slike tilfeller. Men det er klart det er et dilemma at man i mange tilfeller ikke vil kunne oppklare lovbrudd fordi det er brukt offentlige PC-er med fri og anonym tilgang. Likevel må vi holde fast på at brukerne skal kunne stole på anonymitet ved bruk av bibliotekets tjenester.
Bodø folkebibliotek
Biblioteksjef Sonja Osnes:
1) Jeg mener at biblioteket skal være så åpent som mulig, men bidra til at det ikke ligger "fristelser" tilgjengelig. Med dette mener jeg at det er like greitt å blokkere visse sider, slik at øvrige kunder ikke tar anstøt av det de måtte komme til se ved pc-bordene.
2) Der man ser det foretas åpenlyst brudd på opphavsretten er det riktig å opplyse hva opphavsretten går ut på. Biblioteket skal ikke stå ansvarlig for brudd, det er den enkelte kundes ansvar.
3) Kundene våre skal ha personbeskyttelse. Det er ikke opp til biblioteket å være politi.
Vågan folkebibliotek
Fungerende biblioteksjef Ole-Petter Refsahl:
1) Vi mener at brukerne i prinsippet skal ha fri tilgang på internett. Når det er sagt må det påpekes at biblioteket er beskyttet av en kommunal brannmur som luker ut sider med f.eks. pornografisk innhold. Vi har ikke opplevd ulovlig/uønsket nedlasting som noe problem etter at brannmuren kom på plass.
2)
Ansvaret må i utgangspunktet ligge hos brukeren, men biblioteket må ta støyten hvis ulovligheter blir begått. Biblioteket verken kan eller skal være noen form for kontrollinstans; det vil bryte med prinsippet for hva et bibliotek skal være. Sagt på en annen måte; vi må ha tillit til brukerne på samme måte som de har tillit til oss.
3) Ja, retten til personbeskyttelse må være overordnet.
Tromsø folkebibliotek
Biblioteksjef Paul Henrik Kielland:
1) Biblioteket sensurer ikke bøker og bør heller ikke sensurere weben. Fri tilgang under ansvar.
2) Dersom brukere bryter opphavsretten, enten ved å ta ulovlige kopier fra ei bok eller kopiering fra nettet, så må dette være brukerens ansvar. Vi kan orientere om hva som er lovlig og oppfordre til lovlydighet.
3) Dette er et dilemma. Vi vil gjerne i utgangspunktet at vårt nett skal være fritt og anonymt tilgjengelig for alle. I dag har vi i Tromsø ikke noen fullgod registrering av hvem som har brukt vårt nett, verken det faste eller det trådløse. Problem har oppstått fordi ulovligheter har vært initiert fra våre maskiner og Politiet har ønsket innsyn. Mange bibliotek krever lånekort for pålogging, men vi er usikker på om slik lagring av brukerdata over tid vil forutsette tillatelse fra Datatilsynet. Vi har flere hundre brukere av nettet daglig og vi må ha automatiserte løsninger. De som finnes er ikke gode nok og ganske dyre.
Harstad folkebibliotek
Enhetsleder Line Rubach:
1) Jeg er i prinsippet for fri tilgang til alle internettsider, og jeg mener at bibliotekene ikke skal sensurere.
2) Ved brudd på opphavsrett så står den enkelte låner ansvarlig, men biblioteket skal informere om regelen som gjelder for opphavsrett.
3) Jeg mener at prinsipielt så skal brukere ha anonym tilgang, og det skal ikke være mulig å spore brukere ved eventuelle lovbrudd.
Alta folkebibliotek
Bibliotekleder Sonja-Kristin Granaas:
1) Biblioteket skal gi fri tilgang på internett, men samtidig opplyse om norsk lov og bibliotekets internettregler. Vi har ikke kapasitet til å søke opp alle sider med uønsket innhold, men i tilfeller der slike brudd oppdages, skal vi ha mulighet til å sanksjonere i henhold til eget reglement.
2) Eventuelt brudd på opphavsrett må være den enkelts ansvar. Det samme ansvaret ligger hos brukeren for alt annet materiale som lånes på biblioteket, dette kan jo også mangfoldiggjøres og deles.
3) Brukerne skal være sikret anonym tilgang. I tilfeller der biblioteket har papirbaserte lister som lånerne frivillig skriver seg på for å benytte internett, må disse makuleres når behovet for organisering av venteliste opphører (ved stengetid osv.). Hvis vi blir oppmerksomme på lovbrudd, blir det en samvittighetssak for den enkelte bibliotekar om man vil anmelde dette, vitne i en sak osv.
Hammerfest folkebibliotek
Biblioteksjef Randi Gustavsen:
1) Biblioteket skal gi fri tilgang til internett. Sider som er ulovlige i henhold til norsk lov må imidlertid blokkeres.
2) Ansvaret for brudd på lov om opphavsrett må ligge hos den enkelte bruker. Bibliotekpersonalet kan ikke overvåke hva publikum gjør på nettet.
3) Brukerne skal i utgangspunktet være sikret anonym tilgang. Men dersom politiet har mistanke om lovbrudd og har rett til innsyn i etterforskningsøyemed, må dette også gjelde for biblioteket.
- Av Odd Letnes, redaktør og Kjetil S. Grønnestad, frilansjournalist
