Brennpunkt Kirkenes

I 2008 fikk Sør-Varanger bibliotek 500 000 kroner av Fritt Ord til Det Grensesprengende Bibliotek. - Vi tar også sikte på å åpne et Russisk Senter før sommeren, sier biblioteksjef Hildur Eikås. Er det rart det gløder i Kirkenes?

 

Tekst og foto: Odd Letnes, redaktør

I  2008 fikk Sør-Varanger bibliotek 500 000 kroner av Fritt Ord til Det Grensesprengende Bibliotek. - Vi tar også sikte på å åpne et Russisk Senter før sommeren, sier biblioteksjef Hildur Eikås. Er det rart det gløder i Kirkenes?

 

 

Tekst og foto: Odd Letnes, redaktør

 

Ser du på værkartet på tv, virker det som om Finnmark ligger rett nordover. Men når du sitter på flyet til Kirkenes og studerer rutenettet, er bildet et annet. Flyet skjærer østover inn i Sverige ved Kongsberg og fortsetter videre over Finland. For Finnmark er stort fylke, like stort som Danmark, lærte vi på skolen. Her ligger både Norges nordligste og østligste punkt. Hvis du følger lengdegraden gjennom Kirkenes, havner du mellom Helsinki og Moskva.

 

RUSSISKE GATESKILT. Det er bare noen kilometer fra Kirkenes til Russland. Det syns ikke på terrenget, du merker det ikke når du passerer Førstevann (bildet) t store skiltet "Velkommen til Kirkenes" - men du merker det med en gang du stiger av bussen i sentrum. Her står gateskiltene på norsk og russisk. I nesten alle butikker hører du noen som snakker russisk. Og står du på torget kan du ikke unngå å legge merke til det: Foran deg ligger biblioteket, med skilt på norsk og russisk.

 

INTERNASJONAL KOMMUNE: Sør-Varanger er Norges eneste kommune med grense mot Russland. Før letingen etter jernmalm så smått begynte i 1902, var det bare noen få hus og en kirke på neset. Men den svarte steinen endret alt. Med etableringen av Sydvaranger AS i 1906 og utskiping av malm, strømmet flere tusen mennesker til Kirkenes i løpet av få år. Ødeleggelsene under første verdenskrig gjorde malmen fra Bjørnevatn bare enda mer etterspurt. Det gjorde Kirkenes til et velstående sted. Forretningsgårdene hadde russisk-inspirerte løkkupler, det var penger i omløp og det ble snakket mange språk i gatene.

   Så kom annen verdenskrig med totalødeleggelse, så kom den kalde krigen, så ble Sydvaranger AS lagt ned i 1996. Men i 1989 falt også Berlinmuren og grensen mot Russland ble igjen åpnet, noe som pånytt la grunnlag for vekst i Kirkenes. I dag er Sør-Varanger kommune en av landets mest internasjonale kommuner.

 

150-ÅRSJUBILANT: I november 2008 fylte kommunen 150 år. Mørketida var i anmarsj, dagene var blitt korte. Men pulsen var høy. Kommunen hadde pyntet seg for å feire jubileet, og det gamle gruvesamfunnet kunne varte opp med en rekke arrangementer, alt fra foredrag om den første befolkningen for 10 000 år siden til konserter og bokkvelder på biblioteket.

  Blant annet handlet en av bokkveldene om fugleliv i Pasvikdalen, basert på en russisk bok skrevet at russiske biologer og ornitologer. Presentasjonen foregikk på russisk, med den ene av bibliotekets to russiske bibliotekarer som tolk.

- En fjerdedel av utlånet vårt er på russisk", fortalte biblioteksjef Hildur Eikås meg. Og la stolt til at Russland satser på Sør-Varanger bibliotek. Som første by i Norge, og også som en av de første steder i Europa, får biblioteket i Kirkenes ett Russisk Senter (MIR).

   Men før vi går nærmere inn på det, flytter vi oss over Varangerfjorden til Vadsø. 

 

 

VADSØ. Det tok 30 år å få flyttet det gamle biblioteket i Vadsø. Først da det var fullt av muggsopp, ble det fart i saken. I dag rommer bygningen både Fylkesbiblioteket i Finnmark og Vadsø bibliotek. Selv gjennom tussmørket er det lett å se at biblioteket har en fantastisk beliggenhet med utsikt over Varangerfjorden, Vadsøøya med Luftskipmasta og inn mot sentrum.

   Dagen etter nærmet jeg meg med museskritt. Det er holkeføre og tomt i gatene, bare en og annen dame er ute med et godt grep om sparken. Omsider har jeg stabbet meg opp til døra, hvor det står informasjon både på norsk, finsk og samisk. Innenfor gjør en bibliotekar klart for eventyrstund med en barnehage. Men hun er bekymret. Ser ut av den store glassveggen, oppover mot byen. De skulle ha vært her nå. Telefonen ringer. De tør ikke å legge ut på det sleipe holkeføret av frykt for at ungene skal skade seg. Så er det bare å lese eventyr for mor barn som har trosset holkeføret. For eventyrstund skal det bli, selv for den ene lille jentungen.

 

IKKE ETT NUMMER. Fylkesbiblioteksjef Sissel Jakola håper ikke resultatet av Bok og Biblioteks tur ender opp med ett Finnmarksnummer - og ferdig med det. Nord-Norge hører hjemme i alle utgaver av bladet.

   - Jeg håper heller ikke det blir en artikkel som bare leter etter det atypiske, det sære ved bibliotekvesenet i Finnmark. Bibliotekene i Finnmark baler med de samme oppgavene og utfordringene som ellers i landet.

   Om noe likevel skiller fylket fra resten av landet, må det være de store avstandene og at fylkesbiblioteket har to avdelinger. Den største i Vadsø og en mindre avdeling i Hammerfest. Det er kanskje ikke en særlig optimal ordning. Det er noenogførti mil langs veien fra Vadsø til Hammerfest, så alle møter må nøye planlegges. Å sette seg i bilen og kjøre fra Kirkenes til Alta, er nesten som å kjøre fra Oslo til Trondheim.

 

MANGE KULTURER. Noe som helt klart er typisk for fylket, er blandingen av kulturer. Her lever både samisk, russisk, finsk, kvensk og tradisjonell norsk kultur side om side. I tillegg har Vadsø hatt asylmottak helt siden slutten av 1980-tallet. Mange av asylantene er blant Vadsø biblioteks flittigste brukere, noe setter sitt klare preg på samlingene.

   Noe annet som slår Jakola, er at når man sørpå skal trekke inn internasjonale perspektiver, reiser man gjerne og besøker bibliotek i Danmark. Sett fra Vadsø er det internasjonale perspektivet i større grad knyttet til Barentssamarbeidet, Russland og Finland.

   Regjeringen legger gang på gang vekt på hvor viktig samarbeidet i nord er. Det har i for liten grad vært fanget opp av ABM-utvikling og kulturdepartementet, mener hun.

   - Jeg ser det som naturlig at vi samarbeider med Russland. I dag reiser bibliotekarer fra Finnmark på besøk til biblioteker i Nikel og Murmansk. Og omvendt kommer russiske bibliotekarer på besøk til oss. Vi har også mange prosjekter sammen. Idretten var først ute til å utvikle et samarbeid med Russland etter at muren falt, deretter fulgte bibliotekene.

 

ANSVARET FOR RUSSISK. At informasjonen på døra til biblioteket blant annet er på finsk, er naturlig siden Finnmark fylkesbibliotek har ansvaret for å dekke etterspørselen etter finsk litteratur i Norge. Et spørsmål både Sissel Jakola og Hildur Eikås i Kirkenes er opptatt av, er naturlig nok: Hvem i norsk bibliotekvesen skal ha ansvar for den russiske litteraturen? I dag ligger ansvaret hos Det flerspråklige bibliotek (DFB) ved Deichmanske bibliotek i Oslo. Det stiller Jakola seg kritisk til.

   Hun forteller at Finnmark fylkeskommune i perioden 2003-2007 gjennomførte prosjektet "Norsk-russisk bibliotek- og informasjonstjeneste i grenseland" i samarbeid med Sør-Varanger kommune og Troms fylkeskommune. På russisk side deltok Murmansk fylkesbibliotek, Murmansk fylkesbarnebibliotek og Nikel bibliotek. Formålet med prosjektet var å undersøke muligheter og behov for å opprette et permanent tilbud ved Sør-Varanger bibliotek, som ledet for prosjektet.

   - Erfaringene fra prosjektet er svært positive. Det har vært mange gode tilbakemeldinger fra brukerne, som har vært svært godt fornøyd med boktilbudet, servicen og leveringstiden.

   - Styrken til den russiske litteratur- og informasjonstjenesten i Kirkenes og det som skiller denne fra DFB ved Deichmanske bibliotek sine tjenester, er aktiviteter som kommer i tillegg til mediatilbudene: vandreutstillinger, forfatterturneer, konferanser, hospiteringer, besøk over grensene, dukketeater, konkurranse om håndlagde bøker og litteraturleir, sier Jakola.

   Å utvikle en norsk-russisk bibliotek- og informasjonstjeneste i Sør-Varanger vil være en kulturell konkretisering av regjeringens nordområdestrategi, mener hun. Kirkenes er tross alt omtalt som hovedstaden i Barentsregionen.

   - Vi har søkt om å få en nasjonal, russisk bibliotek- og informasjonstjeneste finansiert over statsbudsjettet, men det kom dessverre ikke med på budsjettet for 2009. ABM-utvikling har ikke støttet prosjektet vårt, men ønsker tvert i mot at det skal ligge ved DFB på Deichman. Det vitner om manglende kunnskap om viktigheten av Barentssamarbeidet og vår mulighet til å fungere som en nasjonal aktør innenfor russisk litteratur.

 

TILBAKE I KIRKENES. Kirkenes har fått snø. Torget er ikke så mørkt lenger, det er lett å finne biblioteket, hvor biblioteksjefen tar i mot ved inngangen og ønsker velkommen på syngende dialekt, men som noen kanskje vil høre har en ørliten aksent, siden hun først kom til Kirkenes som 8-åring. Fra Bærum.

   Om det ble kultursjokk? Jo, kanskje. Hildur Eikås husker ikke helt. Men tilpasningen gikk fort, og biblioteket ble raskt hennes andre hjem. - Da jeg var ferdig på skolen sprang jeg til biblioteket med alle de fantastiske bokskattene, og ranselen ble fylt opp med bøker flere ganger i uka.

   Kanskje ikke rart at det ble Bibliotekskolen i Oslo, hvor hun var ferdig i 1975. Planene den gang var klare: Ut i verden - Østerrike eller Australia! Men det drøyde med avreisen, og i mellomtiden fikk hun en telefon fra biblioteksjefen i Kirkenes. Om hun kunne tenke seg en stilling som barnebibliotekar? Joda, og sommeren 1975 var hun tilbake i Kirkenes. 10 år senere var hun fortsatt i Kirkenes - nå med mann og to sønner og som nybakt biblioteksjef.

 

MURENS FALL, NYE MULIGHETER. Den kalde krigen skapte en kraftig spenning mellom øst og vest. Over Sør-Varanger gikk det en kontinuerlig strøm av radiobølger fra lyttestasjoner på begge sider av grensen. Utenfor kysten gled ubåter lydløst forbi og like over grensa lå atombombene oppmarsjert.

   Da Berlinmuren falt og den kalde krigen var over, var Eikås en av de som jublet. Blant annet av faglige grunner. Hun hadde hørt litt om det russiske bibliotekvesenet, de enorme bibliotekene og boksamlingene. Endelig åpnet deg seg muligheter til å bli bedre kjent med kollegene i øst.

   - Enhver biblioteksjef må tenke: Hva er det spesielle med min kommune? Hvordan kan jeg utnytte kommunens egenart i biblioteksammenheng? Det spesielle med Sør-Varanger er uten tvil nærheten til Russland.

   Eikås besøkte flere ganger biblioteker i daværende Sovjetunionen. Til å begynne med var det mest "høflighetsvisitter" hvor alt foregikk i en veldig formell tone. Hun og de norske kollegene ble hele tiden fulgt rundt, det var ikke mulig å snakke med bibliotekarer på tomannshånd. Alt var ufritt. Men Eikås lot skepsis vike for nysgjerrighet. De nordnorske bibliotekenes Nordkalott-møte i 1989 ble en milepæl. Møtet ble arrangert annet hvert år i Norge, Finland og Sverige. Nå var det første gang i Sovjetunionen.

   - Jeg merket selvsagt store kulturforskjeller, men nysgjerrigheten ble styrket og jeg fikk lyst til å lære mer om dette store landet vi er linket opp mot.

   Kort tid etter fikk hun et stipend og reiste da til Petsjenga og Murmansk og hadde møter med noen av bibliotekene der. Ballen hadde begynt å rulle.

 

KULTURFORSKJELLER: Det var selvsagt ikke enkelt til å begynne med. Møtene foregikk med tolk, men tolken kunne som oftest ikke mye engelsk. Bibliotekene hadde i lang tid fungert som talerør for staten og den "riktige" politikken. Dette påvirket både bokvalg, innkjøp og formidling.

   - Hele denne hierarkiske kulturen var ikke noe man la av seg fra en dag til en annen, så i forhold til vår frie og kritiske bibliotekkultur, utgjorde dette en stor forskjell. Selv bare for 6-7 år siden var det viktig at møteavtalene var formelle i tonen og at innholdet var bestemt på forhånd. I dag har vi et mer avslappet kollegialt forhold. Vi kan sende en mail i en mer uformell tone og har blitt tryggere på hverandre, sier Eikås og legger til at humor og spøk er viktig i den norsk-russiske kommunikasjonen og at økt forståelser av kulturelle koder er med på å lette samarbeidet.

   Når det nå er i ferd med å etableres et Russisk Senter ved biblioteket i Kirkenes, er Eikås sikker på at det er fruktene av et langt arbeid.

   - Vi har i mer enn 10 år utviklet et godt samarbeid med de russiske nabobibliotekene. Min påstand er at uten dette arbeidet, hadde vi aldri fått oppgaven med å lage et russisk informasjonssenter. Vi forutså ikke dette til å begynne med, men stiene ble til under veis.

 

500 000 KRONER FRA FRITT ORD. De stiene som Eikås og kollegene har gått opp, har også ledet til andre resultater. Høsten 2008 kunne Eikås slippe gladnyheten ut på Biblioteknorge om at Sør-Varanger bibliotek har fått 500 000 kroner fra Fritt Ord til forprosjektet Det Grensesprengende Bibliotek (DGB). Formålet er å se på muligheter til å utvikle biblioteket til å bli "et møtested i lokalsamfunnet, en demokratisk arena, en aktiv formidlingsarena og samfunnsaktør". Det er opprettet en referansegruppe og arbeidet godt i gang.

   - Vi skal blant annet hente ideer og impulser fra "sterke, gode" bibliotek, institusjoner og aktuelle organisasjoner og foreninger. Vår grensenærhet til Russland er viktig. I Det Grensesprengende Bibliotek skal vi blant annet videreutvikle den russiske bibliotektjenesten. Vi skal se på "Twin City" konseptet, og vurdere hvordan biblioteksamarbeidet mellom Sør- Varanger kommune og aktuelle, russiske bibliotek kan utvikle seg.

   - Vi står foran en stor utfordring og en meget spennende oppgave, som Fritt Ord nå har gitt oss mulighet til å gå løs på. Videre satsingsområder i DGB etter forprosjektet vil kreve et spleiselag mellom kommunalt, regionalt og forhåpentligvis også nasjonalt nivå, og vi håper at Fritt Ord vil følge oss videre med på ferden. Og den turen kan koste noen millioner kroner, som vi mener er vel verdt satsingen.

 

RUSSISK SAMLING: I likhet med Sissel Jakola på andre siden av fjorden er Hildur Eikås soleklar i sitt syn på hvor det nasjonale ansvaret for russisk litteratur bør ligge - ved Sør-Varanger bibliotek.

   Det begynte med at russiske sjømenn kom innom og spurte etter bøker de kunne lese mens båten lå ved kai. Da var det godt å ha Deichman og Det fremmedspråklige bibliotek å støtte seg til, og det gikk stadig bokkasser mellom Oslo og Kirkenes med russiske bøker. Men for sjømennene virket nok mange av disse bøkene gammelmodige og ikke så spennende.

   Da tenkte Eikås: Hvorfor låner vi bøker fra Oslo når vi har all verdens mulighet til å handle bøker direkte i Russland? Så begynte hun å reise til Nikel for å handle bøker, og det var spiren til den store russiske samlingen biblioteket har i dag.

   - Vi bare gjordet det. Kreativitet og impulsivitet er ofte viktig for å realisere nye oppgaver og prosjekter. Det er ikke alltid vi vet hvor vi lander, men det er bedre enn å stå stille i hverdagen, mener Eikås.

   I dag har biblioteket landets største russiske boksamling og 25 prosent av utlånet er på russisk. Det har også vært viktig for å oss å kjøpe inn litteratur og bygge opp en samling om Russland på forskjellige språk. Den samlingen blir mer og mer etterspurt fra mange brukere og også fra bibliotek andre steder i Norge. Denne samlingen vil få høy prioritet, forteller Eikås.

 

STORE SAMFUNNSENDRINGER: Russland er et stort land, hvor det stadig foregår store, samfunnsmessige og politiske endringer, som det også er viktig for Norge å følge med på. Riktig informasjon, dialog og kommunikasjon er viktige stikkord i demokratibygging. På biblioteket i Nikel ble det i desember 2008 åpnet en ny, juridisk avdeling. Sør-Varanger bibliotek var til stede ved åpningen. Alle bibliotek i Murmansk fylke skal etablere slike avdelinger. På internett vil en kunne finne nye og aktuelle, regionale lover og forordninger, og få mulighet til å komme med spørsmål direkte til statlige, russiske myndigheter som gjelder offentlig informasjon, forteller Eikås.

   Biblioteket i Nikel har nå ansatt en person med juridisk utdanning og en med økonomisk utdanning. De vil være veiledere for bibliotekbrukerne, og hjelpe til med å finne fram til relevante opplysninger og informasjon.

   - På den måten blir biblioteket en viktig brikke i demokratisering av det russiske samfunnet. Og Sør-Varanger bibliotek vil med dette ha samme mulighet til å innhente slik informasjon, fordi vi har direkte kontakt med bl.a Nikel bibliotek og har russisk språklig bibliotekarkompetanse. På den måten vil vi kunne få "demokratiseringsbånd" over grensen, sier Eikås.

   Hun har også lyst til å rose både Troms fylkesbibliotek og Finnmark fylkesbibliotek. Fordi de har vært med på å finansiere videreføringen av den norsk-russiske bibliotek- og informasjonstjenesten ved Sør-Varanger bibliotek med kr. 100 000,- hver etter prosjektslutt. Jeg undret meg litt over dette, siden bibliotek i Finnmark og Troms jo bare kunne bruke Deichman i Oslo.

   - Men de var så godt fornøyde med den tjenesten vi utførte at det ville bli ramaskrik fra bibliotekene i de to nordligste fylkene hvis tjenesten ble nedlagt. Hva er bedre enn å få slike gode tilbakemeldinger da, spør Eikås.

 

EN SISTE MAIL: Hildur Eikås kaster et blikk ut over torget. Den korte formiddagen med dagslys er over. Om noen timer er biblioteket i feststas med fakler ute og kaffe og pepperkaker inne. Forhåpentligvis vil det strømme folk over torget for å høre på presentasjonen av "Fugleliv i Pasvikdalen".

   - Det er på tide å sende en mail til Tatiana Kuharenko, nestleder ved biblioteket i Nikel, for å sjekke om alt er i rute, sier Eikås. Det blir et tett program for russerne som skal presentere boka. Arrangementet begynner halv seks, allerede halv sju må de dra tilbake for å rekke hjem før grensen stenger klokka sju.

 

Fritt Ord: - Spennende!

- Det grensesprengende bibliotek er et spennende og potensielt nyskapende prosjekt som vi har stor tro på, sier Oskar Kvasnes hos Fritt Ord til Bok og Bibliotek. - Kirkenes er et lokalsamfunn som er i rivende utvikling med gjenåpningen av gruvedriften og utbyggingen av Stockmann-feltet. En vesentlig og bevisst satsning på kommunens bibliotek kan i denne konteksten gi viktige ringvirkninger og resultater.

Fritt Ord tenker seg å bidra til at biblioteket gis økonomiske rammer til å realisere nye ideer og fornye og utvikle sitt tilbud. Det kan eventuelt dreie seg om utvikling av samarbeidet med Russland, elektroniske tjenester eller bygnings- og interiørmessige forhold.

Bevilgningen kan ses opp mot fjorårets 2,2 millioner fra Fritt Ord til litteraturformidling i 46 norske folkebibliotek, og et ønske fra stiftelsens side om å bidra til synliggjøring av bibliotekenes viktige samfunnsoppdrag.