Fylkesbiblioteket og den regionale bibliotekutviklingen

- Den kommende stortingsmeldinga bør være tydelig på rolleavklaringer mellom de ulike forvaltningsnivåene. Det er viktig at fylkesbibliotekene får roller som skal bidra til å styrke regional og lokal bibliotekutvikling, mener fylkesbiblioteksjefen i Oppland, Gunhild Aalstad.

 

- Tekst og foto: Odd Letnes, red.

Mange fylker har små bibliotek som ikke lenger kan løse alle oppgavene alene, de må samarbeide på tvers av kommunegrenser. Det kreves regionale utviklingsaktører som koordinerer dette arbeidet, mener fylkesbiblioteksjef i Oppland, Gunhild Aalstad. Det er en naturlig rolle for fylkesbiblioteket i framtida.

 

 

Av Odd Letnes, redaktør

 

Bok og Bibliotek: Trond Giske spente forventningene høyt i et intervju i Aftenposten før jul. Han varslet reformer. Han stilte også spørsmålet om vi har behov for fylkesbibliotekene, på en konferanse i november. Hva tenker du om det?

 

Gunhild Aalstad: Fylkesbiblioteket hos oss har vært gjennom store endringer de siste årene. Det viktigste for oss er ikke lenger å drive med forvaltning, men å være en regional utviklingsaktør. Her i Oppland er vi en egen fagenhet i fylkeskommunen sidestilt med kultur, skole og samferdsel, direkte underlagt fylkesrådmannen. Det har medført at fylkesbiblioteket deltar på de arenaene der utviklingen av Opplandssamfunnet diskuteres og vi har gode muligheter for å spille inn bibliotekutfordringene.

   Jeg sier at vi skal være en regional utviklingsaktør på biblioteksektoren. Det vil si at vi skal stimulere til utvikling, vi skal drive kompetanseoppbygging og utvikle nettverk mot en rekke regionale og lokale samarbeidspartnere.

 

BoB: Kompetansebehov er et viktig tema blant fylkesbiblioteksjefene?

 

Aalstad: Vi trenger en mer sammensatt kompetanse framover enn det vi har hatt behov for hittil. Ta lederkompetanse, for eksempel. Selv i små bibliotek skal biblioteksjefen definere sin lederrolle klart og tydelig. Alle bibliotek trenger IT-kompetanse. Prosjektarbeid og teambygging vil bli viktig. Det samme gjelder internasjonalt samarbeid og EU-prosjekter. Vi er nettopp nå i gang med å kartlegge kompetansebehovet i Oppland for å lage et kompetanseutviklingsprogram som svarer på denne typen utfordringer. Når bibliotekene tar nye roller, krever det ofte også ny kompetanse.

 

BoB: Men det gis en del nasjonale tilbud på dette området?

 

Aalstad: Ja, og det er bra. ABM-utvikling har utarbeidet et forslag til rammeverk for kompetanseutvikling som synliggjør at her kan ABM-utvikling og fylkesbibliotekene samarbeide på en god måte. Men det er en del ting som må avklares, blant annet noen spørsmål i forhold til finansiering og behovet for statlige utviklingsmidler på fylkesnivå.

 

BoB: Dere har brukt mye ressurser på å gjennomføre prosjektet "Det sømløse bibliotek Oppland", som kort fortalt handler om å utvikle et helhetlig bibliotektilbud ut mot brukerne og som handler om interkommunalt samarbeid og nettverksbygging. Hvordan tenkte dere da dere startet prosjektet?

 

Aalstad: Vi startet med å se på samfunnet rundt oss. Hvordan har det endret seg, spurte vi, og hva slags funksjon bør biblioteket ha i et moderne digitalt samfunn? Et tydelig trekk er den rivende IKT-utviklingen, som også har fått noen til å spørre: Har vi da bruk for bibliotekene? Vi mener at det har vi, så absolutt. Men vi må ta nye roller og nye grep som innebærer at vi må organisere tjenestene på litt andre måter.

   Et annet trekk ved dagens samfunn er globaliseringen. Her skal biblioteket være en døråpner mot resten av verden. Vi har derfor engasjert oss i EU-prosjekter og samarbeider med studiesentra og bibliotek i sju land om å utvikle biblioteket som en digital læringsarena. Prosjektet heter "Stepping stones into the digital world".

 

BoB: Noen vil si at det er veldig ressurskrevende med internasjonale prosjekter, og at vinningen fort går opp i spinningen?

 

Aalstad: Det trenger ikke å være så krevende. Søknadsskriving, skaffe partnere, evaluering - alt dette kan få folk til å kvie seg. Hos oss definerer vi det som en typisk fylkesbibliotekoppgave. Men vi er opptatt av at det skal gi en merverdi til allerede definerte satsingsområder. Vi hadde fra tidligere av bestemt at vi skulle gjennomføre prosjektet "Lær data i biblioteket" hvor 13 av fylkets kommuner deltok. Det handlet kort fortalt om å gi brukerne grunnleggende dataopplæring. Dette prosjektet tok vi med oss inn i EU-prosjektet. Vi delte våre erfaringer med deltakerne fra de andre landene og fikk mange gode ideer tilbake. Prosjektet ble avsluttet høsten 2008. Det har gitt mersmak, så nå har vi nylig vært på partnerskapsmøte i Østerrike og er på full fart inn i et nytt internasjonalt prosjekt. Dette skal handle om biblioteket som interkulturell læringsarena.

 

BoB: Er det ikke vanskelig å få med seg fylkets biblioteker i slike prosjekter?

 

Aalstad: Som en del av prosjektet "Det sømløse bibliotek" inngikk det at alle 26 kommunene i fylket skulle delta i regionale bibliotekplaner. Fylket er inndelt i 6 regioner med hvert sitt regionråd. Dermed ble det seks regionale bibliotekplaner som alle er politisk forankret i kommunene. Det har vi nå fått til. Da kan vi ta for oss planene og spørre: Hvem er det som har sagt at de ønsker å delta i internasjonale prosjekter? Svaret finner vi i planene.

 

BoB: Så disse seks planene er ikke det man bare kunne kalle skrivebordsøvelser?

 

Aalstad: Nei, de er viktige redskap i utviklingen av bibliotekene de neste fire årene. Politikerne har fått et styringsverktøy og bibliotekene har fått en langsiktig plan å arbeide etter. De inneholder visjoner og konkrete mål for hvordan bibliotekene ønsker å svare på utfordringene i forhold til samfunnsutviklingen.

 

BoB: Litt mer om selve grunnprinsippet i "Det sømløse bibliotek"?

 

Aalstad: Utgangspunktet har vært at små bibliotek ikke lenger kan ivareta alle utfordringene alene, men kommunene må samarbeide på nye måter innenfor en region for å møte nye behov for bibliotektjenester. Hver region skal samlet sett framstå med et helhetlig tilbud som innbefatter at bibliotekene tar nye roller og spisser sine tjenester i et interkommunalt samspill. Dersom bibliotekene skal kunne hevde seg i et framtidig kunnskapssamfunn, må de utvikle strategier som gjør bibliotekene til kraftsentra i lokalsamfunnene. Det interkommunale samarbeidet gir mange gevinster som effektivisering, større kompetansenettverk og sterkere organisasjoner.

 

BoB: Hvis du skulle være litt mer konkret her?

 

Aalstad: Vi har vært opptatt av at bibliotekene skal markere seg på områder som regionene har definert som satsingsområder. For å ta Nord-Gudbrandsdalen som eksempel, så har de Nasjonalparker som satsingsområde. Bibliotekene stiller seg spørsmålet: Hva kan vi bidra med i forhold til regionens lokale satsingsområde? Da har de seks bibliotekene i Nord-Gudbrandsdalen definert sin rolle som Nasjonalparkbibliotek.

   Ett viktig poeng i prosjektet er at alle kan ikke gjøre alt, men de må spisse sine tilbud. Alle ivaretar basisfunksjonene, men foretar en funksjonsfordeling på nye roller.

   Vi har og hatt fokus på å utvikle "Bibliotekportalen Oppland" som skal gi brukerne en digital inngang til alle bibliotektjenestene i fylket. Den inneholder et "samsøk" for hele fylket og en tjenesteguide som skal hjelpe brukerne og navigere i et sømløst landskap.

   At bibliotekene skulle utvikle sømløse tjenester, var et tema allerede i stortingsmeldingen, "Kjelder til kunnskap og oppleving", fra 2000. Jeg håper den kommende stortingsmeldingen om bibliotek vil understreke viktigheten av en slik sømløs organisering.

 

BoB: Det leder tankene inn på begrepet konsolidering. Ifølge Bibliotekreform 2014 mener ABM-utvikling at det kan være mye å hente ved å slå sammen små bibliotek. Er du enig i det?

 

Aalstad: Jeg er skeptisk til konsolidering som følge av tvang. Det betyr ikke at jeg er i mot å organisere bibliotektjenestene på nye måter. Tvert i mot, jeg mener det er helt nødvendig for å kunne møte alle utfordringene. Det er fullt mulig for kommuner i dag å samarbeide på ulike måter.

   Poenget er at samarbeidet må ha til hensikt til å styrke bibliotektilbudet for den enkelte bruker og se bibliotekressursen helhetlig mellom folke- og skolebibliotekene. Vi har jobbet fram regionale modeller for interkommunalt samarbeid som jeg mener kan være en vei å gå.

   Men det er også viktig at bibliotekene samarbeider med andre partnere enn bare biblioteker. For å utvikle bibliotekene som læringsarenaer, deltar vi i et prosjekt i regi av Oppland fylkeskommune som heter prosjekt "Kompetansemotor". Der samarbeider for eksempel bibliotekene med Opus, som er fylkeskommunale læringssentra for etter- og videreutdanning, høgskoler og NAV. I slike nettverk er det viktig at bibliotekene inntar en synlig rolle.

 

BoB: Dere har lagt stor vekt på å synliggjøre biblioteket de siste årene, blant annet ved å bruke penger på reklamebyrå og merkevarebygging. Det er ikke dagligkost i biblioteksektoren?

 

Aalstad: Vi har sett som viktig å framstille bibliotekene som offensive og nytenkende. De er profesjonelle kunnskapsformidlere i et moderne IKT-samfunn. Bibliotekene tar nye roller og spisser sine tjenester i et samspill med nabokommunene. Derfor må vi få økt oppmerksomhet rundt bibliotekenes allsidighet og nye tilbud.

   Det viktigste i framtida vil være hvordan omverdenen oppfatter oss. Hva slags bilde har brukerne og potensielle samarbeidspartnere av oss? Da snakker vi om å utvikle omdømme. Men omdømmebygging kan være krevende. Her trenger vi påfyll av kompetanse. Jeg har derfor nå ansatt en egen person som IKT-/kommunikasjonsrådgiver. Han skal utvikle en kommunikasjonsstrategi for biblioteksektoren i fylket og være en ressursperson som kommunene skal kunne benytte seg av.

 

BoB: Det er jo rene Hydro-tenkningen?

 

Aalstad: Hvorfor ikke? Vi kan ikke sitte med lua i hånda og bare vente på brukerne og tro at vi automatisk vil bli oppfattet som interessante og viktig samarbeidspartnere. Vi må vise det. Men, ikke misforstå, et godt omdømme kan ikke bygges uten at vi har gjort vår faglige hjemmelekse på forhånd. Den beste merkevaren er den kvaliteten vi leverer på de tjenestene vi tilbyr. Når vi tar nye roller, må kvaliteten på tjenestene alltid stå i fokus.

 

BoB: Du har allerede nevnt den kommende stortingsmeldingen om bibliotek. Hvilken rolle mener du fylkesbibliotekene bør bli tiltenkt i den?

 

Aalstad: Meldinga bør være tydelig på rolleavklaringer mellom de ulike forvaltningsnivåene. Det er viktig at fylkesbibliotekene får roller som skal bidra til å styrke regional og lokal bibliotekutvikling. Noen naturlige arbeidsområder, er å initiere bibliotekutvikling, skape samarbeidsrelasjoner og koordinere interkommunale bibliotektiltak. Vi skal inneha spisskompetanse som kommunene kan nyttegjøre seg.

   Vi har i dag mange små bibliotek med ulike eiere. Dette svekker bibliotekene. Jeg håper at stortingsmeldinga tar tak i dette og legger opp til strukturer som samler bibliotekressursene på en helhetlig måte. Her kan fylkesbibliotekene ha en viktig rolle.

Men fylkesbibliotekene trenger også virkemidler og de bør være forutsigbare.

 

BoB: Men har dere midler, det er i det lange løp ikke nok med god vilje?

 

Aalstad: Nei, og det er et viktig punkt. Vi trenger statlige, forutsigbare utviklingsmidler. Med utgangspunkt i den nye stortingsmeldinga, bør vi utarbeide strategiske utviklingsplaner for hva dette skal innebære i praksis. Da må vi også ha de nødvendige virkemidlene for å omsette planer til praktisk handling som kan ivareta en helhetlig satsing.

   Til prosjektet "Det sømløse bibliotek Oppland" fikk vi økonomisk støtte av ABM-utvikling. Dette ga oss et handlingsrom som gjorde oss i stand til å tenke nytt på flere områder.

 

BoB: Spesielle ønsker for stortingsmeldinga?

 

Aalstad: Vi har en utfordring i å utvikle sømløse tjenester. Det at folke- og skolebibliotekene sorterer under ulike departement er et hinder for å få til en helhetlig biblioteksatsing. Visst samarbeides det på regionalt og lokalt nivå. Men det er viktig at dette blir forankret på nasjonalt plan. Eierstrukturer og måten en organiserer bibliotekene på, er viktig for et slagkraftig bibliotekvesen framover. Her kan fylkesbibliotekene spille en viktig rolle. Dette håper jeg den nye stortingsmeldinga vil si noe om.

 

BoB: Og fylkesbiblioteket i Oppland i framtida?

 

Aalstad: Det er et tema vi diskuter jevnlig. I de regionale bibliotekplanene har kommunene en felles visjon om en offensiv rolle innen omstilling og utvikling, for å kunne bli spydspisser i et framtidig kultur- og kunnskapssamfunn. Denne visjonen skal fylkesbiblioteket i Oppland bidra til å realisere.