(Vadsø) - Staten bør ha ansvar for
overordnede fellesløsninger, ha øremerkede penger til for eksempel bokbusser,
biblioteklokaler, utviklingsprosjekter. Ansvaret for russisk litteratur bør
ligge i Kirkenes, mener fylkesbiblioteksjefen i Finnmark, Sissel Jakola.
(Vadsø) - Staten bør ha ansvar for
overordnede fellesløsninger, ha øremerkede penger til for eksempel bokbusser,
biblioteklokaler, utviklingsprosjekter. Ansvaret for russisk litteratur bør
ligge i Kirkenes, mener fylkesbiblioteksjefen i Finnmark, Sissel Jakola.
Bok og Bibliotek: Hva vil det være viktig å finne i den kommende stortingsmeldingen?
Sissel Jakola: Styrking av "Norgesbiblioteket" er et av de viktigste forslagene i Bibliotekreform 2014. For min del må dette gjerne lovfestet, fordi vi allerede i dag ser krefter som vegrer seg mot en slik tanke. På sikt må det bli slik at brukeren må stå i sentrum, uansett bosted.
BoB: Hvordan ser du for deg organisering av biblioteksamarbeidet i framtida?
Jakola: Her bør man ikke gå inn for Reform 2014s modell, som er svært ensidig og streng, men la de tusen blomster blomstre. Det viktigste er ikke sammenslåinger, men først og fremst organisert samarbeid.
BoB: Er det nasjonale Biblioteksøk blitt overflødig nå som dere har fått Finnmarkssøk?
Jakola: Her vil jeg sette problemstillingen på hodet. Det hadde ikke vært nødvendig med regionale fellessøk dersom man hadde vært snarere ute med et nasjonalt fellessøk. Regionale fellessøk har tvunget seg fram fordi vi mangler nasjonale løsninger.
BoB: På hvilke områder mener du staten bør tyngre inn?
Jakola: Først og fremst retter jeg skytset mot politisk nivå. Det er, med noen hederlige unntak, svært få som brenner for bibliotekpolitiske spørsmål. Det forplanter seg ned i departementene. Manglende nasjonal satsing og førerskap i bibliotekpolitikken har også forplantet seg til regionalt og kommunalt nivå, der det virker som bibliotekpolitiske spørsmål er for "spesielt interesserte". Få synes å se den samfunnsmessige betydningen av et velutviklet bibliotekvesen.
Staten bør ha ansvar for overordnede fellesløsninger, ha øremerkede penger til for eksempel bokbusser, biblioteklokaler og utviklingsprosjekter. Det bør stilles krav gjennom bibliotekloven om personalets kompetanse, utdanningsspørsmål, både sentralt og desentralisert. Det bør lages lage et nasjonalt program for styrking av litteraturformidling gjennom den kulturelle skolesekken, folkebibliotekene og andre partnere.
I dag er det mange som ikke "gidder" å bruke krefter på å søke om utviklingsmidler fra ABM-utvikling, da mange ser en tendens til at det stort sett er store bibliotek og store prosjekter som får penger. Det er i og for seg greit, men samtidig kunne Staten for eksempel overføre penger til hvert enkelt fylke/region som kunne brukes til lokale prosjekter ("såkornsmidler") Det kunne bety mye for utviklingen i regionene. I tillegg bør det også innføres regionale midler til slike formål.
BoB: Hva kan fylkesbiblioteket gjøre?
Jakola: Fylkesbibliotekene kan utføre mye av kompetansehevingen i sine regioner ved hjelp av statlige midler og i samarbeid med for eksempel utdanningsinstitusjonene. Fylkesbibliotekene bør kunne godkjenne biblioteksjefer, de kan initiere og utvikle lokale IKT-løsninger.
Fylkesbiblioteket i Finnmark bør få nasjonalt ansvar for kvensk, finsk og russisk. (Har nasjonalt ansvar for finsk i dag, red. anm.) Kvensk og finsk bør være ved fylkesbiblioteket, men Sør-Varanger bibliotek bør ha ansvar for russisk. Sametinget beholder ansvaret for samisk. Det står ikke i motsetning til at Deichmanske bibliotek styrkes til å bli et nasjonalt kompetansesenter for innvandrerspråkene. Vi mener at ut fra flere kriterier - kultur, nærhet, historie, kompetanse - har Finnmark den beste kompetansen og kan derved yte bedre tjenester innenfor de nevnte språkgruppene.
- Odd Letnes, redaktør
