Trond Giske har varslet stortingsmelding om bibliotek i juni. Bok og Bibliotek har undersøkt hva landets fylkesbiblioteksjefer venter seg av den nye meldingen. Myndighetene har varslet at stortingsmeldingen om bibliotek kommer i juni. Bok og Bibliotek har undersøkt hva landets fylkesbiblioteksjefer venter seg av den nye meldingen.
Svarene spriker enormt, fra et
ganske enkelt "ingen" til lange og mangfoldige ønskelister. Bibliotekreform
2014 går naturlig nok igjen hos mange:
"Jeg forventer at en stortingsmelding om bibliotek forholder seg til bestillingsverket Bibliotekreform 2014," sies det rett ut. Eller mer spesifikt at Stortingsmeldingen tar "utfordringene som skisseres i Bibliotekreform 2014 på alvor, at den erkjenner og tilskriver bibliotekene et revitalisert samfunnsoppdrag, og at den sier noe forpliktende (og gjennomførbart) om finansiering og bemyndigelse".
Flere etterlyser også større klarhet i forholdet mellom ABM-utvikling og Nasjonalbiblioteket: "Meldinga må rydde opp i organiseringa mellom dei ulike forvaltningsnivåa på bibliotekfeltet. Det trengs ei avklåring av arbeidsdelinga på det nasjonale nivået, med ABM-utvikling på den eine sida og Nasjonalbiblioteket på den andre," som det heter i et av svarene.
Mye handler naturlig nok om penger: "Uansett hvor store forventninger en har til en Stortingsmelding vil det for folkebibliotekvesenet være helt avgjørende med en solid kommuneøkonomi for at bibliotekene skal få romslige levevilkår."
Andre legger an en mer resignert tone: "Ettersom tida har gått siden utredningen ble presentert høsten 2006, er forventningene skrudd ned. Vi har allerede ventet lenge og i usikkerhet hvorvidt utredningen ville munne ut i en stortingsmelding eller ikke. Når det er sagt, er det likevel positivt at vi har fått bekreftet AT det skal komme en stortingsmelding..."
Eller enda verre: " Det må sies at det ikke er mange og store forventninger til den kommende stortingsmelding."
Det er umulig å oppsummere alle svarene på noen få avsnitt. Klikk heller videre og les selv. Vi stiller altså spørsmålet:
Hvilke forventninger har fylkesbiblioteksjefene til den kommende stortingsmeldingen om bibliotek?
Aust-Agder bibliotek og kulturformidling, fylkesbiblioteksjef Randi Nilsen
Forventningene er store, spesielt
til at satsingen i utredningen følges opp med konkrete tiltak og finansiering.
Jeg håper at det tas nasjonale grep, f.eks. i forhold til digitale ressurser,
samtidig som jeg håper på at den regionale rollen blir tydeligere.
Vi som jobber med bibliotekutvikling regionalt står klare til å ta utfordringene, hvis vi bare får midler og fullmakter. Bibliotek-Norge har store utviklingsbehov, og det trengs økonomiske virkemidler som kan merkes helt ut i de små kommunene.
Skal vi få til en type konsolidering som virkelig vil merkes som standardheving av tjenester, og som vil oppfattes positivt i kommunene, så må det velvoksne gulrøtter til! Jeg håper at meldinga vil tegne et variert bilde av det nye Bibliotek-Norge, og oppfordre til kreativitet i forhold til lokale forhold og muligheter i de forskjellige regionene!
Jeg håper også at meldinga vil koble bibliotekene opp mot andre satsinger, f.eks. e-borgersatsinga. Bibliotekene har en unik rolle i befolkningen, her er det muligheter til å ta bibliotekene i bruk som virkelige kunnskaps- og kultursentra både i tettbygde og spredtbygde strøk - men det må villes fra sentralt hold.
Buskerud fylkesbibliotek, fylkesbiblioteksjef Trond Minken:
Jeg forventer at Stortingsmeldingen
tar utfordringene som skisseres i "Bibliotekreform 2014" på alvor, at
den erkjenner og tilskriver bibliotekene et revitalisert samfunnsoppdrag, og at
den sier noe forpliktende (og gjennomførbart) om finansiering og bemyndigelse.
Jeg forventer at meldingen knytter bibliotekene opp mot alle de politikkområder og faglige felt hvor de kan bidra til verdiskaping, inkludert næringsutvikling, stedsutvikling, distriktsutvikling, livslang læring, sosial inkludering, kulturelt mangfold. Ikke minst forventer jeg at meldingen sier noe forpliktende om samordning og samarbeid på tvers av forvaltningsorganer (ikke minst mellom Kultur- og Kunnskapsdepartementene) og forvaltningsnivåer.
Jeg forventer at meldingen plasserer bibliotekene godt inne i aktuelle satsinger i bibliotekenes omgivelser, slik som eNorge og Kunnskapsløftet. Og ikke minst at den tar den teknologisk drevne utviklingen på alvor, og går inn i materien med opphavsrett, kunnskapsallmenning/creative commons, avtalelisenser osv med publikums behov for øye, ikke bare kapitalkreftenes.
"Å gjøre tilgjengelig" betyr noe langt mer i dag enn da bibliotekloven ble skrevet. Meldingen må si noe nytt og framtidsretta, ikke bare om kunnskapsallmenningen og bruk av fri programvare, men også mobile og oppsøkende tjenester, universell utforming, åpningstider og "døgnåpne" eller 24/7 (digitale) tilbud.
Men med fornya og forsterka forventninger til bibliotekenes tjenester følger også et ytterst følbart behov for opprusting av bibliotekenes bemanning (jf. finansiering) og innbyrdes sammensetning (flere fag, mer mangfold), ledelse (evne til strategisk planlegging og alliansebygging), bibliotekansattes kompetanse (krav om Master-kompetanse?) og et langt mer profesjonelt grunnlag for beslutninger og organisasjonsutvikling (stikkord: "Kunnskapsbasert praksis").
Forøvrig er det viktig at perspektivet til "Bibliotekreform 2014" utvides fra et noe snevert statlig/ABM-u perspektiv til å ta inn over seg både det regionale og det lokale perspektivet.
Deichmanske bibliotek, biblioteksjef Liv Sæteren:
Det må sies at det ikke er mange og
store forventninger til den kommende stortingsmelding. Men selvsagt en del
forhåpninger.
Manglende forventninger må nok tilskrives en viss resignasjon ved at tidligere nasjonale policydokumenter ikke har manifestert seg i spesielt mange satsinger for folkebiblioteksektoren.
Manglende forventninger kan også tilskrives manglende engasjement. Det er mange årsaker til manglende engasjement: Dels at Deichmanske bibliotek som organisasjon ikke har satt dette på dagsordenen - dvs det får jeg ta på min egen kappe. Dels at den nasjonale bibliotekpolitiske diskusjon i liten grad engasjerer, og at de utfordringer Deichman har innenfor eget "fylke" - dvs. Oslo kommune - er så store og mange for tiden at det tar all oppmerksomhet.
Men selvsagt må vi ha forhåpninger til en bibliotekmelding. En forhåpning må være at den kan sette bibliotek på dagsordenen for en stund. Særlig hvis arbeidet makter å tydeliggjøre bibliotekene som aktører på sentrale samfunnsområder for øvrig og at bibliotek kan bli diskutert ut over fagets egne grenser.
En annen forhåpning er at meldingen foreslår og får gjennomslag for nasjonale satsinger og tilhørende ressurstilførsel til bibliotektjenester i kommuner og fylker på områder som det viser seg at kommune/fylkesnivået ikke har hatt ressurser til så langt.
Hedmark fylkesbibliotek, fylkesbiblioteksjef Solvor Kjellingtveit
Jeg forventer at en
stortingsmelding om bibliotek forholder seg til bestillingsverket Bibliotekreform
2014.
For ikke å forvitre bibliotekene enda mer ved lavere budsjett, færre ansatte og kortere åpningstid, må bibliotekene løftes fram i en stortingsmelding som sikrer at befolkningen får god tilgang til de demokratiske verdiene bibliotekene representerer.
Stortingsmeldingen må særlig utrede bibliotek i barne- og ungdomskoler og videregående skoler som er der barn og ungdom er.
Hordaland fylkesbibliotek, fylkesbiblioteksjef Ruth Ørnholt
Bibliotekreform 2014 blei møtt av eit
gjesp frå fagbiblioteksektoren og stort engasjement frå kommunane mot forslaget
til tvangssamanslåing av bibliotek etter mønster frå museumsreforma. Årets
tildeling av prosjektmidlar frå ABM-utvikling illustrerer at "reforma" ikkje er
i rute. Vi treng ei stortingsmelding som tar med seg ein del av visjonane og
analysane frå Bibliotekreform 2014, og som gir oss ein nasjonal
bibliotekpolitikk, som vil bli gjennomført.
Meldinga må rydde opp i organiseringa mellom dei ulike forvaltningsnivåa på bibliotekfeltet. Det trengs ei avklåring av arbeidsdelinga på det nasjonale nivået, med ABM-utvikling på den eine sida og Nasjonalbiblioteket på den andre. Frå min ståstad er det naturleg å tenkje at det regionale nivået må få ei tydleg rolle i gjennomføring av tiltaka i meldinga.
Det er mykje å ta tak i, men eg vil framheve desse tre områda:
- Biblioteklokale og bokbussar er inne i tilskotsordninga til lokale og regionale kulturbygg. Dette har ingen praktiske konsekvensar, så lenge ordninga ikkje har blitt tilført friske midlar. Meldinga bør framheve folkebiblioteka som lokale møteplassar og kulturelle arenaer, og difor må potten til opprusting og nyinvesteringar til biblioteklokale fyllast.
- Moderne bibliotek skal tilby eit breitt spekter av digitale tenester. Meldinga må konkretisere kva som bør vere felles digitale tenester. Dette gjeld spørsmål frå nasjonale lisensar til spleiselag, som t.d. "biblioteksvar", som må sikrast driftsmidlar.
- Bibliotekmeldinga må ikkje berre omfatte folkebibliotek. Tydinga av gode skulebibliotek har kome lite fram i debatten om kva som har gått galt i den norske skulen, etter at den siste Pisa-undersøkinga blei publisert. Meldinga må gå på tvers av sektorane, stimulere samhandling mellom folke- og skulebibliotek og gi rom for lokale modellar.
Finnmark fylkesbibliotek/Finnmárkku fylkkagirjerájus, fylkesbiblioteksjef Sissel Jakola
Jeg forventer at
- politikerne gjennom en Stortingsmelding ønsker å gi bibliotekvesenet et tiltrengt løft
- mange av de gode forslagene i Bibliotekutredningen blir konkretisert i stortingsmeldingen
- bibliotekkompetansen som finnes rundt omkring i Norge tas i bruk, at man får et Norgesbibliotek i egentlig forstand
- staten tar ansvar for å føre en nasjonal bibliotekpolitikk, selv om jeg ser at Giske har uttalt at bibliotek er en kommunal oppgave
- det kan gis statlige "såkornsmidler" også til mindre prosjekter
- statstilskott til biblioteklokaler og bokbusser gjeninnføres
- fylkesbibliotekene/regionbibliotekene får en styrket posisjon, kan utføre mye av det som staten i dag gjør
- myndighetene skjønner at et godt skole- og utdanningstilbud i Norge forutsetter at man har gode bibliotek
Dessverre er dette kanskje mer ønsketenkning enn realisme fra min side. Dessverre mener jeg nok at innsatsen fra politisk hold for å styrke biblioteksektoren har vært lite imponerende de senere år. Men jeg skulle virkelig ønske at jeg tar grundig feil.
Fylkesbiblioteket i Akershus, fylkesbiblioteksjef Torbjørn Navelsaker:
Ingen.
Møre og Romsdal fylkesbibliotek, fylkesbiblioteksjef Ellen Kristin Molvær
"Bibliotekreform 2014"
fokuserte både på status og utfordringar i ein samla biblioteksektor, og kom
også med ei rekkje forslag på tiltak og satsingar. Og evalueringa av dokumentet
har gjeve viktige signal frå "grasrota".
Det ein forventar no, er klare og sterke signal om ei nasjonal satsing! Dette må vere langt meir forpliktande enn ABM-utvikling si utgreiing, og mi største forventning ligg vel nettopp til det at biblioteksektoren og dei utfordringane som ligg her blir løfta opp på den politiske arenaen på nasjonalt nivå gjennom stortingsmeldinga.
Først då kan vi forvente at ein nasjonal strategi kan "få noko til å skje", og det forventast at dette omfattar heile biblioteksektoren og tar omsyn til eit stort mangfald av problemstillingar i eit framtidsretta perspektiv.
Sett frå eit vestlandsfylke med enorme utfordringar i folke- og skolebiblioteka, forventar vi sjølvsagt at stortingsmeldinga har fokus på dei store ulikheitene i norsk bibliotekvesen i dag, og kva strategiar som trengs for å oppfylle målsetjinga om at "alle skal ha rett til å møte gode bibliotek med variert tilbod av trykte og digitale kjelder."
Det må kome klare og eintydige signal i stortingsmeldinga om at bibliotek er noko Noreg skal satse på, - og at satsingane blir gitt den nødvendige legitimitet og økonomi som styrkar heile Bibliotek-Noreg!
Nord-Trøndelag fylkesbibliotek, fylkesbiblioteksjef Kristin Storvig:
Jeg forventer at begrepet
Norgesbiblioteket tas med videre. Det må stilles tydelig krav til bibliotekeiere
på alle forvaltningsnivå og i alle institusjonstyper om å øke ressurstilgangen
for å styrke innhold og tjenester som kan komme alle innbyggerne til gode.
Kravet til bibliotekeierne må også omfatte ansvaret for å utvikle optimale
samarbeidformer og sterkere fagmiljø.
Det må satses friskt på gratis, digital formidling av kunnskap, kultur og informasjon, men samtidig må de lokale bibliotekene videreutvikles som flerkulturelle møteplasser, som lærings- og opplevelsesarena for alle og som demokratibyggere.
Fylkesbibliotekene skal fortsatt ha et regionalt ansvar for initiering og koordinering av bibliotekutvikling, lånesamarbeid, kompetanseheving og møtevirksomhet, og de skal ha ansvar for tilrettelegging og kvalitetssikring av regionale bibliotektjenester som fjernlån, referansevirksomhet, informasjons- og kulturformidling. Dette omfatter opprettholdelse av ordningen med fylkeskommunale midler til innkjøp av bøker og medier.
Det må satses på utvikling av bibliotekutdanningen og bibliotekforskningen i tråd med de faglige utfordringene som en møter i dagens og morgendagens bibliotek. Det må legges bedre til rette for kompetanseheving og kunnskapsutvikling ute i distriktsbibliotekene, ved samarbeid mellom fylkesbibliotekene og utdanningsinstitusjonene.
Ordningen for støtte til regionale og lokale kulturbygg må utvides, slik at ordningen også i praksis kan omfatte biblioteklokaler og bokbuss.
Potten for statlige utviklingsmidler til bibliotek må økes og delvis overføres til regionalt nivå, ved fylkesbibliotekene.
Det bør opprettes en egen innkjøpsordning for relevante digitale ressurser som ellers er lite tilgjengelig for allmennheten.
Stortingsmeldingen må legge opp til en styrking av litteraturens rolle i den kulturelle skolesekken, med øremerkede utviklingsmidler til litterære produksjoner, opprettelse av "Litteraturbruket" og videreutvikling av Forfattersentrum. Fylkesbibliotekene bør disponere regionale utviklingsmidler til litterære formidlingstiltak.
Det må satses på en bærekraftig ordning for frakt av bøker og medier mellom bibliotekene, helst uten at det opprettes nye alternative bilruter. Dekking av utgiftene til frakt av materiale mellom bibliotekene burde vært et statlig ansvar.
Nordland fylkesbibliotek, konstituert fylkesbiblioteksjef Anita Munch Kulset
Det er et sprang mellom det jeg
ønske-forventer meg og det jeg realistisk forventer meg av den kommende
stortingsmelding.
Den store utfordringen er å få staten til å gi bibliotekene det løft som er skissert i Bibliotekreform 2014. Staten har hittil tatt for lite ansvar når det gjelder bibliotek, for eksempel er de prosjektbaserte midler som ABM-u har hatt til disposisjon et alt for minimalt virkemiddel for å få til den positive utvikling vi trenger.
Jeg håper staten vil ta ansvar for å få utviklet Norgesbiblioteket med de økonomiske forutsetninger som ligger i reformdokumentet til grunn.
Og jeg ønsker meg et fokus på fylkesbibliotekenes rolle som regional utviklingsaktør og koordinator, ja, men også som leverandør av driftsoppgaver der det er praktisk.
Oppland fylkesbibliotek, fylkesbiblioteksjef Gunhild Aalstad:
Biblioteksektoren i Norge trenger
ei stortingsmelding som setter bibliotekenes utfordringer inn i en større
samfunnsmessig sammenheng. Med bibliotekenes krav til omstilling, bør
stortingsmeldingen definere konkrete satsingsområder som innebærer at
bibliotekene spisser sine tjenester og tar nye roller. Måten bibliotektjenesten
organiseres på, bør vektlegges. Det er behov for å utvikle helhetlige
bibliotektjenester som innebærer større "sømløshet" mellom bibliotekene på de
ulike forvaltningsnivåene.
Norge trenger en nasjonal satsing på nettbaserte bibliotektjenester. Målet bør være å utvikle et mest mulig døgnåpent bibliotek som skal supplere de fysiske tilbudene. Gjennom ei ny stortingsmelding, bør en vektlegge et nasjonalt program som kan sikre helhetstenkning på digitale tjenester.
Arenabyggingen bør styrkes. Biblioteket som kulturarena skal vise mangfold i kreative kulturuttrykk. Utvikling av biblioteket som læringsarena for etter- og videreutdanning må defineres i samarbeid med ulike utdanningstilbydere og rolleavklaringer er avgjørende. Det bør og legges strategier for bibliotekene som ytringsarena og informasjonsarena.
Skolebibliotekene som en ressurs for realisering av skolereformene bør beskrives og vektlegges. Pisa-undersøkelsen viser nedslående tall for Norge når det gjelder leseferdigheten hos barn. Folkebibliotekenes samarbeid med skolene må få fokus for å bedre norske resultater i denne undersøkelsen.
Hva slags kompetanse bibliotekene bør ha for å møte nye samfunnsbehov, bør og vektlegges i den nye stortingsmeldingen.
Biblioteket som den flerkulturelle møteplassen har stor betydning i dag og stortingsmeldinga bør ha fokus på bibliotekene som brobyggere i et internasjonalt samfunn.
Bibliotekene må tilpasse seg en global verden og delta i internasjonalt samarbeid som skal gi en merverdi til egne satsingsområder. Dette kan realiseres gjennom ulike EU-prosjekter.
Stortingsmeldingen bør inneholde helhetlige strategier og tiltak for nasjonale satsingsområder som kan forankres regionalt og lokalt i kommunene.
Vi trenger nasjonale føringer for bibliotekenes framtid i kunnskapssamfunnet og statlig, helhetlig satsing på bibliotekområdet.
Regional bibliotek- og formidlingstjeneste. (RBF) ABM Vest-Agder, leder av ABM-seksjonen, Rune Holbek
Den bør redegjøre for utfordringene
bibliotekene i Norge står overfor, si noe om hovedprioriteringer i tiden som
kommer og avklare arbeids- og ansvarsfordeling mellom forvaltningsnivåene. Sist,
men ikke minst forventer vi en finansieringsplan som følges av bevilgninger.
Bibliotekene har strukket seg så langt det overhodet er mulig, i mange tilfeller lenger enn det som er forsvarlig, med basis i svært begrensede budsjetter. Økt finansiell satsing på bibliotektilbud og fagkompetanse må til for at bibliotekene skal kunne gjenvinne sin samfunnsposisjon. I tillegg kan vi jo ønske at stortingsmeldingen blir kontroversiell nok til å skape debatt, at den ikke blir "forstått ihjel"....
Rogaland fylkesbibliotek, fylkesbiblioteksjef Merete N. Vinningland
Når det gjeld digitalt innhald og
nettbaserte tenester, meiner eg at det bibliotek over heile landet treng, er
tilgang til relevante databasar som det i dag er lisens på. Utan at dette er på
plass er det vanskeleg å nå målet om lik tilgang på kunnskap uavhengig av
faktorar som geografi og kommuneøkonomi.
Ein felles søkeinngang til alle bibliotekbasar i landet og til digitalisert materiale vil også styrka bibliotektilbodet. Ein felles ABM-portal ser eg ikkje noko særleg poeng med.
Styrking og fornying av kompetanse i biblioteksektoren må prioriterast høgt. Bibliotekreform 2014 føreslår eit nasjonalt program for kompetanseutvikling i biblioteksektoren.
Kompetansen hos dei bibliotektilsette er ein viktig ressurs, også i dei minste biblioteka.
Biblioteka må samarbeida med andre sektorar på alle nivå, og Kunnskapsdepartementet må vera involvert i arbeidet med meldinga. Mange ser på biblioteka som utelukkande kulturinstitusjonar, og gløymer den viktige rolla biblioteka har som utdannings- og kunnskapsinstitusjonar. Det må leggjast til rette for eit tett samarbeide mellom dei ulike sektorane på alle nivå, både statleg, fylkeskommunalt og i den enkelte kommune.
Litteraturen sin plass i den kulturelle skulesekken (DKS) skal i følgje stortingsmeldinga for DKS handsamast i stortingsmeldinga om bibliotek. Dette undrar meg. Litteraturen er den einaste av kunstartane i DKS som ikkje får eigne statlege midlar. Det ser eg på som ei nedgradering av litteraturen. Tanken min går fort vidare til det mykje omtalte nivået på lesing hos norske skuleelevar.
Sogn og Fjordane fylkesbibliotek, fylkesbiblioteksjef Solveig Bjordal
Forventer at stortingsmeldinga
følger opp signalene i Bibliotekreformen om Biblioteket som aktiv samfunnsinstitusjon.
Folkebiblioteka sin framtid avhenger av at de går inn som deler av kommunen
sine planar og utviklingsstrategiar. Stortingsmeldinga bør derfor sende klare
signal til kommunene om hvor viktige folkebiblioteka er for samfunnsutviklinga
både som sosial og møteplass og læringsarena.
Forventer at fylkeskommunen sin rolle i denne utviklinga blir klargjort, og at det settes av lokale midler til gjennomføring i alle fylkene.
Telemarksbiblioteket, fylkesbiblioteksjef Lillian Nilssen
Forventningene til Stortingsmeldingen
om bibliotek er først og fremst knyttet til at den kommer - om ikke alt for
lenge.
Uansett hvor store forventninger en har til en Stortingsmelding vil det for folkebibliotekvesenet være helt avgjørende med en solid kommuneøkonomi for at bibliotekene skal få romslige levevilkår.
En sterk kommuneøkonomi kan være avgjørende for utviklingen av bibliotekenes tilgjengelighet, fagkompetanse, lokaler, samlinger, tjenester osv.
En klar forventning er at bibliotekloven må bestå. Den har vært, er og vil være svært viktig for bibliotekvesenet.
Øremerkede statlige midler til de svakeste leddene i bibliotekkjeden er selvsagt et sterkt ønske. Men det er igjen helt avhengig av en politisk forståelse for og vilje til å legge visse føringer på oppgaver som i utgangspunktet anses som kommunale.
Statlige prosjektmidler og midler til biblioteklokaler/bokbusser bør kanaliseres til fylkeskommunen/- regionen og behandles av fagorganet (fylkesbibliotek/regionbibliotek), som best kjenner bibliotekfeltets svake og sterke sider - før de anbefales til politisk behandling.
Program for nødvendig bibliotekutvikling, iverksatt av ABM-utvikling eller annet kompetent organ, etter oppdrag fra departementet, vil være en styrke for bibliotekvesenet. Her kan nevnes: kompetanseutvikling blant bibliotekpersonale, digitale tjenester, litteraturformidling, mobil bibliotektjeneste m.m.
Leseferdighet, leseforståelse, formidling av litteratur, innkjøpsordninger m.m. - er blant de aller viktigste temaer en må ha store forventninger til.
Mange av tiltakene som er foreslått i Bibliotekreform 2014 er helt nødvendige for å heve standarden på norsk bibliotekvesen. Struktur og organisering er i større grad avhengig av utenforliggende faktorer, som organisering av kommunesektoren, fylkene/regionene.
Vestfold fylkesbibliotek, fylkesbiblioteksjef Unni W. Minsås
Ettersom tida har gått siden
utredningen ble presentert høsten 2006, er forventningene skrudd ned. Vi har
allerede ventet lenge og i usikkerhet hvorvidt utredningen ville munne ut i en
stortingsmelding eller ikke. Når det er sagt, er det likevel positivt at vi har
fått bekreftet AT det skal komme en stortingsmelding, OG at flere departement
vil samarbeide om en felles melding. Det kan bidra til å gi den styrke. Jeg
håper bare de blir enige...
Jeg har forventninger om øremerkede midler fra neste år, forutsatt at vi får en stortingsmelding i år, men det begynner å haste... Det er på høy tid med et skikkelig løft for bibliotekene! Selv med en rød/grønn regjering og løfte om 1% av statsbudsjettet til kulturformål, tror jeg få bibliotek i Norge har merket noe til dette. Det kan virke som man først vil tvinge bibliotek-Norge til endring før man vurderer hvordan man statlig skal satse og fordele stimuleringsmidler.
Hvordan gjør vi oss fortjent til en statlig satsing i den størrelsesorden utredningen la opp til? Gjennom å målbære og skape en grunnleggende forståelse for betydningen av gode bibliotek for innbyggerne våre.
Folkeopplysningstanken som i sin tid lå til grunn for opprettelsen av bibliotek i alle landets kommuner, er stadig like aktuell enten vi bruker betegnelsen informasjonssamfunn eller kunnskapssamfunn. Bibliotek som tar sine brukere på alvor, og arbeider med å utvikle seg i takt med tida og brukernes krav, bør premieres med økte bevilgninger.
Samtidig bør staten se behovet for tilskudd til koordinering og utvikling av fellestjenester som kan forenkle driftshverdagen for bibliotekene og gi bedre og mer likeverdige publikumstjenester uavhengig av bosted.
Dette gjorde vi:
Alle landets 19 fylkesbiblioteksjefer fikk spørsmålet - Hvilke forventninger har du til den kommende stortingsmeldingen om bibliotek? - tilsendt i e-post.
E-posten (19 stk) gikk ut 13. februar, med svarfrist 19. februar.
Purring (9 stk) ble sendt 20. februar, med svarfrist 22. februar.
Siste purring (5 stk) ble sendt 23. februar, med svarfrist 25. februar.
Til sammen kom det inn svar fra 16 fylkesbiblioteksjefer.
- Odd Letenes
