I stedet for å kritisere NB Digital er det bedre å bruke energi på å få i stand gode kollektive avtaler med rettighetshaverne, slik at også det rettighetsbelagte materialet fortest mulig kan formidles lovlig til allmennheten.
Hvis Nasjonalbiblioteket fortsetter
i samme digitaliseringstempo som hittil - nylig ble 50 000 merket passert - er
450 000 bind nådd om åtte år, i 2016. Nasjonalbiblioteket konverterer bøker til
digitalt bevaringsformat med høyere kvalitet enn de filformatene vi bruker i
hverdagen. Målsettingen er å bevare materialet i et 1000-årsperspektiv. Å vente
åtte år i en slik sammenheng, er bare som et lite knips.
NB Digital har fått kritikk for sin strategi, for systematisk å digitalisere alt som finnes i Nasjonalbibliotekets samlinger. Kritikerne mener at Nasjonalbiblioteket burde ha prioritert i forhold til en tenkt etterspørsel og aktualitet. Noen tar også på seg spåkonehatten og pusser krystallkulen. Der inne ser de hva som kommer til å bli brukt og hva som bare burde vært ekspedert til de evige arkivmarker.
Men hvem tør å påberope seg kunnskap om hva ettertiden - her snakker vi ikke bare om noen få tiår framover - vil etterspørre. Forskning, for eksempel, er typisk det uforutsigeliges kunst. Verken pottemakerne eller borgerskapet i antikken hadde den minst anelse om hvor viktig noen skarve potteskår skulle bli for historieskrivere 2000 år senere.
Norge har ingen stor bokstamme. Det er et overkommelig prosjekt å digitalisere det hele, og på den måten legge grunnlaget for en bred formidling den dagen alt digitalisert materiale faller i det fri. For det gjør det en dag, før vi aner.
I stedet for å kritisere NB Digital er det bedre å bruke energi på å få i stand gode kollektive avtaler med rettighetshaverne, slik at også det rettighetsbelagte materialet fortest mulig kan formidles lovlig til allmennheten.
- Odd Letnes, redaktør
