Digitaliseringsprosjektet i Nasjonalbiblioteket passerte 50 000 bind i vår. Vi har snakket med nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein om NB Digital - og litt til.
- Odd Letnes, redaktør
Digitaliseringsprosjektet i Nasjonalbiblioteket passerte 50 000 bind i vår. Vi har snakket med nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein om NB Digital - og litt til.
- Av Odd Letnes, redaktør
BoB: Hva er Nasjonalbiblioteket mest opptatt av i dag?
Skarstein: På et overordnet plan er det en utfordring å ta vare på det norsk-produserte materialet i en tradisjonell, ikke-digital form og samtidig være et digitalt nasjonalbibliotek. Det krever en dobbel kompetanse - både kunnskap om bevaring og gjenfinning og kunnskap om de digitale mediene som innholdet skal lagres og formidles i.
Det er også viktig å finne den rette balansen mellom å bevare og formidle. Gjennom pliktavleveringsloven har vi mandat for å ta vare på alt norsk produsert materiale, enten det er på trykt papir eller i digital form. Men dette materialet blir ikke interessant dersom det ikke også tilrettelegges for bruk. Når myndighetene har investert så mye i Nasjonalbiblioteket, forplikter det at vi tilrettelegger for at den norske kultur- og kunnskapsarven kommer så mange som mulig brukere til gode.
Dessuten er vi opptatt av å ha en faglig utvikling som gjør at vi kan tilrettelegge samlingene våre for forskning, undervisning og et allment interessert publikum.
BoB: Det foregår tilsvarende digitaliseringsprosjekter som NB Digital i en rekke andre land. Har du fått noen reaksjoner fra andre nasjonalbiblioteker?
Skarstein: Norge er, så vidt jeg vet, det eneste landet i Europa som har gått i gang med en systematisk digitalisering. De andre landene har foretatt utvalg etter ulike kriterier. De gangene vi har presentert NB Digital utenlands, har vi fått positive og nysgjerrige tilbakemeldinger. Men jeg tror det er vanskelig å foreta enkle sammenlikninger nasjonalbibliotek imellom. Vi har ulike typer samlinger og ofte ulike oppgaver. De oppgavene vi utfører er for eksempel i Danmark delt mellom Det Kongelige Bibliotek i København og Statsbiblioteket i Århus.
BoB: Men det er ingen hemmelighet at dere i Norge har fått kritikk for at dere ikke har prioritert, men i stedet startet digitaliseringen på bred front med mål om å få med alt?
Skarstein: Det
norske nasjonalbiblioteket digitaliserer både systematisk, utfra prioritering
etter aktualitet og på forespørsel fra andre samfunnsaktører.
La meg si det slik: Norge er en ung nasjon, og vi har ingen
uoverkommelig stor boksamling. Det ville ikke ha vært like enkelt for en større
kulturnasjon med det mangedobbelte av vår boksamling, å digitalisere systematisk.
Frankrike har for eksempel begynt med sine historiske røtter, innenfor
prosjektet Gallica, men bruker relativt sett mye mer penger enn oss. Men jeg
tror ikke det finnes noen fasit. Vi har ulike forutsetninger og muligheter.
BoB: Det ligger også et kulturpolitisk valg til grunn for strategien bak NB Digital?
Skarstein: Enkelt sagt har vi valget mellom å digitalisere kun verker som har falt i det fri, altså de som ikke er rettighetsbeskyttet - eller også å digitalisere beskyttet materiale for bevaring, men foreløpig ikke for formidling. Med de nye retningslinjene i åndsverksloven har vi tillatelse til å digitalisere for bevaring. Derfor gjør vi det. Så kan verkene formidles når de faller i det fri, eller etter at vi har fått på plass nødvendige avtaler om formidling med rettighetshaverne.
BoB: Du har tidligere sagt at Nasjonalbiblioteket vil være hundre prosent opptatt av å respektere åndsverksloven og ikke åpne opp for formidling av åndsverk som ikke er falt i det fri. Hva om dere iblant hadde tenkt at det er lettere med tilgivelse enn tillatelse?
Skarstein: Det ville vært helt uhørt for Nasjonalbiblioteket ikke å respektere åndsverksloven og rettighetshaverne. Men det er viktig for oss å bidra til å få etablert gode kollektive avtaler som gjør det mulig å formidle også nyere materiale fra samlingene våre. Samtidig er det viktig å få vite mer om brukerens atferd i en digital virkelighet. Er det slik at brukeren leser tradisjonelle bøker på nett, enten det er skjønn- eller faglitteratur? Hvilken konsekvens får et digitalt tilbud for bruk av trykte bøker? Hvilken betydning har et digitalt og fritt tilbud for kjøp av bøker? Det er mye synsing om dette. Vi ønsker å vite.
BoB: Nordområde-prosjektet er her et stikkord?
Skarstein: Nordområdeprosjektet er en pilot hvor vi nettopp vil samle erfaringer om hva som kan formidles. Her har vi gjort et antall opphavsrettsbeskyttede verker knyttet til nordområdene tilgjengelige i fulltekst etter avtale med rettighetshavernes organisasjoner. Dette prosjektet håper vi vil kunne gi grunnlag for nye avtaler om formidling av materiale som ennå ikke er falt i det fri. Rapporten som samler erfaringene fra dette prosjektet, blir presentert på bokmessa i november.
BoB: Betyr det at Nasjonalbiblioteket vil øke vekten på formidling i tiden som kommer?
Skarstein: Det er et av våre hovedmål å ha fokus på formidling. Vi arbeider langs to linjer. Langs den ene linjen foregår den møysommelige digitaliseringen, side for side, lydbånd for lydbånd, film for film og så videre - for å få mest mulig data som grunnlag for formidling.
Samtidig vil vi vise hvordan det digitaliserte materialet kan utnyttes. I forbindelse med årets Wergeland-jubileum har vi for eksempel laget en nettpresentasjon av verket Vademecum. Her er det mulig å bla digitalt i heftet, og det er mulig å legge inn sine kommentarer til verket. Vi tar også sikte på prosjekter i forbindelse med Hamsun-jubileet i 2009, og har tidligere gjort "formidlingsstunts" for å synliggjøre og skape oppmerksomhet rundt jubileene for Nils Henrik Abel og Henrik Ibsen.
BoB: Hva forventer Nasjonalbiblioteket av de kommende stortingsmeldingene om digitalisering og bibliotek?
Skarstein: Generelt håper vi at behovet for digitalisering løftes fram, og at NB Digital får anerkjennelse og prioritet. Vi håper også at distribusjon og formidling vil komme i fokus, slik at mest mulig av materialet vårt kan brukes av andre bibliotek, institusjoner og enkeltpersoner. Det vil kreve at vi får i stand rettighetsregimer som gjør det mulig.
BoB: Bibliotekforskning er et forholdsvis ungt område i Norge. Vi har i dag én professor og det begynner å komme doktorgrader. Men fagområdet er fortsatt under oppbygging. Hvilket forhold har Nasjonalbiblioteket til forskning? Har dere en egen forskningspolicy?
Skarstein: Nasjonalbiblioteket er et forskningsbibliotek og vi utvikler nå policyen for forskningsområdet. Nasjonalbiblioteket skal ikke drive ren bibliotekforskning, det tar Høgskolen i Oslo seg av. Vår oppgaver er først og fremst å legge til rette for andres forskning, ved å være en del av forskningens infrastruktur. Dette er viktig for at forskere i universitets og høgskolesektoren skal kunne utnytte de store og verdifulle samlingene vi har.
BoB: Dere skal ikke forske selv?
Skarstein: Vi skal drive forskning på det å være en kunnskapsorganisasjon og hvordan vi best kan løse våre oppgaver innenfor de rammene som er trukket opp. En annen pilar kan være å forske på bok- og mediehistorie med utgangspunkt i våre egne samlinger - nettopp for å få kunnskap om dem og tilrettelegge for bruk av andre enn oss selv.
BoB: Vil dere da leie inn forskere?
Skarstein: Det kan være én mulighet. En annen mulighet er å gi våre egne ansatte mulighet til å forske. Vi er i ferd med å utarbeide en forskningsstrategi nå, og da vil bli mer konkret på hva som vil være relevant og meritterende.
BoB: Tidligere i vår markerte Nasjonalbiblioteket 10 års samarbeid med NRK om avlevering og digitalisering av radioopptak. Samtidig har dere startet å motta digitale fjernsynsopptak. Hvorfor er det viktig?
Skarstein: Gjennom avtalene med NRK har vi fått til en sikker oppbevaring av den nasjonale kulturskatten, som NRK-arkivene er. Når vi nå skal begynne å ta i mot digitalt avlevert fjernsynsmateriale, gjør det Nasjonalbiblioteket mer komplett - som multimedialt kunnskapssenter.
- Odd Letnes, redaktør
