Kreative løsninger i Andøy

Tekst og foto: Frilansjournalist Marianne Lovise Strand

Tekst og foto: Frilansjournalist Marianne Lovise Strand

Etter mange år i NRK møtte hun en dag for noen år tilbake den berømte veggen. Det ble et vendepunkt, og førte til at hun som 52-åring tok fatt på bibliotekarutdanning ved høgskolen i Oslo.

     Kort tid etter fikk hun jobben som biblioteksjef på folkebiblioteket i Andøy. Det resulterte i at hun flyttet hjem etter 38 år etter at hun flyttet fra hjemkommunen. Og hun trives med å være tilbake.

For akademisk

Hun er opptatt av at folkebiblioteket skal være nettopp det. Et folkelig bibliotek - for alle.

     - Bibliotekarutdanningen i Norge er altfor akademisk. Nå foreligger det planer om å gjøre den enda mer akademisk, det er jeg sterkt imot, sier Gansmoe. - Hvorfor skal man bruke flere måneder på å fordype seg og skrive oppgave om ei bok, når det finnes så mange gode bøker? Dette var i ferd med å drepe min leserglede. Og jeg har lest bøker hele livet. Tenk bare på hvordan de som er helt unge når de begynner på en bibliotekutdanning kan oppleve det?

     Men hun legger til at det er klart at også det akademiske og intellektuelle litterære miljø er representert i Andøy i form av både skjønnlitteratur, sakprosa og fagbøker, det hører med.

     Hun har mye å gripe fatt i sin nye jobb, men det er ingen tvil om at hun har hatt det artig i prosessen.

     - Å arbeide på et folkebibliotek på et lite sted er veldig forskjellig fra å arbeide på et stort bibliotek i en by. Her vet jeg hvem som nylig har mistet noen, eller når noen forbereder bryllup, nærheten til lånerne er mye større.

     Dette gjør det lettere for henne å hjelpe lånerne til å finne fram det de er ute etter - eller noe de kanskje ikke visste om, men har godt av å lese.

Bomberomsbibliotek

Størsteparten av biblioteksamlingen er plassert i et bomberom. Da Gansmoe begynte, var det nokså trangt og fullt i de triste lokalene. Hun fjernet mange bøker og hyller og har omorganisert en hel del. Første bud var å kvitte seg med ting som bare samlet støv. Hun har brukt mye tid på planlegging, og skrev blant annet ned de endringene hun ønsket.

     - Noe av det første jeg gjorde var å kaste. Mye. Jeg anskaffet munnbind og dro på jobben en lørdag. Da kastet jeg blant annet 25 årganger av Stortingsmeldinger og NOUer. Det var veldig deilig å bli kvitt dette!

     Hun har også solgt en god del bøker, det frigir plass og gir kjærkomne inntekter i kassa. Innkjøpsbudsjettet er på kroner 14.800 per måned. Det kan hører mye ut, men bibliotekets totale budsjettramme er på vel 1,2 mill alt inkludert (også lønn).

     - Det er ikke mye, men ved å selge de brukte bøkene får jeg mulighet til å kjøpe flere nye bøker, lydbøker og filmer enn budsjettet gir rom for, sier hun. Vi har i dag ei ganske stor samling filmer, lydbøker og PC-spill. Det har blitt veldig godt mottatt av lånerne.

Laget ungdomsavdeling

Biblioteket hadde ikke tidligere egen ungdomsavdeling, det som fantes var samlet på ei hylle blant de mange reolene i bomberommet.

     Hun trakk bøkene fram fra "mørket" og har etablert en liten ungdomslitteraturavdeling i den andre delen av biblioteket, der det er vinduer. Dette håper hun vil bidra i positiv til retning.

     - Jeg skulle så gjerne få flere i aldersgruppen 13-18 år hit, sier hun.

     Hun håper at biblioteket med tiden skal komme inn i bedre og mer egnede lokaler, og ønsker seg også en hel stilling til. De er to i dag, totalt 1,5 stillingshjemmel.

     - Det var ei som sa at bomberom burde få være bomberom, dette er jeg veldig enig i, sier hun.

     Det finnes måter å få oppfylt noen av ønskene på, selv om et meget stramt budsjett ikke gir rom for store krumspring. Biblioteket trengte en stor sofa og hun gikk like godt ut i lokalavisen med ønsket.

     - Og sofa, det fikk vi, smiler hun og peker på en hjørnesofa. Den brukes flittig, særlig når andreklassingene fra Andenes barneskole kommer på besøk hver tirsdag og torsdag. Hver uke leser jeg høyt for dem, og jeg synes det er veldig hyggelig. Det gir en god anledning til å knytte til seg ungene og skape interesse for biblioteket.

     Gansmoe syns det er synd at ikke flere skoleklasser bruker biblioteket, og ønsker derfor et mye tettere samarbeid med skolene i kommunen.

     Hun synes det er ille at skolene i kommunen ikke har ordentlige skolebibliotek.

     - Nå skal kommunen snart bygge helt ny ungdomskole på Andenes til 82 millioner kroner. Men noe skikkelig bibliotek blir det ikke sier hun. Riktignok er det satt av 100m2 til bibliotek, men et skolebibliotek i tradisjonell forstand blir det neppe, da heller en liten boksamling med leseplasser.

     Elevene fra Andøy har gjort det veldig dårlig de siste årene på de nasjonale prøvene, forteller Gansmoe. Om ungene får et forhold til biblioteket fra de er små, kan leseplikt gjøres om til leseglede, og behersker man lesekunsten, blir resultatene ofte mye bedre i alle fag.

Lagde hobbyrom

Det som tidligere var en lite brukt lesesal, har hun døpt "Hobbyrommet". Her er nå all hobbylitteratur, reisehåndbøker og reiseskildringer. Og i lett synlige hyller står utvalgte tidsskrifter og noen utvalgte aviser. Flere bord med stoler til er plassert langs vinduene, her kan lånerne sette seg ned og bla i bøkene. Her er det både hensiktsmessig og hyggelig

     Jeg har sagt opp flere abonnement, de som få var interessert i, sier hun. Dette er en måte å spare penger på, og innrømmer også at noen politisk korrekte tidsskrift har blitt fjernet fra hyllene.

Lånerne griper muligheten til å bli kjent med forfatterne fra litt fjernere himmelstrøk. I Andøy ligger bøker fra forfattere som Siba Shakib, Claudia Schreiber, Carlos Tuiz Zafon, Ildefonso Falcones, Garcia Marquez og Elsa Morante høyt opp på utlånsstatistikken. – Jeg syns det er artig å være med å påvirke, sier biblioteksjef Bjørgunn Gansmoe på Andøy Folkebibliotek.