"Hundrevis av mennesker i
kultursektoren lever av myten om at ungdom kan stimuleres til leselyst.
Sannheten er at leselysten alltid har vært der, men at den systematisk
understimuleres i et finmasket system der profitt, lønn, karriere og politikk
er viktigst. Et system der argumentet om bredde oppretterholder elitismen og
kravet til "litterær kvalitet" sørger for at all offentlig støtte
havner på kontoene til de som har bygget systemet og lever av det."
Martin Nygaard skreiv i forrige nummer av Bok og Bibliotek ein artikkel kalla "Den lønnsomme myten om ungdom og lesing", der han avla underteikna ein visitt. Som varamedlem av rådet for innkjøpsordninga for barne- og ungdomslitteratur og medlem av juryen til Brageprisen er eg ein som, ifølgje Nygaard, ser på barne- og ungdomslitteratur med "besteforeldre-blikk".
- Av Stig Elvis Furset, Buskerud fylkesbibliotek
"Hundrevis av mennesker i
kultursektoren lever av myten om at ungdom kan stimuleres til leselyst.
Sannheten er at leselysten alltid har vært der, men at den systematisk
understimuleres i et finmasket system der profitt, lønn, karriere og politikk
er viktigst. Et system der argumentet om bredde oppretterholder elitismen og
kravet til "litterær kvalitet" sørger for at all offentlig støtte
havner på kontoene til de som har bygget systemet og lever av det."
Martin Nygaard skreiv i forrige nummer av Bok og Bibliotek ein artikkel kalla "Den lønnsomme myten om ungdom og lesing", der han avla underteikna ein visitt. Som varamedlem av rådet for innkjøpsordninga for barne- og ungdomslitteratur og medlem av juryen til Brageprisen er eg ein som, ifølgje Nygaard, ser på barne- og ungdomslitteratur med "besteforeldre-blikk".
- Av Stig Elvis Furset, Buskerud fylkesbibliotek
For dei som måtte uroe seg over at eg no har meldt overgang til Egner, Vestly og Prøysen kan eg fortelle at så ikkje er tilfelle. Det kjem til å bli ein kald dag i Helvete før det skjer, for å seie det slik. Eg formidlar framleis populærkultur, gladvold, grøss og blodbad så sant eg får sjansen til det i litteraturformidlinga for unge. Også i foredragsamanheng forsvarer eg underkjente litterære sjangrar. Viss Nygaard kallar dette for besteforeldre-blikk er det sanneleg min hatt blitt fart på gåstolane rundt om i både bibliotek og skule. Dei to andre "besteforeldra", Tor Fretheim og Marianne Viermyr, får svare for seg sjølv, men eg synest jo det er underleg at Fretheim, som skreiv ein av dei mest omdiskuterte bøkene i fjor, også havnar i denne båsen.
For å ta rolla mi som varemedlem i rådet som kjøper inn barne- og ungdomslitteratur først. Eg sitter der ikkje som forfattar, men bibliotekar. Eg er ny dette året, har aldri vurdert ei bok tidlegare, og som vara er det tvilsomt om eg kjem til å gjere det i særleg stor grad. Men som bibliotekar ville eg ikkje hatt problem med å forsvare at dei to ungdomsbøkene til Nygaard vart kjøpt inn. Dei har ein sjølvsagt plass i eitkvart skulebibliotek for ungdomstrinnet, og i ei kvar ungdomshylle i biblioteka. Nett fordi dei når fram til målgruppa. For biblioteksfeltet må det ha like stor vekt som det svært tøyelege omgrepet "litterær kvalitet". Men om dette argumentet blir høyrt, er ei heilt anna sak. Nygaard veit like godt som meg at innkjøpsordninga ikkje er ei støtteordning for biblioteka, men forlaga.
Dernest får Nygaard det til å verke suspekt at eg også sitter i Bragepris-juryen for barne- og ungdomslitteratur. Eg sat der på andre året i fjor, og har ikkje kjempa meg til denne plassen. Eg vart spurt om å stille. Når forespørselen kom, fekk eg dessutan inntrykk av at eg var aktuell fordi eg er i stand til å sjå kvalitet der andre ser søppel. Det er ingen hemmelighet at eg var svært begeistra for fjorårsvinnar Darlah av Johan Harstad. Som formidlar av populærkultur skulle det berre mangle. Har Nygaard lese den? Meiner Nygaard at hans eiga bok, Autofokus, var meir vellukka enn Darlah? Då vil eg påstå at hybrisen er blitt for stor. Sjølv må eg til dømes innsjå at mi eiga vaksenbok, Den raude veggen, ikkje var i nærleiken av nivået til den nominerte Jeg skal vise dere frykten av Nikolaj Frobenius. Vi treng noko å strekke oss etter. Både som lesarar og forfattarar.
Problemet til Nygaard er at det verkar som han meiner at det er kun han som skriver ungdomslitteratur som når målgruppa. Som "sanningsvitne" for dette legg han fram ein artikkel frå lokalavisa Raumnes, der ungdommar skal ha slakta (norsk) ungdomslitteratur. Av dei fem bøkene som ungdommane vurderte er det kun ein norsk tittel: Et hull i sjelen av Kjetil Johnsen. Det er ei bok som ligg tett opp til Nygaards eigne prosjekt. Det same kan ein seie om Linas kveldsbok av Emma Hamberg, som ungdommane også vurderte. Sistnevnte veit eg at bibliotekarar rundt om har formidla med stort hell. Eg veit ikkje korleis bøkene i Raumnes-prosjektet vart formidla. Men som den gode formidlar Nygaard er, burde han vete at måten dette skjer på kan styre populariteten til bøkene. Det er han sjølv eit av dei beste døma på. Eller skal vi ta Johnsen og Hamberg sine bøker som vitne på at Nygaard også ville blitt slakta av ungdomsjuryen? At han kun skriver for "bokkritikerne"?
Farer så Nygaard berre med vas? Nei, det er fleire gode poeng i artikkelen. Han har heilt rett i at bransjen må sjå med meir kritisk blikk på lesekampanjane som metode. Også eg vart forundra over at Ellen Sundt i sitt innlegg på Stavangerkonferansen i fjor, ganske så frekt, hoppa bukk over at PISA-resultata ikkje stod i stil med pengane som er brukt på "Gi rom for lesing". Nygaard har også rett i at ein må ha krav på ei skikkeleg grunngjeving frå Norsk Kulturråd om dei "nullar" bøker. Eg skal også gje han rett i at termen "besteforeldre-blikk" både er morosam og treffande på breie deler av bibliotekar- og lærarstanden når det gjeld kulturformidling for unge. Men siktet var kanskje litt skeivt innstilt.
