Trenger bibliotekene ABM-utvikling?

Av Jannicke Røgler, bibliotekrådgiver

Med en nylig avlevert masteroppgave omhandlende etableringen av ABM-utvikling, så jeg med spenning fram til å lese hva Bibliotekmeldingen hadde å si om arbeidsdelingen på det nasjonale nivået.

    Med denne Bibliotekmeldingen kan det se ut som statsråd Giske ønsker å redusere "b"en i ABM-utvikling til et minimum. Departementet skal nå gjennomgå ABM-utviklings bibliotekoppgaver med sikte på enten en samordning, sammenslåing eller overføring av arbeidsoppgaver fra ABM-utvikling til Nasjonalbiblioteket (NB).

    Det hersker neppe noen uenighet om at det er nødvendig med en gjennomgang av oppgavene, men spørsmålet blir om de løsningene som KKD kommer fram til, blir til beste for hele biblioteksektoren. Jeg mener sektoren nå er tjent med en debatt om rollene og arbeidsfordelingen på statlig nivå.

Halvbroren. Det er neppe veldig kontroversielt å mene at ABM-utvikling er lillebroren (eller halvbroren) i samarbeidet mellom NB og ABM-utvikling på bibliotekområdet.  I Bibliotekmeldinga refereres det til evalueringen av ABM-utvikling foretatt av DIFI i 2008, og meldingen viser blant annet til at Nasjonalbiblioteket og Bibliotekarforbundet: "...meiner at etableringa av ABM-utvikling er uheldig for bibliotekområdet" (meldingen, s. 118). Meldingen beskriver ansvarsforholdet mellom ABM-utvikling og NB slik: "Som nemnt er det nedfelt i vedtektene at ABM-utvikling skal samarbeide fagleg med Nasjonalbiblioteket, og tilpasse eiga verksemd til den kompetansen og dei funksjonane som Nasjonalbiblioteket har" (meldingen, s. 115). Det er altså ABM-utvikling som skal tilpasse sin virksomhet til  NBs oppgaver og ikke omvendt.

    Etter å ha lest kapittel 10 om ABM-utvikling sitter jeg igjen med et inntrykk av at "b"en i ABM-utvikling nærmest skrives ut av Bibliotekmeldingen. På en rekke områder hvor jeg ville sett at det ville vært naturlig å legge oppdraget til ABM-utvikling står det i stedet at det er KKD som skal ivareta denne oppgaven. Er det slik at departementet planlegger et eget bibliotekkontor internt i departementet? Generalsekretæren i NBF peker på nettopp dette i et intervju han gjorde med NTB: "-30-40 steder i meldingen står det at ting skal vurderes eller utredes videre. Det tilsier egentlig en bibliotekavdeling i Kulturdepartementet for å få gjort dette innen rimelig tid" (Aftenposten, kultur, 18. april, s. 8).

Bibliotekutvikling. Det blir viktig å følge opp alle tiltakene meldingen lister opp. Hvem skal gjøre dette? Vil NB ha kapasitet til å gjennomføre en bibliotekreform? Hovedfokuset for NB som nasjonens hukommelse vil naturlig måtte være på digitalisering i mange år framover. Selv om NB er en stor organisasjon, finnes det grenser for hvor mange oppdrag de vil kunne makte å påta seg, og gjennomføringen av en bibliotekreform er ingen liten oppgave. Riktignok peker nasjonalbibliotekaren i et intervju med Bok og bibliotek på at også andre vil stå for utviklingen: "Den viktigste folkebibliotekutviklingen vil foregå i regi av kommunene, siden det er de som eier bibliotekene" (Bob, 2009).

    Dersom man ser på folkebiblioteklandskapet, så er det ikke mange bibliotek i Norge som er så store at de kan drive med utvikling på et høyt nok nivå. Meldingen ønsker å motvirke fragmenteringen i feltet, da trenger vi også noen som kan koordinere utviklingsarbeidet. Dette for å bruke begrensede ressurser på best mulig måte, og for at vi det enkelte bibliotek skal slippe å finne opp det samme hjulet flere ganger. Det er også en dårlig løsning for bibliotekene å kjøpe inn all nødvendig kompetanse i form av konsulenttjenester for å utvikle nye tjenester. Da oppnår vi liten læring og kompetanseutvikling i det enkelte bibliotek. Kunnskapen forsvinner i stedet ut døra sammen med konsultenten.

Utvikling kontra forvaltning. I kapitlet om ABM-utvikling pekes det på at hovedoppgaven for organet er å drive aktivt, strategisk utviklingsarbeid. Samtidig innrømmer departementet at selv om intensjonen var at forvaltningsdelen skulle tones ned, så er situasjonen i dag den at ABM-utvikling har fått flere forvaltningsoppgaver. Dette er stikk i strid med den opprinnelige intensjonen med etableringen av organet. Når stadig mer tid bindes opp i forvaltning, så får det naturligvis konsekvenser for andre deler av virksomheten.

    Meldingen reduserer ABM-utvikling til en passiv part som kun deler ut penger. Også i tilfeller der ABM-utvikling har tatt initiativet til prosjekter som f. eks å utvikle modeller for vertskommuner reduseres ABM-utviklings rolle til rollen som pengeutdeler. Hovedintensjonen med etableringen av ABM-utvikling kan dermed ikke sies å være oppfylt. Dersom KKD aldri har gitt ABM-utvikling de rammebetingelsene ABM-meldingen målbar, så er det problematisk, ikke bare for KKD, men også for resten av biblioteksektoren.

Analyse- og statistikkontor. Dersom man studerer nærmere hvilke oppgaver KKD ser for seg at ABM-utvikling skal ha på bibliotekområdet, er det analyse, statistikk, nasjonale lisenser og utvikling av kvalitetsindikatorer som framheves. Det er ingen tvil om at dette er viktige områder for bibliotekene. Få bibliotek benytter seg i dag i tilstrekkelig grad av de mulighetene som ligger i analyse av f. eks de data som biblioteksystemene genererer.

    Likevel mener jeg at det er viktig å stille spørsmål ved om det er riktig å begrense oppgavene til kun å omhandle disse områdene. Dersom kun et fåtall bibliotekoppgaver blir igjen i ABM-utvikling, hvilke følger vil det få for det tverrsektorielle samarbeidet?

Bibliotekenes behov- For KKD kan ABM-utvikling være et nyttig virkemiddel i arbeidet med å få gjennomført alle tiltakene som foreslås i meldingen. Dette vil også være i samsvar med intensjonen i ABM-meldingen. ABM-utvikling skal være en tenketank for utviklingsarbeidet i bibliotekene. Vi trenger et organ som kan utvikle nasjonal policy på feltet. Vi trenger noen som kan tenke strategi og drive koordinering på nasjonalt nivå. Det er også stort behov for omverdenanalyser som grunnlag for tilstandsanalyser i det enkelte bibliotek.

    Prosjektmidler framheves som spesielt viktig i rapporten fra DIFI om evalueringen av ABM-utvikling. Ja, det er stort behov for prosjektmidler samtidig som vi ikke må la dette bli en sovepute i arbeidet med å drive kontinuerlig utviklingsarbeid i bibliotekene. Det er også nødvendig å analysere prosjektene i langt større grad enn det som har vært tilfelle til nå, for blant annet å utvikle en "beste praksis" for sektoren. Dette punktet ble også spesielt framhevet av Giske på pressekonferansen.

ABM-utvikling som motvekt til Kengurubiblioteket. I skoleverket har de begrepet "Kenguruskolen". Begrepet ble lansert av Tom Tiller i 1990. "Kenguruskolen" er en skole som hopper fra metode til metode eller fra guru til guru uten dypere planer eller forståelse for hvorfor. Det som kjennetegner "Kenguruskolen" er blant annet uklar identitet og mangel på en faglig og verdimessig forankring. Dersom vi ikke helt hva vi selv står for, er det lett å la seg rive med når ny metodikk blir presentert.

    Jeg frykter at vi er på vei over i "kengurubiblioteket". Bibliotekene trenger en klar ledelse og ledelsen må satse på kvalitet. Det kan se ut som ledelse har gått av moten, i stedet er det prosessen og prosjektene som styrer oss. Dette er en uheldig utvikling som tar fokuset bort fra bibliotekenes kjerneoppgaver. Bibliotekenes eiere (politikerne), må ville lede. Stat, fylkeskommunene og kommunene må sammen peke ut visjonene og satsingsområdene slik at bibliotekene lokalt skal kunne sette opp sine utviklingsmål.

    Når Giske nå ønsker å frata Kulturrådet rollen som kulturpolitisk arena, ved at KKD skal kunne velge kulturrådsmedlemmene selv, er det kanskje strategisk lurt for biblioteksektoren å opprettholde et sterkt ABM-utvikling. En monopolisering av beslutningsmakten ved å legge flesteparten av de statlige bibliotekoppgavene til NB, er ikke nødvendigvis den beste løsningen for biblioteksektoren.

Litteraturliste:

Letnes, Odd (2009). Ønsker diskusjon på fritt grunnlag. http://www.bokogbibliotek.no/index.php?option=com_content&task=view&id=1101&Itemid=1

Lund, Joacim (2009). Vil ha all makt i eget departement.  http://www.aftenposten.no/kul_und/article3067001.ece
Røgler, Jannicke (2008). Hysj! Om samlingen av biblioteksektoren på nasjonalt nivå http://www.hio.no/content/download/95751/734170/version/2/file/roglermasteroppgave.pdf