Nye Deichmanske kan ikke lenger
være fornøyd med å være et avansert bokmagasin, men må struktureres slik
at de
kan lage lokal kunnskap ut av de globale informasjonsstrømmene.
Av Erling Fossen, bydoktor
Nye Deichmanske kan ikke lenger
være fornøyd med å være et avansert bokmagasin, men må struktureres slik at de
kan lage lokal kunnskap ut av de globale informasjonsstrømmene.
Av Erling Fossen, bydoktor
Alle oss som har fulgt med på jakten etter nye lokaler til Deichmanske i 20 år, og sett verdens åttende underverk, planene for nye Deichmanske på Vestbanen gå fløyten, tror ingenting før vi ser at noen stikker en spade i jorden. Siden Høyrebyrådet primært ser på et folkebibliotek som utgiftspost, skal det ikke mange ekstra taxiregninger fra ordfører Stang til før planene igjen skrinlegges. Det er nok med at ski-VM i 2011 får en ekstra brøyteutgift grunnet en stenhård lort lagt igjen av Fiffi etter et uventet snøfall en time i februar neste år, så vips må Deichmanske igjen ut på leting etter nye lokaler.
Et nytt folkebibliotek kan ikke ha antall utlån og besøkende som eneste målbare kriterium for sin virksomhet. Den største endringen med å bygge nytt hovedbibliotek må ikke reduseres til at endelig kan flere bøker, som til nå er bortgjemt i magasinene, vises fram. Hvis nye Deichmanske skal bli den viktigste informasjonskilden for Oslos innbyggere må folkebibliotekets rolle sprenges. Deichmanske skal selvfølgelig formidle utlån av bøker, men det er en rekke andre funksjoner som er minst like sentrale. Deichmanske bør utvikle seg til å bli en publisher der bibliotekarene blir redaktører i vid forstand. Der flere av filialene er blitt viktige agoraer for byutvikling i lokalsamfunnet, har hovedbiblioteket også en lang vei å gå før de er det. I en supertabloid nyhetshverdag må også en institusjon sørge for at Oslos befolkning går bak den askefaste nyhetsdekningen.
Byens agora
Deichmanske bibliotek har stor legitimitet blant befolkningen. Både fordi den vanlige Osloborger er bruker av biblioteket, men også fordi bibliotekets credo er folkeopplysning. Filialen på Schous var helt sentral når debatten om revitalisering av Schouskvartalet startet. Det var på et folkemøte her at planene for kulturkvartalet på Schous for første gang fikk politisk tyngde. Tilsvarende er planene for urbanisering og utvikling av Oppsalsenteret skjedd gjennom bred forankring i folkemøter arrangert av filialen på Oppsal. Med lokalisering av det nye Deichmanske midt i Fjordbyen og byens nye sentrum, har det nye hovedbiblioteket alle muligheter til å bli det stedet der Oslos framtid formes.
Riktig nok kneiser gamle Deichmanske på Hammersborg, og har pådratt seg betegnelser som Oslos Akropolis, men de store befolkningsstrømmene, da bortsett fra en og annen junker, styrer unna. Det nye hovedbiblioteket kan bli plassert midt i Norges største kollektivknutepunkt og kan bli selve livsnerven som knytter fjorden til byen. Områdene langs med Operaens langs vegg har vært et paradis for småkriminelle og horekunder, men representerer en forstoppelse for byens blodomløp. Skal nye Deichmanske fungere som hele byens agora vinter som sommer, må også utearealene være fleksible og romslige. Et vannspeil som ved enkle håndgrep kan tømmes og omgjøres til isbane om vinteren eller konsertscene er langt å foretrekke framfor et havnebasseng.
Bak nyhetene
Folkebiblioteket er den lokale innfallsporten til kunnskap, og utgjør et grunnleggende vilkår for livslang læring og evne til å treffe egne beslutninger. Hvordan visualiseres så denne kunnskapen? Jeg er så gammel at jeg husker de emnebaserte klippkonvoluttene som bibliotekarene fylte med utklipp fra avisene for å hjelpe særlig ungdom på leting etter stoff til f.eks. særoppgave. Muligheten til å aktualisere nyhetsbildet og gjøre informasjonssøkingen interaktiv er legio med den nye informasjons- og kommunikasjonsteknologien.
Straks Eyjafjallajökull-vulkanen begynte å røre på seg er det mulig å gå bak nyhetsbildet ved å lage nærmest et war-rom der utviklingen kan besiktiges time for time. Basisen i utstillingen er det tungt faglige med bøker og annet stoff om hva vulkaner er. Det kan i tillegg produseres et komparativt perspektiv der tidligere vulkanutbrudd blir trukket fram. På en storskjerm kan askeskyenes utbredelse oppdateres online, mens andre skjermer kan vise konsekvenser, hvilke flyplasser er stengt osv. På denne måten kan den vanlige Osloborger holdes kontinuerlig oppdatert, og som konsekvens blir de nesten alltid beroliget. Avisenes endimensjonalitet sprer ofte mer frykt enn begrunnet er, noe de f.eks. gjorde med svineinfluensaen. Hadde nye Deichmanske eksistert i fjor ville vaksinehysteriet vært unngått.
Bibliotekaren som redaktør
Den vanlige endimensjonale bruken av Deichmanske før informasjonsteknologien
tok oss, var at kundene enten var såpass bevandret i det deweiske system at de
fant boka de lette etter, eller ba om hjelp for å finne boka. Det særegne ved
gamle Deichmanske var i tillegg at kun en håndfull bøker kunne stilles ut på
samme tid. Resten lå gjemt i underjordiske ganger så omfattende at jeg enda
ikke har sett noen overvektige bibliotekarer på Hammersborg. Den eneste
overraskelsen du fikk på gamle Deichmanske var om naboboka var mer spennende
enn den du hadde bestemt deg for.
Sagt banalt. Deichmanske ble brukt for å skaffe bøker du visste om på forhånd. Det du ikke vet om, kan du jo ikke vite om eksisterer. Med informasjonsteknologien er mulighetene nærmest uendelige. Det er ikke lenger en nødvendig sammenheng mellom hva du kom for og hva du går ut med. Når informasjonstrømmene er uendelige, må redaktøren både være din kvalifiserte guide i informasjonsstrømmene, men samtidig også hjelpe deg med å være filter, slik at treffene dine blir av så høy kvalitet som mulig.
Deichmanske som publisher
Forestillingen om Deichmanske som en gratistjeneste er veldig mølluktende 1800-talls. Når informasjonsstrømmene er uendelige og tilgjengelige via et tastetrykk, vil ofte Deichmanske egne arkiver bare være et startsted.
Letingen i gamle Deichmanske endte opp med boklån eller enkle papirkopier. Nå kan letingen ofte føre deg til andre arkiver, biblioteker eller for den saks skyld utenlandske bokhandlere. Bibliotekaren kan ikke bare guide deg inn i Deichmanskes egen informasjonsverden, men må ha mulighet til å forfølge søkene sine helt til de når det ønskede produkt. Underforstått må de ha muligheter til å bestille bøker direkte for forlag eller andre nettbokhandlere, publikasjoner fra institusjoner og antikvariater, og samtidig må redaktøren ha mulighet til å samle og redigere den relevante informasjonen slik at sluttformen f.eks. blir i form av en minnepinne eller en e-bok.
La kjernetjenestene forbli gratis, og bygg spesialiserte tjenester for folk flest på toppen av disse.
I ungdommelig overmot foreslo jeg på 90-tallet at skolene skulle legges ned. Det eneste vi trengte var en massiv opprusting av bibliotekene. La meg toppe denne spådommen i en eldre manns hybris. Vi trenger ikke lenger aviser heller. La bibliotekarene bli de nye lærerne og redaktørene. Nye Deichmanske i Bjørvika er det eneste orakelet vi trenger.
Les også intervju med biblioteksjef Liv Sæteren
