Rommet som åpner rom

Av professor Ragnar Audunson, Høgskolen i Oslo, avd. JBI

Av professor Ragnar Audunson, Høgskolen i Oslo, avd. JBI

I en surveyundersøkelse med et representativt utvalg på 1000 respondenter har vi dokumentert at biblioteket er en allsidig møteplass: et torg, en del av den offentlige sfæren, en kanal ut til andre møteplasser, en virtuell møteplass, en arena der vi møter mangfoldet i det flerkulturelle samfunnet.

      Men hvordan blir den offentlige arenaen biblioteket faktisk tatt i bruk? Er det - slik tilfellet ofte er i byrom - et sted der fremmede omgås og der de dominerende omgangsformene er preget av det som den amerikanske bysosiologen Lyn Lofland kaller distansert høflighet og reservert hjelpsomhet? "Unnskyld, men er denne avisen ledig?" Tas det i bruk som et privat område slik vi nå på vakre forsommerdager kan observere i Oslos parker der venner og familier samles i tette grupper rundt engangsgrillen? Eller fungerer det som det den amerikanske sosiologen Ray Oldenburg kaller tredjesteder - uformelle møteplasser i lokalsamfunnet som ligger mellom hjemmet (førstestedet) og jobben (andrestedet) og som er helt vitale for å skape levende lokalsamfunn?

Den canadiske forskeren Lynne McKechnie har gjort interessante studier om dette. I en større observasjonsstudie sammenlignet hun blioteket med måten med moderne bokhandlere brukes på. Også bokhandlene utvikler seg jo til møteplasser med sittegrupper, kaffeservering og forfattermøter. Hun fant interessante forskjeller. En av hennes konklusjoner er at sammensetningen av brukerne er langt mer variert i biblioteket enn i bokhandelen med hensyn på etnisitet, alder og kulturell tilhørighet. Hun fant også at brukerne av biblioteket åpenbart føler en eiendomsrett til biblioteket som de ikke i samme grad har til bokhandelen. De flytter for eksempel rundt på møbler etter eget behov og de lar barna løpe mellom hyllene og leke på måter man ikke ville tillatt i bokhandelen. Samhandling skjer oftere i biblioteket, dels ved at folk kommer dit sammen for å gjøre i fellesskap men også spontant og for eksempel ved at personer som skummer hylla med filmer kommer i prat.

      I PLACE-prosjektet gjennomførte vi fra slutten av september 2009 til mars 2010 en kvalitativ observasjonsstudie i Deichmanfiliale: Holmlia, Torshov og Røa. I tillegg har en av masterstudentene i prosjektet - Toril Høimyr - gjennomført en kvantitativ observasjonsstudie der hun sammenligner Furuset filial og Røa. Hva har vi funnet ut?

En konklusjon er at bibliotek ikke er én størrelse. Det er tydelige forskjeller med hensyn til hvordan de ulike bibliotekene tas i bruk. Toril Høimyr fant for eksempel i sin masteroppgave at 33 prosent av de observerte brukerne på Furuset var sammen med andre under store deler av besøket eller hele besøket. Det tilsvarende tallet på Røa var 22 prosent. Og mens lån av bøker og andre medier syntes å dominere på Røa, var svært mye av aktiviteten på Furuset ikke knyttet til utlån - særlig blant de mannlige brukerne. Praktisk konklusjon: Om biblioteket legges ned og erstattes for eksempel av utlån fra butikk, vil en betydelige brukergrupper miste biblioteket sitt. For det er ikke for å låne med seg bøker hjem de kommer.

      Et annet funn er at kategorier som tredjested versus første og andre sted eller biblioteket som privat rom versus offentlig rom, blir for snevre. Måten biblioteket tas i bruk på sprenger slike rammer. Det er førstested og andrested og tredjested på en gang. Folk kommer med sine individuelle prosjekt knyttet for eksempel til jobb og utdanning eller det kan kalle andrestedet. Eller bruken er knyttet til rollen som far, mor, søster eller bror - altså førstestedet. Eksempler her er det unge ekteparet - hun opprinnelig fra Colombia og han norsk - som fortalte at de pleide å gå på biblioteket hver eneste lørdag. De oppholdt seg der i flere timer - satt ved siden av hverandre i en sittegruppe og leste, ruslet rundt og kikket i hyllene osv. Eller storebroren på 14-15 år som hjalp lillesøster med leksene eller den somaliske faren i midten av 50-årene som leste lærebøker i matematikk for videregående skole for å kunne hjelpe barna med leksene. I disse individuelle prosjektene vever de gjerne private nett rundt seg. Men så trer de ut av dette nettet og bruker biblioteket på en annen måte.

      På Røa snakket vi for eksempel med to kvinner i 30-årene som fortalte at de pleier å møtes på biblioteket hver dag etter jobb. Der sitter de med en kaffekopp og prater. Biblioteket er en arena for å dyrke vennskap. Der de sitter med kaffekoppen i sittegruppa, vever de et privat nett rundt seg. Men så går den ene av dem til hylla med religion og livssyn og låner en bok om Islam. Hun vil sette seg inn i det som har vært det siste årets dominerende tema i den offentlige debatten. Da blir biblioteket en del av den offentlige sfæren og hennes bruk er knyttet til rollen som informert borger. Slike bevegelser mellom sfærer der biblioteket sprenger endimensjonale kategoriseringer observerte vi til stadighet. Et annet eksempel: En ung kvinne satt ved en av publikumsterminalene på og sjekket e-posten sin. Hun bedyret at det var hennes eneste formål med besøket. Altså biblioteket som en utvidelse av det private rommet. Men etter at hun var ferdig med det, observerte vi at hun ruslet rundt i biblioteket en 15-20 minutter til - kikket litt i filmhylla, leste oppslag, plukket med seg en brosjyre fra stativet med offentlig informasjon.

Kanskje kan vi kalle biblioteket, slik Marie Chetwynd Eikeland gjorde i sin masteroppgave som også ble skrevet innenfor rammene av PLACE, for det integrerende fjerdestedet?

      Biblioteket framstår som vi har pekt på som en utvidelse av arbeid og studier - andrestedet - og familien - førstestedet. Men det spiller også åpenbart en rolle som et alternativ til andrestedet for mange som er i en overgangssituasjon - arbeidsledige eller mellom to jobber. I alle tre filialene var det en viktig brukerkategori. De oppholdt seg gjerne flere timer i biblioteket og bibliotekbruken gir åpenbart struktur i hverdagen i fravær av jobb. Og her kommer vi til et viktig poeng: Vi har vært opptatt av biblioteket som en arena der man eksponeres for mangfold. Og observasjonene bekreftet den rollen. Også i middelklassebydelen Røa med en lav andel innvandrere var det flerkulturelle synlig og velkledde middelklassefruer kunne støte på en og annen rusmisbruker, ungdom i fullt blitzutstyr mellom hyllene eller en bostedsløs som stelte i stand frokosten sin ved et bord. Men samtidig gir biblioteket en mulighet til at man kan slippe å synliggjøre marginalisering. Den arbeidsledige middelaldrende mannen som satt ved en dataterminal rett overfor en ung suksessrik kvinne som fortalte at hun skulle debutere som forfatter på Aschehoug, eksponerte ikke sin status som arbeidsledig. Han var en bruker blant andre brukere i et normalitetens rom - ikke klient, arbeidssøkende eller sosialhjelpmottaker. Det er en viktig dimensjon ved biblioteket som møteplass.

      La oss avslutte med en solskinnshistorie som forteller noe om hvordan biblioteket kan åpne opp nye verdener: ved en publikumsterminal sitter en ung mann, kanskje 19-20 år. Han sjekker e-posten sin og forteller at han pleier å besøke biblioteket en til tre ganger i uka. Han debuterte som bibliotekbruker for bare tre måneder siden. Da kom han innom nettopp for å sjekke e-posten, oppdaget mangfoldet av tilbud der og ble hektet. Og nei, det var ikke spillene han oppdaget, men bøkene.

     - Jeg har ikke lest noe særlig før - har egentlig mest vært en filmmann, sier han.

     Men han lånte med seg en bok på et av de første besøkene og nå er boklån en fast del av bibliotekbesøkene. Hans bibliotekbruk består vanligvis av tre elementer: Først sjekker han e-posten, altså biblioteket som privat rom. Så går han til avisrommet. Der leser han flere aviser og tidsskrift som National Geographic, altså biblioteket som offentlig sfære. Så låner han gjerne med seg noen bøker og filmer før han går. Han tilhører ikke de unge universitet og høgskoler som vi ellers snakket med svært mange av, men holder på å ta truckførerbevis og skal ut i jobb når det er i boks.

      Slik blir biblioteket et rom som åpner opp nye rom.