Det skrankeløse bibliotek i Kongsberg

Nylig var en gruppe på 25 deltakere fra Stadsbiblioteket i Stockholm på studietur i Norge. Etter å ha besøkt Drammensbiblioteket, tok de turen til Kongsberg bibliotek. Et godt valg, for der skjer det mye spennende for tiden. Les intervju med biblioteksjef Geirr Karlsen.

- Odd Letnes 

Blant annet er Kongsberg bibliotek i gang med å kaste ut referanseskranken og erstatte den med et rundt bord og to gode stoler. Og i annen etasje summer det av aktiviteter i devotek lab, som er det biblioteksjef Geirr Karlsen kaller et "ekte læringssenter" og ikke bare et nytt skilt på døra.

    Alle vet det. En skranke er en skranke. En definisjon av ordet lyder kort og godt "hindring" Det er viktig å bygge ned alt som oppleves som hindringer blant brukerne, mener Karlsen og viser til brukerundersøkelser som forteller at en fysisk barrière i form av en skranke, kan være en bremse i referansearbeidet.

    - Publikum kan kvie seg for å ta kontakt. Skranken kan skape avstand, noe som kan gjøre det vanskelig å kartlegge lånerens egentlige behov. Vi ønsker større nærhet til brukerne i referansesituasjoner. I tillegg vil vi ha mindre løping til og fra låner når vi har beveget oss ut på hyllene. Vi ønsket også å ha tilgang til Bibliofils muligheter for samlingspleie ute i biblioteklokalet, for eksempel ved reserveringer og kassering, forteller Karlsen.

Vellykket test

Kongsberg bibliotek testet i vår ut det skrankeløse referansearbeidet i en 6-ukers periode. Det ga mersmak og man bestemte seg for å bli et skrankeløst bibliotek på heltid. Mye av sommeren har gått med til å "trene" på den nye praksisen.

    - Det er ikke bare å hive ut skranken og tro at alt blir bra. Det er viktig, for både bibliotekar og bruker, at vi legger inn noen måneder tilvenning og testing av det nye systemet. Men erfaringen våre så langt er spennende, og alt peker på at dette er riktig vei å gå i referansearbeidet.

    For å komme i gang, trenger referansebibliotekaren en bærbar PC som gjør det mulig å jobbe sammen med kunden både ved bordet og ute i avdelingen. Det å kunne ta med seg hele søket ut på hylla og så fortsette der, er et fantastisk tilbud, mener Karlsen.

    - I situasjoner der boka ikke er på plass kan vi gjøre et nytt søk sammen med brukeren ute blant bøkene, vi trenger ikke å løpe tilbake til skranken. Vi kan fjernlåne blant hyllene, låne ut bøker blant hyllene og kassere blant hyllene. Vi kan vise Mappa mi til lånere, og søke i voksenbøker sammen med mamma fra sofaen i barneavdelingen, mens poden herjer med bildebøkene.

    - Under jazzfestivalen her i Kongsberg kan vi ta med seg ei tralle bøker i gata utenfor, hvor hele gata er gjort om til utekafé, og låne ut til øltørste tilhørere mens vi snor boktralla fram og tilbake mellom bordene, sier Karlsen med et smil.

Tablet-pc

Den bærbare PCen må ikke være for tung, er en av erfaringene fra testperioden. På Kongsberg er det to timers vakter, og da kan 1,8 fort bli tungt.

    - Tablet-pc er viktig. Det at man bare har en skjerm foran seg gjør at man har en hand fri til å plukke bøker og vinke adjø til kunden. En vanlig bærbar krever to hender og helst en plass til å sette fra seg maskinen. Tablet'en ligger i armkroken og krever ellers ingen ting, sier Karlsen.

    En tablet-pc er laget slik at man kan skrive direkte på et felt på skjermen, slik man signerer i banken. En ulempe er at Windows-programvarene som ligger i bunnen, foreløpig ikke har gjenning for norsk håndskrift. Man må klare seg uten æ,ø og å og norsk ordliste/skriveforslag.

     - Vi har derfor brukt tastaturet på skjermen (med æ,ø og å) og har etter hvert klart å få opp en helt akseptabel skrivehastighet med denne løsningen, men det krever litt tilvenning og at man bruker den fast. Gjenkjenning av norsk håndskrift kommer ifølge Microsoft på Windows 7,0 i 2009-2010.

    - Det flotteste er at vi kan bruke denne løsningen med Bibliofil."WOW-faktoren" er også viktig. Mange lånere har aldri sett noe slikt før, og er imponerte over hvor oppdater biblioteket er på teknologifronten. Alt i alt håper vi at dette vil gi bedre service til brukerne våre, og lette det daglige arbeidet for de ansatte.

Energilab

Bibliteksjefen kan ikke dy seg når jeg spør om han kan fortelle om devotek lab. Da brer det seg et lurt smil i skjegget:

    - For noen blir biblioteket liksom et læringssenter bare man bytter ut noen bøker med PCer. Men det handler ofte bare om å sette et nytt skilt på døra. Et læringssenter er noe mer.

    Og det er nettopp det devotek lab er, og ikke bare en avdeling i biblioteket. Det er et vitensenter etter samme modell som Teknoteket ved Norsk Teknisk Museum eller Eksperimentarium i København - selvsagt i en langt mindre målestokk.

    - devotek lab begynte som en liten satsing på teknisk lego i biblioteket. Dette viste seg å være veldig populært, og med den høye teknologitettheten som finnes i Kongsberg-området, dukket ideen opp om å utvide aktiviteten til et eget lite Vitensenter, sier Karlsen.

    Men slikt koster penger, og det ville ikke vært mulig å få det til over bibliotekets budsjett alene. Det måtte derfor eksterne midler til. I dag har senteret flere samarbeidspartnere, som bidrar med penger og utstyr.

    Første stopp på vår guidede tur rundt i devotek lab er i Energilab. Her er stedet hvor ungdom kan utforske energiens mysterier. Her kan du gjøre forsøk i vindtunnel, lage hydrogen ved elektrolyse av vann, bygge elektriske strømkretser med lys og lyd.

    - Vi fokuserer på ulike energikilder, særlig fornybar energi, sier Hilde Johnsen som leder Energilab og viser fram en masse pedagogisk utstyr som skolene ikke lenger har råd til å kjøpe inn. - Samarbeidet med skolene i regionen er veldig viktig, og vi er et godt supplement til den tradisjonelle skoleundervisningen.

Teknolab 

Neste stopp er Teknolab, hvor det hele startet i 2002 med teknisk lego.

    - Her bygger vi med teknisk lego, programmerer roboter og gjør 3D-design og masse annet, forteller Berit Knutsen som har ansvaret for disse aktivitetene. Hun tar oss bort til en 3D-printer som rett og slett skriver ut designede gjenstander som gipsavstøpninger. - En ting er å se tegningen på en dataskjerm, men langt mer spennende blir det når du kan "skrive ut" den fysiske tingen, enten det er en kopp eller en terning.

    I tillegg til disse to faste avdelingen begynte vitensenteret høsten 2007 å arrangere egne forskerkurs, hvor barn i alderen 10-13 år kan boltre seg som ekte forskere.

    - Hva vil du si til kolleger rundt i bibliotekene som får lyst til å dra i gang et vitensenter?

    - Da sier jeg kort og godt: Ring til meg, så tar vi en prat, svarer biblioteksjef Geirr Karlsen.

- Odd Letnes