Karen kan ikke får rost Østfoldbibliotekene nok. For et lite bibliotek
- et typisk "one man band" - er det viktig å ha et nettverk som kan styrke
tilbudet til brukerne.
Av Odd Letnes, red.
Karen kan ikke får rost Østfoldbibliotekene nok. For et lite bibliotek - et typisk "one man band" - er det viktig å ha et nettverk som kan styrke tilbudet til brukerne.
Av Odd Letnes, red.
Alle er på fornavn med
biblioteksjefen på Hvaler. Karen Elisabeth Hagen er bare Karen, og hun vil ikke bli kalt annet.
Den junidagen Bok og Bibliotek er på besøk, bærer tydelig preg av "stille før turistsesongen-stemning. Vi får nesten drikke kaffen uforstyrret. Men bare nesten. For innimellom stikker en sommerkledd bruker innom. Og alle sier det samme - til meg: Skal du skrive om biblioteket? Da må du skrive at Karen er en fantastisk flott bibliotekar. Hun er alltid så bli og serviceinnstilt.
- Jeg kjenner lånerne her, sier Karen. - Det er en fordel. Da er et lett å danne seg en mening om hva jeg bør kjøpe inn. Du skulle forresten ha vært her på tirsdag. Da myldret det av lånere her selv om det var 25 grader og sol ute.
Karen er gjestmildheten selv, og det er ikke vanskelig å forstå at hun er godt likt blant brukerne. Men på ett område må hun være streng. For med et bokbudsjett på 100 000 kroner og et tidsskriftbudsjett på 10 000 er det viktig å tenke nøye gjennom hvert innkjøp. Hun kjøper for eksempel bare et eksemplar av hver bok, uansett om det er bestselgere. Hun har ikke råd til å la bøkene bli hyllevarmere etter et år.
- Hvis det er lang venteliste på en bok, bruker jeg gjerne fellessøket i Østfoldbibliotekene og sjekker om boka er ledig ved et annet bibliotek i fylket. I så fall bestiller jeg den og får den med bibliotektransporten i løpet av toppen en uke.
- Du er fornøyd med fellessøket?
- Å ja, men Hvaler bibliotek er foreløpig ikke synlig der. For å bli medlem av det, skal IT-avdelingen i kommunen ha 13 000 kroner for å gjøre jobben, pluss et mindre beløp per år, og det er mye for et lite bibliotek som dette.
Oppsøkende bibliotekar
En gang i måneden er Karen oppsøkende bibliotekar. Bakgrunnen for det går noen år tilbake Biblioteket leide da egen buss fra Fredrikstad Bilruter to ganger i måneden, som kjørte rundt og plukket opp folk etter en bestemt rute. Da det kun var noen få som brukte tilbudet, ble det for dyrt, og biblioteket sa opp avtalen.
Samtidig hadde det begynt å gå en minibuss rundt i kommunen, og denne klaffet med åpningstidene på onsdager. En gruppe eldre, trofaste bibliotekdamer hadde begynt å ta denne, men de ble etter hvert dårlige til beins og skrantende helse. Dermed begynte Karen å kjøre hjem til dem.
- En gang i måneden reiser jeg nå ut til de damene og tar med et par bæreposer bøker som jeg tror skulle passe for dem. Så drikker vi kaffe og prater og jeg tar med meg de ferdigleste bøkene tilbake.
Karen overtok jobben fast for tre år siden og er nå i full gang med å sette sitt preg på biblioteket, hun kasserer og ominnreder og gjør det mer tiltalende for publikum. Under det hele ligger, selvsagt, et ønske fra kommunen om å få opp utlånstallet.
- Jeg kasserer med hard hånd, selv om det ikke alltid er lett, sier hun. - Hovedregelen er at bøker som ikke har vært utlånt de siste fem årene, så fremt det ikke er klassikere, går rett ut. Men jeg kaster ikke. De legges til salg eller jeg gir dem bort til skolen og andre institusjoner. Bildebøker, for eksempel, går gjerne til helsekontoret, slik at barn og foreldre har noe å bla i på venteværelset.
Utradisjonelle kroker
I tillegg til å gjøre det luftigere på hyllene og ommøblere, er Karen i gang med å innrede en "maritim krok". Med sin beliggenhet på havna i Skjærhalden, med havgapet som nærmeste nabo, skulle alt ligge til rette for å få båtfolk på besøk. Her ser hun for seg at de kan bla i kart, lese om båter og sjømannskap og så videre.
Og Karen er ikke den som går av veien for å tenke utradisjonelt: Rektor ved Kulturskolen på Hvaler, Knut Knutsen, som holder til på kulturkontoret i etasjen under, er autorisert sensor i båtførerprøven.
- Dermed kan brukerne sitte i biblioteket og lese og forberede seg til eksamen, og når tiden er moden kan de avlegge prøven her i selve biblioteket.
Nå blir Karen litt lur i blikket og tar sats.
- Jeg lurer på om jeg også skal lage "Karens rød krok", sier hun og ler. - Her kan jeg samle de litt "vovede" bøkene som folk ofte vil lese, men som det ikke er så lett å spørre etter. Det er mange som kommer til meg med litt sjenert blikk og spør om jeg har "den der "Frognerfi...-boka".
Bok og Biblioteks utsendte ler og skjønner poenget. Det med å kalle en spade for en spade, er ikke alltid lett, enten man er politiker eller låner.
- Hva tror du folk vil si? spør hun.
- Jeg tror det blir en populær krok, svarer jeg.
Andre aktiviteter
Biblioteket holder til i gamle sjarmerende lokaler med sjel og tradisjon i vegger, tak og reisverk av massivt tømmer. Bygningen er det gamle kornlageret fra like etter første verdenskrig.
- Men det er unektelig mange bøker og lite elektronikk her?
- Det er bøker det går i, sier Karen. - Vi har en publikums-PC og den brukes iblant. Men vi har til gjengjeld trådløst nettverk, så det hender iblant at folk tar med seg sin bærbare PC og sitter her og jobber i stedet for hjemme.
- I fjor var det to personer her som var ansatt på Universitetet i Oslo. Om sommeren satt de her og jobbet i stedet for å kaste bort reisetid inn til Oslo. Om sommeren ser vi ofte at hyttefolket og båtfolket kommer innom for å sjekke mailer eller betale regninger.
Men Karen skulle gjerne ha utvidet bibliotekets tilbud, særlig når det gjelder kulturaktiviteter. Det hender vi har utstillinger av lokale kunstnere eller litteraturarrangementer. Blant annet har vi lesevake for ungdom, hvor ungdom overnatter i biblioteket og utforsker bokhyllene.
- Vi har også et lokale i etasjen over som egner seg godt til forskjellige arrangementer, som for eksempel konserter, opplesninger og skuespill. Med kommunens kulturkontor i første etasje, biblioteket i annen etasje og et fleksibelt selskapslokale i tredje, ligger alt til rette for at vi kan bli et levende kultursentrum i kommunen, sier Karen.
Det er det ikke vanskelig å være enig i!
