-
Digitalisering skal bli dagligdags for oss alle i ABM-sektoren, og målet er at
innbyggerne skal få mye bedre tilgang til institusjonenes kilder enn det de har
i dag.
Tidligere i høst holdt ABM-utvalget i Trøndelag et møte i Trondheim, hvor hovedinnholdet var en innledning om digitale ABM-strategier ved avd.dir. Gunnar Urtegaard i ABM-utvikling.
- Av Kristin Storvig, fylkesbiblioteksjef, Nord-Trøndelag
-
Digitalisering skal bli dagligdags for oss alle i ABM-sektoren, og målet er at
innbyggerne skal få mye bedre tilgang til institusjonenes kilder enn det de har
i dag.
I slutten av august 2008 holdt ABM-utvalget i Trøndelag et møte i Trondheim, hvor hovedinnholdet var en innledning om digitale ABM-strategier ved avd.dir. Gunnar Urtegaard i ABM-utvikling.
Han utfordret ABM-sektoren i Trøndelag til å bidra i den nasjonale dugnaden som må til for at et ABM-samsøk for hele landet skal kunne realiseres. Han viste til utviklingen ellers i Europa, og spesielt EU-satsingen "Europeana local", som skal presenteres på ABM-konferansen i Oslo 17. november.
Sogn og Fjordane har en sentral rolle i Europeana local, og er et foregangsfylke i Norge når det gjelder ABM-samsøk. Denne satsingen har vært ledet av Urtegård, og han har nå tatt med erfaringene inn i ABM-utvikling, og forklarte på møtet hvordan samsøket i Sogn og Fjordane fungerer. Med ett søk kan en få opp både arkivmateriale, bilde/beskrivelse av museumsgjenstander, artikler, og referanser til bøker, filmer og musikk innen samme tema.
- Vi må snakke om digitalisering, sa Urtegaard, - i lunsjer, på møter og i julebord. Målet er at innbyggerne skal få mye bedre tilgang til institusjonenes kilder enn det som er tilfelle i dag.
Utfordringen er spesielt stor for de museer og arkiv som ennå ikke har automatisert sine kataloger. Det kom imidlertid fram på møtet at det også kan være en fordel å ikke ha kommet så langt - da slipper en noen teknologiske omveier!
Med den nyopprettede Trøndelagsbasen og Primus sin web-versjon, er det godt lagt til rette for at museene skal bli tilgjengelige i et ABM-søk, men det krever en betydelig jobb for å få materialet ved det enkelte museum registrert.
I regi av ABM-satsing 2014 i Sør-Trøndelag settes det i gang et arbeid for at det trønderske arkivmaterialet skal bli digitalisert og gjort søkbart. Den største arkivutfordringen i Nord-Trøndelag knytter seg til den store mengden privatarkiv som skal tas vare på og etter hvert formidles.
Bibliotekene i Trøndelag er i stor grad beredt til å bidra med sine katalogdata inn i en ABM-søkemotor. Det er gjort et løft i forbindelse med prosjektet Namdalsbibliotekene og ved etableringen av Trøndelagssøk. Nå er alle folkebibliotek og høgskolebibliotek på plass med sine baser i Trøndelagssøk, og det er mulig å søke på tvers i en samlet bok- og mediemasse.
I Sogn og Fjordane er det regionale kulturnettet portal for ABM-samsøk, det vil være naturlig å se på muligheten for en lignende løsning også innenfor Kulturnett Trøndelag.
Bibliotekenes Trøndelagssøk og museenes Trøndelagsbase er unge tjenester, men noen erfaringer er vi i ferd med å gjøre oss. Det viser seg at store variasjoner i katalogiseringsstandard og emneordsbruk skaper problemer.
- Et eksempel er sørsamisk som emneord: Det har en viktig geografisk kontekst, og gir en rekke treff hos Rørosmuseet, mens f.eks. Norsk Folkemuseum kun bruker begrepet samisk i emneordslisten, og det blir dermed vanskelig å gjøre mer detaljerte søk direkte i sørsamiske, sa Odd Sletten, som er assisterende direktør ved Rørosmuseet. - Det å ta i bruk samsøk betyr at våre data kommer inn i en ny kontekst - og nye utfordringer dukker opp.
- En av konklusjonene etter møtet i Trondheim ble derfor at den nasjonale digitaliseringsdugnaden også må handle om tiltak for å kvalitetssikre registreringen og gjenfinningsmulighetene.
- Av Kristin Storvig, fylkesbiblioteksjef, Nord-Trøndelag
