Biblioteket er mer enn bøker og PCer. Det er også et sjekkested.
- Av Eldri H. Fagerlund, frilansjournalist
Biblioteket er mer enn bøker og PCer. Det er også et sjekkested.
Alle kommuner i Norge har et
bibliotek. Mitt var i hjembyen Fredrikstad. Året er 1970. Jeg er 14 år og har
nettopp lest ferdig Erich Maria Remarques "Tre kamerater" som er oversatt til
norsk. Mine foreldre har meldt seg inn i Den Norske Bokklubben, og jeg jubler
over å få tilgang på annen litteratur enn Bobsybarna, Mette - Marit og Frøken
Detektiv. For ikke å glemme Pollyann-jenta, som jeg gjorde intense forsøk på å
etterligne og etterleve, inntil jeg innså at det ble for krevende. Bokklubben
åpnet dermed døren inn til den voksne verden, til "røynda".
Selv om jeg kjente til biblioteket gjennom filialen på Lisleby, kunne den ikke måle seg med et besøk på hovedbiblioteket i Fredrikstad sentrum. Ett av de store høydepunktene i oppveksten var å snuse i hyllene på hovedbiblioteket, gå stille gjennom de høye, brune bokhyllene. Myse og snuse. Jeg visste ikke akkurat hva jeg var ute etter, men fant det likevel alltid. Slik ble jeg kjent med klassikere som for eksempel Per Lagerquist, Charles Dickens, Marcel Proust, Walt Withman, Oscar Wilde, August Strindberg og senere Tove Ditlevsen. For å nevne noen.
I tillegg til å snuse etter ord som kunne fortelle meg noe, og som jeg kunne viderefortelle til andre, snuste jeg også etter gutter. Biblioteket i Fredrikstad på 70-tallet var også et sted der man kunne nærme seg det motsatte kjønn på en litt fordekt måte. En distansert sjekking, så å si. Helt i tråd med en slags litterære innadvendthet.
Ikke sex-orgier
Fredrikstad bibliotek var på den tiden ett av to alternative møteplasser for ungdom: Den andre var "Krabba" eller Krabseth konditori i Nygårdsgaten, som er byens hovedgate. Spenningen ved å åpne den mørke, store og tunge eikedøra inn til biblioteket var enorm. Litteratur og gutter. Biblioteket og gutter.
Det var stort sett det som var hovedtema i mitt og mine venninners hoder etter at puberteten hadde inntrådt. Er Bob Hope der i dag tro? Min venninne Merete var nærmest på bristepunktet ved at hun kanskje fikk et glimt av gutten med kallenavnet Bob Hope, som egentlig betydde No Hope, fordi han var så utilgjengelig. Selv så jeg etter Olav, en i samme gjeng. Alltid på avstand. Jeg vil påstå at lesesalene på landets bibliotek er like mye fylt av seksuelle spenninger som henrykkelser ved kildegranskning. Den dag i dag griner jeg nesten når jeg går inn på biblioteket i hjembyen.
Rett før jul var jeg i Fredrikstad igjen. Naturligvis gikk jeg på biblioteket. Inngangshallen har for lengst sluttet å være kombinert pause- og røykerom, i dag er det et slags servicekontor for bibliotektjenester. Greitt nok, hyggelige fjes. Men selvsagt ikke som det var.
Jeg forsøker å finne lesesalen, men finner den ikke. Derimot finner jeg en rekke med pc der det sitter folk og leser på skjerm. Jeg går bort til veiledningen inne på biblioteket og presenterer meg selv og at forteller at jeg skal skrive litt om ungdom og bibliotekvaner, med fokus på biblioteket som "sjekkeplass". Etter å ha forklart at jeg med "sjekking" mener avstandsinteresse, og ikke sex-orgier, forstår bibliotekaren mer velvillig hva jeg mener. Hun viser meg til ungdomsavdelingen, for der jobber det en dame som også har benyttet biblioteket i hele sin ungdomstid.
Fristed for ungdom
Jeg går opp steintrappen til andre etasje. Siri Kolle er bibliotekar og får en gjenkjennende gnist i øynene når vi snakker om bibliotek og kjærlighet.
- Jeg forstår hva du snakker om sier hun og forteller at hun nærmest bodde på biblioteket i oppveksten. - I min familie hadde vi ikke hvert vårt rom, så biblioteket ble et fristed, et sted å være, ved siden av å låne bøker. Siri Kolle mener at biblioteket fortsatt fungerer som et fristed for mange ungdommer.
- Hit kommer ungdommer som for eksempel ikke får lov til å komme i kontakt med motsatt kjønn. Her kan de bruke pc som de vil, og treffe andre uten at de trenger tillatelse. Jenter bruker mye tid til å chatte på nettet. De kommer ofte i store grupper og slår seg ned, på den måten er også bruk av pc sosialt.
- I dag har vi dessuten fått mye bra litteratur som er skrevet spesielt for ungdom. Denne litteraturen fyller det tomrommet som var mellom barnelitteratur og voksenlitteratur. Og I min ungdom var det en brå overgang fra Frøken Detektiv til den såkalte voksne litteratur som vi ofte forbandt med klassikerne.
Biblioteket har aldri hatt så mange ungdommer som bruker biblioteket på en eller annen måte som nå. Siri Kolle vet ikke helt om vi trenger lesesalene i dag. - Men de hører liksom med til et bibliotek, sier hun.
Fant kjæresten
Linda Ekvik er 21 år og sitter foran en pc på Fredrikstad bibliotek. Hun går på lærerskolen i Halden og bruker mye tid på biblioteket.
- Biblioteket er et viktig sted. Det har så mange ressurser som er gratis og tilgjengelige for alle. Alt er servert på sølvfat, sier hun og fortsetter:
- Her kan du lytte til musikk, låne filmer, bruke pc, hente fram kilder fra middelalderen om du trenger det. Jeg hadde ikke klart meg uten et bibliotek.
Men hun smiler bredt når jeg spør om biblioteket også kan være et sjekkested.
- Faktisk traff jeg kjæresten min her. Han er utlending og kommer fra et ikke-europeisk land. Det begynte med at jeg hjalp ham litt med norsklekser her på biblioteket. Siden ble vi kjærester.
Linda blir borte noen minutter for å høre om kjæresten synes det er ok å bli avbildet sammen med henne. Han kommer, og vi får ta et foto. Og jeg tenker i mitt stille sinn: Det er bare lesesalen og røykeloven som har forandret biblioteket. Alt det andre er her. Fremdeles, tenker jeg, og kjenner at jeg blir glad.
- Av Eldri H. Fagerlund, frilansjournalist
