Suksessen til Litteraturhuset i Oslo (bildet), frister andre byer.
Stavanger er
en av dem. Der ønsker man å ha biblioteket med på laget.
Men huset skal
ikke bli noen kopi av Litteraturhuset i hovestaden, mener kulturhussjef
Marit Egaas.
Av frilansjournalist Kjetil S. Grønnestad
Suksessen til Litteraturhuset i Oslo, frister andre byer. Stavanger er
en av dem. Der ønsker man å ha biblioteket med på laget.
Men huset skal ikke bli noen kopi av Litteraturhuset i hovestaden, mener kulturhussjef Marit Egaas (bildet).
Av frilansjournalist Kjetil S. Grønnestad
Lista over steder som ønsker litteraturhus, begynner å bli lang. Blant aspirantene finner vi både Bergen, Trondheim, Tromsø, Grimstad, Skedsmo, Odda og Bryne. I Stavanger er planene kommet langt.
- Vi er i gang med 1. fase i realiseringen av et litteraturhus i Stavanger, bekrefter Marit Egaas, kulturhussjef for Stavanger kulturhus, Sølvberget, der biblioteket holder til. En treårig prosjektlederstilling for "tidligfase" ble utlyst i januar i år.
Startet med Kielland. Forut for idéen om litteraturhus, er den årelange diskusjonen om å bygge et Kiellandsenter i Stavanger, fortrinnsvis på tomta i Byparken der Alexander Kiellands hus en gang lå. Forprosjektet «Kiellandsenteret - Åpen Port» ble lagt fram våren 2009. Der het det: «Litteraturarven etter Kielland kan tjene som inspirator for dagens skribenter - særlig med tanke på Kiellands samfunnskritiske tilnærminger til aktuelle samfunnsspørsmål.»
Dette forprosjektet er behandlet både på Sølvberget og i Stavanger kommune. I september 2009 vedtok et enstemmig formannskap i Stavanger kommune at: «Det etableres et Kielland-senter i Stavanger som også blir litteraturhus.»
Veien mot litteraturhus er delt i to faser. - Vi er nå i 1. fase. I de neste tre årene skal vi jobbe med innholdet i litteraturhuset, hvilke samarbeidspartnere vi skal ha, finansieringen må på plass og lokaliseringen avklares, forteller Egaas. Fase to blir selve etableringen av litteraturhuset.
En treårig prosjektlederstilling ble utlyst i begynnelsen av 2010. - Prosjektlederen blir underlagt Sølvberget, så vi sitter i førersetet, smiler Egaas.
- Det er viktig å starte med diskusjonen om litteraturhusets innhold. Ikke minst i forhold til biblioteket. Hva er naturlig å ha i biblioteket og hva blir naturlig å ha i litteraturhuset. Innholdet vil også virke bestemmende for hva slags lokaler litteraturhuset trenger.
Egaas understreker at lavterskeltilbudene skal beholdes i biblioteket. De er nødvendige vilkår for å lykkes med moderne bibliotekdrift. Virksomheten i litteraturhuset vil nødvendigvis bli smalere. Hun forventer andre brukergrupper i litteraturhuset enn de som er hovedbrukere av biblioteket.
Ikke Oslo-kopi. Noe av suksessen i Oslo skyldes nok følelsen av å «spise kirsebær med de store», det at en kan oppleve å møte kjente forfattere og kulturpersonligheter i litteraturhuset. Stavanger, som de fleste andre steder i Norge, har ikke like mange kulturkjendiser, verken forfattere, forlagsfolk eller mediepersonligheter. - Vi kan ikke kopiere Oslos litteraturhus. Vi må bygge vårt hus på våre fortrinn, sier Egaas.
Blant pilarene hun trekker fram, er den årlige litteraturfestivalen Kapittel, og det at Stavanger er hovedkvarter for ICORN (International Cities of Refuge Network), nettverket for internasjonale fribyer for forfulgte forfattere. Stavanger var Norges første friby for forfulgte forfattere, og har så langt tatt i mot seks av dem.
Biblioteket? Men som så ofte ellers, er det ikke innholdet i litteraturhuset som preger mediene. Det gjør lokaliseringsdebatten. Mange mener litteraturhuset må inn i eget bygg. Blant dem er utflytta siddis og daglig leder av Litteraturhuset i Oslo, Aslak Sira Myhre.
- Sølvberget er en fantastisk institusjon, men arkitekturen blir helt feil for et litteraturhus. Vår erfaring er at litteraturhuset trenger lukka rom og intimitet. Sølvberget er for åpent. En får ikke den nødvendige intimiteten der. Derimot vil det være en fordel at et eventuelt litteraturhus etableres i samarbeid med biblioteket, men da utenfor Sølvberget, sier han.
Marit Egaas ønsker derimot å ha litteraturhuset på Sølvberget. - Vi har allerede i dag mye av det som kreves av et litteraturhus: Sentral plassering, arrangementslokaler og kafeer. Vi har rundt 300 arrangement i året både på dag- og kveldstid. Dessuten har huset 1,3 millioner besøkende i året, noe som utgjør et stort potensial for et litteraturhus. Det er ikke publikum i Stavanger til å fylle et litteraturhus fra morgen til kveld. Derfor er det viktig å bygge videre på det vi allerede gjør innen litteratur og litteraturformidling, sier hun.
Sølvberget? En slik løsning avhenger av kinoens behov. I dag er det 8 kinosaler på Sølvberget. Kinoen trenger flere. Det har vært planer om å bygge ny kino, men nå er det mest aktuelt å utvide innenfor Sølvbergets vegger. Da mister biblioteket magasinplass, og Norsk barnemuseum må flytte ut. Litteraturhus blir det ikke plass til.
- Hvis litteraturhuset plasseres utenfor Sølvberget, tror jeg uansett at det bør organiseres som en administrativ enhet under Sølvberget. Det vil avklares i fase 1 i prosjektet, sier hun.
Rolf Norås, kultursjef i Stavanger, ønsker også primært litteraturhus på Sølvberget, men ser at det neppe lar seg kombinere med videre utvikling av kinoen. - Mye taler for å legge litteraturhuset utenfor Sølvberget. Det går imidlertid an å se for seg en modell der et slikt hus drives av Sølvberget, sier han.
Hvorfor litteraturhus? Men det kanskje viktigste spørsmålet er: Hvorfor skal en ha litteraturhus? Er det kun fordi en ønsker å kopiere suksessen i Oslo?
- Det er et viktig spørsmål. Jeg tror ikke det er plass til veldig mange litteraturhus i Norge. Unntaket er i de større byene. På mindre steder bør kommunene bygge ut biblioteket til litteraturhus. Bibliotekene bør uansett bli mer offensive, for folk vil svært gjerne ha noe mer enn bare muligheten til å låne bøker, sier Egaas.
Ifølge henne har bibliotekene et samfunnsoppdrag. De er nasjonens hukommelse, og et sted for folkeopplysning. De skal trekke et bredt publikum, og være et godt tilbud for svakere grupper, som folk med dårlig økonomi, innvandrere, barn og unge. Grupper som neppe blir storforbrukere av et litteraturhus.
Litteraturhus har ikke dette samfunnsansvaret. Derimot kan de bli en viktig arena for den borgerlige offentligheten. - Litteraturhuset i Oslo er blitt en meningsarena. Også Stavanger trenger en slik nøytral arena for debatt. Litteratur, både skjønn- og faktalitteratur, er gode innganger til å starte debatter. Folk har behov for å høre kloke folk diskutere sammen. De trenger noe annet enn kranglingene på fjernsynet der målet kun er å vinne debattene, poengterer Egaas.
Ifølge kultursjef Rolf Norås er det bred oppslutning om litteraturhus i Stavanger: - Stavanger har de siste årene etablert seg som et knutepunkt for ytringsfrihet og litteratur. Bystyret har nettopp vedtatt en kommunedelplan for kunst og kultur som slår fast at Stavanger skal videreutvikle denne profilen.
Aslak Sira Myhre ønsker ikke å si noe om hvorvidt Stavanger skal ha et litteraturhus eller ei. Men skulle det bli etablert, tror han det er marked for et slikt hus.
- Ikke minst litteraturuka på café Sting viser at det er publikum nok til litteraturarrangement, sier han. Myhre mener Stavanger ikke må tenke for stort, men heller ikke for smått. I likhet med Marit Egaas mener han et eventuelt litteraturhus bør ha ambisjon om å bygge en offentlighet i byen.
Begge deler. Marit Egaas mener bibliotekene ikke må melde seg ut når det gjelder litteraturhus. Store byer har plass til begge.
- Det kan bli en vinn-vinn situasjon. Får vi til et godt samspill mellom biblioteket og litteraturhuset, vil det gjøre biblioteket mer synlig og trekke nye brukere. I tillegg vil et litteraturhus hele tida utfordre biblioteket, slik at begge må jobbe og forbedre seg når det gjelder å utvikle møteplasser og lage gode litteraturarrangement, sier hun.
Hun frykter ikke at litteraturhus vil ta midler fra bibliotekets budsjett, i hvert fall ikke for Stavangers del.
- Dette er et nytt tiltak som det er stor politisk vilje til å satse på. Hva som skjer hvis det blir store nedskjæringer i kommunen, vil jeg ikke spekulere på nå, sier Egaas.
