Digitale aviser i anmarsj

nb-web.jpgNorske aviser skal digitaliseres og bli tilgjengelige på biblioteket. Gamle utgaver overføres fra mikrofilm til databaser. Nye utgaver sendes til Nasjonalbiblioteket ved et enkelt tastetrykk.

 

Av Kjetil S. Grønnestad, frilansjournalist

nb-web.jpgNorske aviser skal digitaliseres og bli tilgjengelige på biblioteket. Gamle utgaver overføres fra mikrofilm til databaser. Nye utgaver sendes til Nasjonalbiblioteket ved et enkelt tastetrykk.

 

Av Kjetil S. Grønnestad, frilansjournalist

 

Rundt om i verden har flere nasjonalbibliotek satt i gang med å digitalisere sine lands aviser. Det samme skjer i Norge.- I 2006 bestemte Nasjonalbiblioteket at både aviser og bøker skal digitaliseres, forteller Svein Arne Solbakk, direktør for IKT og Digitalisering ved Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana.

     Opprinnelig inviterte Nasjonalbiblioteket Adresseavisen og Aftenposten til et pilotprosjekt om digitalisering av avisene. Adresseavisen var først ut med digital avlevering i trykkformat, men det var Aftenposten som ble den viktigste samarbeidspartneren.

     - Samarbeidet med Aftenposten var et pilotprosjekt som danner mønster for digitaliseringen av andre aviser. Arbeidet som startet i 2006, har pågått fram til nå, forteller Solbakk.

 

Søkbarhet

Når den fysiske digitaliseringen av mikrofilm er unnagjort, blir arbeidet med å oppdatere databasen med ferske aviser enkel. Nasjonalbiblioteket får tilsendt den digitale trykkversjonen direkte fra avisen via internett.

     Jens Barland, medieforsker ved institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, satt tidligere i redaksjonsledelsen i Aftenposten blant annet med ansvar for utviklingsprosjekter. - Før jeg begynte å jobbe i Aftenposten i 2005, var digitalisering av avisa blitt utredet flere ganger. Hver gang kom en fram til at dette var dyrt, sier han.

     - Nasjonalbiblioteket ønsket at pliktleveringen av aviser skulle skje digitalt i form av pdf-filer. Vi tenkte likt når det gjaldt utvikling av digitale kopier, fortsetter han.

     Barland forteller at Aftenposten og Nasjonalbiblioteket jobbet sammen for å utvikle en "norsk standard" som skulle passe begges interesser; Nasjonalbiblioteket som ønsket avisenes innhold sortert etter hele utgaver og sider, mens Aftenposten også ønsket å søke i enkeltartikler uavhengig av hvor og når sakene var trykket. - Når en søker, ønsket vi å sitte igjen kun med artikkelen en er interessert i, og ikke hele avissida, sier Barland.

 

Historisk skattkammer

- Vi sitter på en stor kulturskatt, med et enormt historisk arkiv over norsk samfunn og historie, sier Hilde Haugsgjerd, sjefredaktør i Aftenposten, når hun blir spurt om hvorfor de ønsket å digitalisere avisa.

     - Barrieren det er å oppsøke Nasjonalbiblioteket eller avishuset, forsvinner når en kan søke opp informasjonen selv, enten hjemmefra eller på biblioteket, sier hun.

     Aftenposten er så godt som fulldigitalisert. Nå er Stavanger Aftenblad neste avis ut. Deres avtale med Nasjonalbiblioteket ble undertegnet i mars. Rundt 440.000 avissider fra perioden 1953-1997 er allerede digitalisert.

     - Vi ønsker å digitalisere avisa, fordi vi vil følge med i tida. Arkivet vårt på 1 million avissider skal gjøres tilgjengelig for publikum så enkelt som mulig. Dette er viktig for lokalhistorien vår, forteller sjefsredaktør i Stavanger Aftenblad, Tom Hetland. - Vi er spente, og stolte over å være så tidlig ute, legger han til.

     Avisa har ikke hatt noe merarbeid av betydning i forbindelse med digitaliseringen.

 

Spleiselag

Dette arbeidet er ikke gratis, men med tanke på hva offentligheten får igjen, er det ingen uoverkommelig kostnad. Finansieringen av digitaliseringen av Aftenposten og Stavanger Aftenblad, har vært i form av spleiselag. Nasjonalbiblioteket har stått for 50% av kostnadene, mens avisene stod for de resterende 50% hver.

     - I 2009 brukte vi omtrent 4 millioner kroner på dette. Av det betalte Nasjonalbiblioteket 2 millioner kroner. Vi regner med at kostnadene blir omtrent det samme i 2010, sier Solbakk.

     Han legger til at i noen tilfeller må man digitalisere direkte fra originalavisene. Det gjør Nasjonalbiblioteket selv. Det skjer når mikrofilmen er for dårlig for digitalisering. Det ble også gjort for A-magasinet, både for å få med farger og fordi den har mye høyere trykkvalitet enn vanlige avissider. Dessuten digitaliserer Nasjonalbiblioteket alle nye avisutgivelser siden 2008 direkte fra original. Hvis disse interne kostnadene tas med i regnestykket, passerer totalkostnaden 5 millioner kroner per år.

 

Betaling

Digitaliseringen gjør at publikum får tilgang til enorme mengder informasjon. Ifølge avtalen mellom Nasjonalbiblioteket og avisene, blir dette gratis tilgjengelig på biblioteket. Avisene blir søkbare på alle norske bibliotek. Den som vil søke opp artikler i Stavanger Aftenblad skal dermed kunne gjøre det like enkelt på biblioteket i Grong som i Stavanger.

     - Med tida regner vi med å kunne tilby aviser som ikke er mer enn noen dager gamle, legger Solbakk til.

     Det blir også søkemuligheter på nettsidene til de enkelte avisene, men neppe gratis. Både Aftenposten og Stavanger Aftenblad har planer om kommersiell bruk av digitaliseringen av sine gamle avisutgaver.

     De digitale utgavene av Aftenposten og Stavanger Aftenblad skal bli tilgjengelige for publikumssøk i bibliotekene i løpet av sommeren.

 

Gleder seg

Carolyn Fjeld, bibliotekar ved kultur- og faktabiblioteket på biblioteket i Stavanger, har store forventninger til de digitale avisene. - Vi har stor etterspørsel etter mikrofilmutgavene av avisene. Digitaliserte utgaver blir mer publikumsvennlig, og mye mer praktisk, smiler hun.

     Bruk av mikrofilm kan være plundrete, kvaliteten kan være dårlig og det finnes ingen søkemuligheter. - Bare det å få søkemuligheter er fantastisk. For eksempel har vi en person inne nå som leter etter informasjon om Siddishallen. I dag må han gå gjennom hver enkelt avis, mens han i fremtiden kan bruke søkemulighetene og få fram informasjonen med en gang, sier hun.

     Hun er fornøyd med at Nasjonalbiblioteket har sikret norske bibliotek muligheten til å tilby de digitale avisene. Hun regner også med at dette vil føre til mindre arbeid for bibliotekarene, siden det ikke lenger blir behov for å registrere inn mikrofilm, eller etterbestille når de forsvinner eller blir slitt.

     Fjeld regner med at dette blir et populært tilbud for både slektsforskere og bygdebokforfattere. - Han vi har inne nå, som samler inn fakta for å skrive historien til en lokal idrettsforening, er et godt eksempel på en slik bruker, sier hun.

     I dag kan publikum i Stavanger bruke to mikrofilmleseapparater og et mikrofichapparat når de skal lese gamle aviser. I fremtiden skal disse avisene kunne leses via de mange publikumspc-ene i biblioteklokalene.

 

I mål om 20 år

Digitaliseringen er kommet i gang, men det vil ta tid før arbeidet er ferdig. Solbakk har en framtidshorisont på rundt 20 år før de er kommet i mål.

     Mange aviser har oppstått og deretter gått til grunne. Noen har gått inn i eksisterende aviser. Andre har skiftet navn. Disse blir fanget opp når dagens versjon av avisa digitaliseres. Nedlagte aviser, også de som ikke fikk noe langt avisliv, skal digitaliseres.

     - Men vi må prioritere. Vi tar de viktigste først. Dette er en gradvis prosess. Først vil vi fokusere på de store avisene. Deretter på regionalavisene. Publikum må ikke forvente at alt er på nett med en gang. Når alle aviser er digitalisert, regner vi med at det vil omfatte så mye som 70 millioner avissider, avslutter Solbakk.

 

- - - -

 

Tysk samarbeid

Det krever mye arbeid når de enorme mengdene med avissider på mikrofilm skal digitaliseres. Dette arbeidet administreres av Nasjonalbiblioteket. Mye av det praktiske arbeidet med digitaliseringen er delegert til det tyske firmaet Content Conversion Spesialists (CCS) i Hamburg. CCS benyttet firma i Romania og India til manuelt arbeid med kvalitetssjekking av ocr-behandling og analysen av innholdet på avissidene. - De kunne gjøre dette til en helt annen pris enn vi har mulighet til hjemme, sier Solbakk.